I dagliglivet blir vi mer og mer avhengig av å se godt.

For 15–20 år tilbake kunne vi kjøpe billetter i en skranke, av en person. I dag er både skranken og billettselgeren borte.

- Nå må jeg kjøpe billetten på telefonen min, på nettbrettet, eller på en automat på stasjonen. Og hvis jeg ser dårlig, kan selv et lite billettkjøp bli en stor utfordring, sier Hans Torvald Haugo som har jobbet som optiker i Tønsberg i 16 år. I de siste årene har han vært generalsekretær og fagsjef for Norges Optikerforbund.

Han er opptatt av at vi må ta øyehelsen på alvor.

- Den dagen jeg blir en gammel mann, vil vi være så mange gamle at det ikke er plass til meg på aldershjem. Smartteknologien vil være min hjemmehjelper. Kommunen vil utstyre meg med en iPad, og hver morgen må jeg melde fra til en sentral om hvordan det står til. Jeg vil trykke grønt, hvis alt er OK, gult hvis jeg ønsker at sykepleier ringer meg i løpet av dagen, eller rødt for KOM NÅ. Samfunnet blir mer visuelt utfordrende, og derfor er det ekstra viktig at vi tar vare på øyehelsen vår, sier Haugo.

Synet kan lure deg

Vi må skille mellom to begreper, syn og øyehelse. Du kan bli lurt av ditt gode syn til å tro at alt er i orden. For du kan se bra, og likevel ha dårlig øyehelse.

Det er viktig å vite at en undersøkelse av øyet handler om mer enn styrken på brilleglassene dine, eller en vurdering om du trenger briller.

En undersøkelse av øyehelsen forteller så mye mer, for det er jo slik at vi ikke ser med øyet, men med hjernen. Derfor er vi helt avhengige av at signalene går uhindret gjennom øyet til hjernen, gjennom et finmasket nett av ørsmå nerver og blodårer i øyet.

Syn etter slag

16 000 nordmenn rammes av slag hvert år. Halvparten av dem får synsproblemer i ettertid, og mange merker det ikke selv.

Vær obs hvis du dulter bort i dørkarmer, får problemer med å sette sammen bokstaver til ord, eller at ansiktet  til mennesker du kjenner godt ser annerledes ut.

Alt du ikke ser

Optikeren avdekker om det er forkalkninger, om noe ligger i klem, eller om du har andre sykdomstilstander.

- La oss si du har en føner som du etter bruk alltid røsker ut av støpselet. Da vil de små ledningene i festet bli slarkete etter hvert. Men siden apparatet virker, vil du tro at alt er i orden, sier Haugo.

Det er her optikerne kommer inn. De undersøker blant annet alt det du ikke ser.

Øyehelsen forteller også mye om hvordan det står til i resten av kroppen. Har du sirkulasjonssvikt i øyet, har du mest sannsynlig sirkulasjonssvikt andre steder i kroppen.

Etter fylte 70 år øker sjansene for øyesykdom. Det er mange eksempler på at diabetes og hjerte- og karsykdommer har blitt oppdaget hos optikeren.

Sjekk deg jevnlig

- Det er viktig å undersøke synet regelmessig, sier optiker Vibeke Sundling. Hun har en doktorgrad innen helsetjenesteforskning om diabetikeres øyehelse og er førsteamanuensis ved Høgskolen i Sørøst-Norge som utdanner optikere i Norge. I tillegg er hun studieleder for master-, etter- og videreutdanningene ved Institutt for optometri og synsvitenskap.

Sundling mener at etter fylte 55 år bør du undersøke synet hvert annet år. Det er viktig å forebygge unødig synsnedsettelse, fordi nedsatt syn øker risiko for fall, isolasjon og depresjon.

Hvis du har en synshemming som gjør at du ikke klarer deg i butikken, eller har problemer med å ta buss eller tog, er det naturlig å trekke seg unna og bli isolert. Et godt syn er viktig for psykisk helse og livskvalitet.

Veldig mange tilstander kan behandles hvis de oppdages tidlig, og der synet har blitt skadet, kan optikeren gi forslag til hjelpemidler som hjelper deg å utnytte maksimalt det synet du har.

Sundling har gjort en undersøkelse av 65-åringer i Hedmark, som viste at én av tjue så for dårlig til at det var tilrådelig at de kjørte bil.

- Det viste seg at mange hadde feil eller for slitte briller. Men med riktig brille hadde de godt nok syn til å kjøre bil, forteller hun.

Det er også viktig at du er åpen og ærlig om du har problemer med å se, hvis du har problemer med å lese, eller ser dobbelt. Slikt må du fortelle til optikeren.

De fire mest vanlige øyesykdommene

1. Grå stær (Katarakt):

Øyets naturlige, klare linse blir mindre gjennomtrengelig for lys. Symptomer: Du vil generelt se dårligere. Noen opplever først at de har blitt nærsynte, og trenger en oppjustering av brillene. Tåkesyn og dobbeltsyn. Mange opplever at omgivelsene blir mer gråbrune og duse. Økt blending, spesielt i sterkt sollys. Denne sykdommen får vi alle, bare vi blir gamle nok. Årlig behandles ca. 40 000 for grå stær. Behandling: En enkel operasjon hvor linsen i øyet fjernes og erstattes med en linse i plast. Les mer om grå stær her.

2. Grønn stær (Glaukom):

Nerven (ledningen) fra øyet og bakover til hjernen fungerer ikke slik den skal. Viktig å diagnostisere tidlig. Skadene er uopprettelige. Symptomer: Du merker det enten ved smerter i øynene, de blir røde og hovne, lysømfintlige eller raskt tap av synet. Det kan også være en snikende prosess, og du merker ingen ting før det er for sent. Behandling: Dråper for å senke trykket. Kirurgi eller laser kan være aktuelt for å drenere og minske produksjon av væske i øyet. Tidlig undersøkelse og behandling gir gode muligheter for å redde synet. Ca. 20 000 har sykdommen, men man regner med at ytterligere 20 000 ikke er diagnostisert. Les mer om grønn stær her.

3. Makula degenerasjon (AMD):

Endringer i blodstrømmen på netthinnen. Dette er den største årsaken til varig synstap i Norge. AMD skyldes at næringsstoffer ikke transporteres godt nok til netthinnen. Sykdommen påvirker bare skarpsynet, så man risikerer ikke å bli helt blind. Mange opplever likevel at konsekvensene i dagliglivet er store. Symptomer: Det du ser på blir borte, men ser du til siden, kommer det frem. Behandling: Det skilles mellom våt og tørr AMD. Ved våt AMD får du injeksjoner inn i øyet. Sykdommen kan stoppes, men det opprinnelige synet kan sjelden gjenopprettes. Tidlig behandling er viktig for å få et godt resultat. Ved tørr AMD: Pr. i dag finnes det ingen god behandling, men det forskes intenst på dette. Les mer om amd her.

4. Øyebunnsendringer på grunn av diabetes (Diabetes retinopati):

Ved diabetes blir blodårene i kroppen skjøre og dårlige, også i øyet. De sprekker og lekker blod, og det er viktig med hyppige kontroller. Symptomer: Synsfeltutfall, sløret syn. De gradvise forandringene i øynene merkes ikke, noe som i seg selv er en risiko. Noen opplever brått tap av synet. Behandling: Det viktigste er å få selve diabetesen under kontroll. Det finnes ulike typer kirurgi, men ingen mirakelkur. Gjøres kun for å opprettholde det synet man har. Les mer om diabetes type 1 her.

(Kilde: Hans Torvald Haugo, generalsekretær og fagsjef i Norges Optikerforbund)

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!