Lupus
Sykdommen som får kroppen til å angripe seg selv
Lupus rammer kvinner ni ganger så ofte som menn.
Lupus kan ramme mange forskjellige organer, og derfor kan det være vanskelig å sette riktig diagnose.
Sykdommen er også kalt SLE (Systemisk Lupus Erythematosus) og er en alvorlig, farlig og sterkt invalidiserende sykdom, som i verste fall kan være dødelig.
- Det har heldigvis kommet behandling som hjelper lupuspasienter. Det viktigste er å oppsøke lege på så tidlig tidspunkt som mulig, forteller generalsekretær for Norsk Revmatikerforbund, Tone Granaas.
Dette kan endringene i huden være et tegn på
Overaktivt immunforsvar
- Lupus er en kronisk revmatisk bindevevssykdom som fører til betennelse i kroppen. Sykdommen er systemisk, noe som betyr at den kan angripe mange forskjellige organer, forteller Anne Britt Eide. Hun er likeperson og sekretær for Hordaland Lupusgruppe.
Dette er lupus
- Lupus, også kalt systemisk lupus erythematosus, er en autoimmun sykdom som kan ramme de fleste organsystemer i kroppen. Lupus er en kronisk sykdom, og har perioder med forbedring og forverring om hverandre.
- Symptomene er ofte vage og vekslende i starten, noe som gjør det til en vanskelig diagnose å stille. Leddsmerter og tretthet er imidlertid ofte en del av symptombildet. Lupus kan gi skade på alle organer i kroppen, samt åreforkalkning i tillegg til økt tendens til blodpropp, noe som gir økt risiko for slag.
- Sykdomsforløpet ved lupus varierer fra person til person. Noen har en mild sykdom, mens andre er kraftig rammet med alvorlige skader på indre organer. Lupus rammer kvinner ni ganger oftere enn menn.
Kilde: Helseleksikonet
Hud, ledd, cellene i blodet, nyrer og hjerte er de organene som angripes hyppigst.
- Lupus arter seg enkelt forklart slik at immunforsvaret blir overaktivt. Immunforsvaret «går amok» og angriper kroppens eget vev som om det var fremmedlegemer, og skaper på den måten betennelsestilstander. Det er en såkalt autoimmun sykdom, forklarer Eide.
Ni ganger vanligere hos kvinner enn menn
Lupus er ni ganger vanligere hos kvinner enn menn, så det blir ofte kalt en typisk «kvinnesykdom».
- Cirka 2000-3000 kvinner i Norge har denne sykdommen, forteller Eide.
Årsaken er ukjent, men mange forskere tror at arv og miljøfaktorer spiller inn.
- Tilstanden er vanligst blant kvinner som er i 20- til 40-årene, sier Eide.
Menn med lupus kan se ut til å bli oftere angrepet i nyrene enn kvinner med sykdommen, og man kan også oftere se endringer i blodbildet (hemolytisk anemi, lavere antall blodplater eller lavere antall lymfocytter) hos menn.
- Lupus arter seg nok ganske likt hos menn og kvinner. Den største forskjellen er at menn har like stor sannsynlighet til å få lupus når de er gamle som når de er unge, mens kvinner har nesten 10 ganger høyere sannsynlighet enn menn når de er i fertil alder, altså fra 16 til 35-års alder, forteller spesialist i revmatologi og overlege ved revmatologisk avdeling i Oslo universitetssykehus, Karoline Lerang.
Symptomer på lupus
Ettersom lupus kan angripe flere deler av kroppen, gir også sykdommen mange ulike symptomer. De ulike symptomene vil også som regel variere over tid.
- Sykdommen starter ofte med ganske vage symptomer som tretthet, slapphet, ledd- og muskelverk og feberfølelse, men etter noen dager eller uker kommer ofte ting som hudutslett, og da særlig det typiske «sommerfuglutslettet» i ansiktet, munnsår, hårtap, hevelser i et eller flere ledd og pusteavhengige smerter i brystkassen. Også uvelhet etter å ha vært i solen er vanlig, forteller Eide.
- Mange har til felles at sykdommen svinger med perioder med slitenhet og mer betennelse i kroppen, avløst av bedre perioder. Det mest klassiske formen for lupus er at man går fra å ha tålt solen godt, til plutselig å bli lett solbrent eller få soleksem og et karakteristisk utslett over kinnbena som kalles «sommerfuglutslett», forteller Lerang.
- Sykdommen kan være vanskelig å diagnostisere, og det kan ta lang tid, forteller Eide.
Eide forteller at ved mistanke om lupus, kan legen stille diagnosen dersom flere enn fire av disse symptomene er tilstede:
- Sommerfuglutslett i ansiktet
- Hudlupus, som er typiske forandringer i huden med flekkvise, røde utslett med avskalling
- Lysoverfølsomhet
- Sår i slimhinner
- Leddbetennelser med symptomer fra mange ledd
- Betennelse i lungehinne, hjertepose eller det innerste laget i hjertet
- Nyresykdom med påvist proteiner i urinen, eller andre typiske funn ved mikroskopi av urin
- Påvirkning av sentralnervesystemet med epilepsi eller psykiske forandringer som depresjon eller forvirring
- Påvirkning av blodet med ødeleggelse av røde blodceller og/eller blodplater, og få hvite blodceller
- Typiske antistoffer mot eget vev
- Påvisning av antistoffet ANA
Ikke all behandling passer for alle
- Sykdommen arter seg svært ulikt fra person til person, og siden den er kronisk, kan man ikke bli frisk. Men; med riktig behandling kan man leve ganske symptomfritt i perioder, forteller Eide.
- Det finnes en rekke medisiner mot lupus. I hovedsak dreier det seg om å dempe et aktivt immunforsvar som angriper egne celler. De første medisinene som ofte tas i bruk er antimalaria-medisin og kortison. Man vil helst ikke bruke mer kortison enn det som er nødvendig, ettersom høye doser vil gi problemer på sikt, forklarer Lerang.
Annen behandling vil ofte være avhengig av hvilke plager man har. Noen får cellegift, andre får andre og moderne biologiske medisiner.
Men; ikke alt passer for alle.
- Det kan av og til være en utfordring og en lang utprøving å finne behandlingen som passer for hver enkelt pasient, sier Eide.
Det vil også være viktig å unngå solbading som i mange tilfeller kan aktivisere sykdommen. Dette kan for mange også gjelde gjennom bilruter eller stuevinduet, forteller hun.
Denne saken ble første gang publisert 17/04 2017, og sist oppdatert 27/11 2018.
