Oslo 20101012 Karianne Viken fikk transplantert nye nyre pga. diabetes. Journ: Guri Haram=

SLITEN: Før hun fikk nye organer, var Karianne energiløs og mistet ofte bevisstheten. © FOTO: Svein Brimi

Oslo 20101012 Karianne Viken fikk transplantert nye nyre pga. diabetes.

AVSLO: Karianne fikk tilbud om mamma Karis nyre, men hun takket nei. Hun ville vente på en annen donor. © FOTO: Svein Brimi

Oslo 20101012 Karianne Viken fikk transplantert nye nyre pga. diabetes. Journ: Guri Haram=

STING: Karianne ble sydd igjen. Arret på magen er hun bare stolt av. - Det viser at jeg fikk en gave fra en fremmed, sier hun. © FOTO: Svein Brimi

Det er fem år siden Karianne Viken fikk beskjed om at hun måtte transplantere nye organer for å overleve. Hun har hatt diabetes type 1 siden hun var fem år gammel.

Sykdommen har vært vanskelig å kontrollere. Hun merket for eksempel ikke at hun fikk føling. Før hun visste ordet av det, kunne hun få et anfall som endte med at hun mistet bevisstheten.

Det kunne skje flere ganger daglig, eller midt på natten.

Senvirkninger

Da hun ble 25 år, begynte hun å merke senvirkninger av sykdommen. Øyeskadene kunne utbedres med laser og kontaktlinser. Verre var det at nyrene begynte å svikte. Helsen ble stadig dårligere.

Først da hun fikk beskjed om at transplantasjon var eneste måten å overleve på, tok hun nyresvikten seriøst.

- Jeg hadde ikke trodd det var så farlig, sier hun.

Del

I donorkø

Sykdommen tvang Karianne til å slutte i jobben som bestyrer for en stor barnehage med 120 barn.

Immunforsvaret hennes var så svekket at hun ble rammet av alle infeksjoner hun var i nærheten av, og da var ikke en barnehage det rette stedet å være.

Da hun ble "arbeidsledig", skaffet hun seg hunden Tjorven. Uten jobb å gå til, trengte hun selskap i hverdagen, mens hun ventet på å nå førsteplassen i donorkøen.

- Det er rart å skulle vente på at noen skal dø for at man selv skal kunne leve videre, forteller Karianne.

- Det var nervepirrende. Jeg torde nesten ikke å gå på toalettet uten å ha med telefonen.

Slitsomt

Karianne måtte gå til dialyse to ganger i uken. Da lå hun koblet til en datamaskin som pumpet blodet rundt, og renset avfallsstoffer.

Men maskinen renset også ut stoffer kroppen trenger, og det gjorde at hun hele tiden måtte ta en rekke forskjellige medisiner. I tillegg brukte hun insulinpumpe. Hun ble veldig sliten, og alt føltes som et ork.

- Det hendte til og med at jeg måtte ta en pause mens jeg dusjet, fordi det var for slitsomt, forteller hun.

Vanlige spørsmål om donasjon

Er det aldersgrense for hvem som kan bli donor?

Nei, ikke verken oppover eller nedover. I praksis vil det være en aldersgrense på 50-60 år for hjerte og lunger, men andre organer kan brukes uansett alder så lenge de er friske.

Hvor mange organer kan man donere?

Alle har sju organer som kan doneres; hjerte, to lunger, to nyrer, bukspyttkjertel og en lever.

Kan man bli donor selv om man har en sykdom?

Det er bare hiv/aids og kreft som utelukker donasjon.

Hva om man bruker medisiner?

Det går helt fint.

Hva om man røyker?

Da vil man kanskje ikke bruke lungene dine, men ellers kan organene brukes.

Kan man donere organer uten at man er død?

Det er mulig å donere en nyre når man lever. Men det må passe med blodtype og noen ganger vev.

Kan man donere organer uansett hvordan man dør?

Nei, det er kun hvis man forulykker som følge av nakke- eller hodeskader forårsaket av ulykke, hjerneblødning eller blodpropp som er aktuelle. Før det er aktuelt med donasjon blir den forulykkede erklært hjernedød med hundre prosent sikkerhet.

Får man vite hvem som får organene?

Nei, i Norge er det lovfestet at organdonsasjon er anonym. De pårørende får kun vite hvilke organer som er brukt, og om transplantasjonen har vært vellykket.

Hva betyr donasjon i forhold til begravelsen?

Ikke annet enn at donasjonen som regel betyr at utlevering av den døde blir utsatt omtrent 24 timer. Stell av den døde og begravelse blir ikke annerledes etter en donasjon.

Kilde: Stiftelsen Organdonasjon

Sa nei til mor

Kariannes mor, Kari Viken, var bekymret for datteren, og tilbød henne en av sine egne nyrer.

Men Karianne ville ikke ta imot.

- Karianne ventet jo på bukspyttkjertel også, og ville så gjerne få transplantert den samtidig. I tillegg var det presset: Skulle det gå dårlig med meg på grunn av transplantasjonen, ville hun føle skyld for det etterpå, forteller Kari.

- Hun var jo ikke på dødens rand. Hadde det vært tett innpå katastrofen, ville hun ha fått den, uansett om hun ville det eller ikke. Ja, hun skulle fått hele kroppen min, om det var det som trengtes, sier moren.

Fant en donor

En sommerkveld i fjor var Karianne på hytta sammen med foreldrene sine og en niese.

De skulle akkurat til å legge seg, da telefonen kom.

Det var overlegen ved sykehuset i Drammen som ringte, og ba henne møte opp i fjerde etasje på transplantasjon ved Rikshospitalet.

- Jeg pakket og reiste, og alle ble med inn. Det er få som får bukspyttkjertel. Jeg var heldig som fikk det, ellers ville jeg fortsatt hatt diabetes, forteller 36-åringen.

- Skaff donorkort!

Da Karianne kom til sykehuset, satt det to andre damer og ventet på transplantasjon. Karianne tror de alle fikk organer fra samme person.

Hun føler at det var en mann hun fikk organene fra, uten at hun kan forklare hvorfor.

- Niesen min sa det så godt: "Han må være en død helt." Akkurat det mener jeg også. Avgjørelsen han og de pårørende tok, har trolig reddet flere liv. Jeg oppfordrer derfor alle til å skaffe seg donorkort, og snakke med sine nærmeste om holdningene til organdonasjon. Det vil gjøre det lettere for pårørende å ta avgjørelsen om donasjon, dersom en ulykke skulle oppstå, sier hun.

Donorkort kan du skaffe deg hos Stiftelsen organdonasjon, eller på legekontoret eller apoteket.

=

GIR INFORMASJON: Hege Lundin Kuhle er daglig leder i Stiftelsen Organdonasjon.

Slik blir du donor

Skaff deg kunnskap om hva det innebærer å være donor.

Snakk med dine nærmeste om holdningen din.

Fyll ut et donorkort og oppbevar det i lommeboken din.

- Du behøver ikke å ha donorkort for å bli donor. Det aller viktigste er at du informerer dine nærmeste om at du kan tenke deg å donere organer dersom du skulle forulykke. Men hvis du har et donorkort, så vil det være til hjelp for helsepersonellet slik at de enkelt kan få tak i dine nærmeste. Og det vil være tydelig både for legen og for dine nærmeste hva holdningen din er, sier daglig leder i Stiftelsen Organdonasjon, Hege Lundin Kuhle.

Frisk av diabetes

Allerede neste morgen våknet Karianne med følelsen av å være frisk. Hun hadde ligget nesten ni timer i narkose, og hadde store sting nedover magen. En ny nyre og bukspyttkjertel var på plass.

Og best av alt: Diabetesen var borte. Nå produserer kroppen selv insulin.

I tiden med nyresvikt måtte Karianne holde seg unna en rekke matsorter, blant annet jordbær. På Rikshospitalet feiret hun med jordbær til frokost.

To dager etter operasjonen kjente hun seg så full av energi som hun ikke kunne huske å ha vært tidligere.

Allerede etter ni dager ble hun utskrevet.

Ny tid

Donoren og hun hadde vært full match. En ny tid begynte. Hjemme kunne Karianne gå i trapper uten store anstrengelser, og om vinteren kunne hun måke snø. Nyttårsaften skålte hun i champagne - uten å måtte bekymre seg for blodsukkeret.

- Skattene mine

Karianne trives med sitt nye liv. Nå kan hun gå mange turer med hunden, og hun er tilbake i jobb som leder i en barnehage.

- I dag tar jeg et par immundempende tabletter om morgenen og om kvelden, for ikke å avstøte de nye organene, og det er alt!

- Organene jeg fikk er skattene mine, og jeg vil takke de pårørende for dem. Avgjørelsen de tok, gir slike som meg en ny sjanse, sier Karianne Viken.

Les også:

Rune (54) fikk brystkreft

Sjekk om du tisser for ofte

8 tegn på at du har et helseproblem

Ulike typer diabetes

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!