Hyper

Er du manisk, eller bare litt hyper?

- Å ha for høyt tempo er i ferd med å bli et samfunnsproblem.

HYPER: Mange er ikke maniske, selv om de kan føle seg sånn, men heller litt hypre.
HYPER: Mange er ikke maniske, selv om de kan føle seg sånn, men heller litt hypre. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock.com
Sist oppdatert

I vårt moderne, hektiske samfunn er det lett å føle seg manisk. Vi løper fra det ene til det andre og kommer ofte ikke ned om kvelden. Hvordan vet du om du er manisk – eller bare gira? Og hva kan du gjøre for å roe pulsen?

Det er fort gjort å bekymre seg for om man er manisk når man løper fra det ene til det andre, panikktrener etter jobben og rydder hele huset frem til man stuper i seng. Men er du nødvendigvis manisk?

Farlig lidelse

- Å være manisk er en diagnose, sier psykolog Grethe Nordhelle.  

- Man er ikke født manisk, men disponert for det. Og så kan lidelsen utløses av ulike grunner.

Ofte går det maniske i sykluser sammen med det depressive. Det kalles å være manisk depressiv - eller bipolar. Man har både de høye, maniske toppene og de dype, depressive dalene. Begge fasene er farlige.

- I den intense, maniske fasen kan man risikere å sette seg i bilen med et lite barn og kjøre i 120 i 40-sone. Eller spille bort alle pengene sine. Et typisk tegn ved dette sykdomsbildet er at man ikke forstår at man er syk selv. Man tror det er normalt. Dermed gjør man ikke noe med det. Ofte har man ikke vilje til å gjøre noe med det heller, fordi man blir høy av den maniske fasen. Det er en rus der man føler man kan klare alt og det ikke er noen grenser. Det farlige er at nedturen alltid kommer, i verste fall med selvmordstanker, sier Nordhelle.

Bare hyper?

Mange er ikke maniske, selv om de kan føle seg sånn, men heller litt hypre.

- Noen er rett og slett mer aktive enn snittet. Andre er mer passive. Kanskje er det ”maniske” en naturlig del av temperamentet ditt? Eller det kan være noe du har blitt for å holde noe inni deg på avstand, for å slippe å kjenne inn. Dermed holder du et høyt tempo. Det tempoet er ikke direkte farlig, men det kan være skadelig for helsa, sier psykologen.

For høyt tempo

Nordhelle forteller at det nylig gikk ut en person i offentligheten og sa han følte seg for gammel for dagens tempo, selv om han var ung. I stedet for den gode gammeldagse avisen som han kunne studere i fred og ro, var det nå kortversjonen av nyhetene på telefonen som gjaldt, med glimt av pupper innimellom. Han fikk pustebesvær, hjerterytmen klarte ikke å følge med.

- Det er i ferd med å bli et samfunnsproblem. Vi har så mange baller i luften. Vi får barn, tar videreutdanninger, løper fra det ene til det andre. Så blir vi stresset, vi glemmer å kjenne etter, orker ikke kjenne etter, og så fortsetter vi med å fylle opp med noe annet.

Et resultat kan være spenningshodepine, som er den vanligste formen for hodepine.

Kan ikke være alene

Mange har også problemer med å være alene – og booker stadig avtaler med venninner.

- Å være manisk opptatt av andres selskap er ingen diagnose, men det er slitsomt og usunt for oss. Det er nemlig når vi er alene at vi virkelig kan bli kjent med vårt innerste vesen. Det skjer først når vi lytter stille innover og klarer å lukke ute all ytre støy.

Psykologen råder deg til å ta en stilleøvelse hver dag – det samme hun ber en del av sine klienter om.

- Mange av dem spør: Men er ikke det veldig skummelt, da? Jo, det kan det være, hvis du ikke er vant til det. Det er ikke bare behagelig å møte seg selv i døra. Men det er da du blir kjent med dine ekte behov, ønsker og drømmer. Det er da kreativiteten virkelig får strømme! Så tren på å gå inn i deg selv, selv om du har lopper i blodet.

Det er psykologens beste råd mot det ”maniske” som gradvis sliter deg ut.

- Du må trene på å få ned turtallet, rett og slett. Jo mer du har løpt fra deg selv, jo vanskeligere er det. Da er det mange lag å komme gjennom. Men det er ingen annen måte å gjøre det på enn å roe ned og lytte inn.

Naturens beroligende effekt

Naturen har en beroligende effekt, sier Nordhelle, og er derfor et egnet sted når man skal gå inn i seg selv.

- Gå små turer alene. Når du går på tur med pumpende musikk i ørene, eller skravler med andre, får du ikke med deg naturens helende effekt. Fuglekvitter. Bølgeskvulp. Suset i trærne. Liv og bevegelse. En vibrasjon fra jorden som senker pulsen helt naturlig, så du blir roligere og kan puste friere. Det motsatte av maniskhet. En slik tur er helt gratis og trolig noe av det beste du gjør for deg selv.

Bruker diagnostiske ord

Gestaltterapeut Bianca Schmidt sier det kan være lett å tro man er manisk, fordi man bruker diagnostiske ord i dagligtale.

- Det gjør at skillet mellom diagnose og normaltilstander hviskes ut. Du kan dermed ende opp med å bli usikker på om du har en alvorlig lidelse – for eksempel er manisk.

Men de fleste av oss er ikke maniske selv om vi lever hektiske liv. Stress er en del av hverdagen for svært mange av oss.

Schmidt sier det ikke er sunt å leve så hektisk over tid. Kroppene våre blir fulle av stresshormonet kortisol  - og for høye verdier av dette hormonet i lengre perioder gjør noe med vår totale helsetilstand.

- Vi eldes raskere, forbrenningen går ned og vi er mer tilbøyelige til å utvikle ulike sykdommer. Det betyr ikke at det er farlig å ha noen hektiske perioder! Det kan kjennes herlig å stå på hardt i en periode. Det viktige er at du har en god balanse mellom aktivitet og hvile. Begge deler er like viktig. Hva som er riktig balanse for akkurat deg må du finne ut av selv. Bruk litt tid til å bli kjent med hvordan du fungerer optimalt. Når er din energi og ditt trivselsnivå på topp? Kroppen er god til å gi riktige signaler når  du bare kjenner etter, sier Schmidt.

Denne saken ble første gang publisert 29/04 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også