En god tarmflora med gode bakterier kan gjøre underverker for magen og immunforsvaret, og kan forebygge mange sykdommer og infeksjoner.

Når de slemme bakteriene begynner å krangle, kan melkesyrebakteriene komme til unnsetning.

- Probiotiske tarmbakterier forebygger sykdom og holder oss friske, sier den engelske professoren Nigel Plummer til bladet Bedre Helse.

Plummer har brukt mesteparten av sin medisinske karriere på å forske fram LAB 4 probiotiske tarmbakterier som blant annet kjennetegnes ved at de har såkalt «human» opprinnelse, tåler mage- og gallesyre og har evnen til å kolonisere menneskelig epitel.

Forbindes med smitte

Alle vet at vi trenger et rikt sammensatt kosthold for å fungere optimalt.

Vi er godt informert om viaminer, mineraler, fettsyrer, frukt og grønt og fisk tre ganger i uken, men de færreste er klar over at vi fra tid til annen også kan trenge tilførsel av melkesyrebakterier, eller probiotiske tarmbakterier i konsentrert form.

Vi får dem i piller, kapsler, tinkturer og også tilsatt i enkelte meieriprodukter.

Vi forbinder gjerne tarmbakterier med dårlig håndhygiene, smitte, infeksjoner og sykdom. Men det er ytterst få tarmbakterier som gjør oss syke.

Probiotika og forstoppelse:

- Kostholdet påvirker både volum og fuktighet på avføring (feces), hastighet mot endetarm samt hyppighet av tømninger. For sjeldne tømninger gir forstoppelse, sier Randi Norheim, ernæringsfysiolog på Doktor Online.

Avføring er summen av ufordøyd mat samt bakterier. Det skal en viss mengde feces til for å stimulere til tømning. Er volumet for lite vil det ta lengere tid å samle opp nok avfall til at tarmen tømmes.

- Ufordøyd fiber gir volum, så spis grove kornprodukter, samt frukt og grønnsaker, sier hun.

Jo flere bakterier du har i tarmen, dess større volum på feces.

- Probiotika er mat med bakterier og prebiotika er mat for bakterier. Probiotiske bakterier finner du i for eksempel Biola og Activia. Det er gunstig å fylle på med 10 milliarder probiotiske bakterier pr dag (dvs 1 dl Biola). Når du har fått inn de probiotiske bakteriene er det fint å fore disse daglig med prebiotisk mat. Prebiotika oppmuntrer til vekst og økt aktivitet av "gode" bakterier i tarmen, derfor forsterker de effekten av probiotika. Den mest kjente prebiotika er inulin, et fiber som er vanlig i planter som artisjokker, asparges og purre. Annen prebiotisk mat er kål, tomat, løk, hvitløk og banan.

- Et høyt inntak av protein kan gi forstoppelse, særlig fordi det som regel betyr et redusert inntak av karbohydrater og dermed fiber. Er du på en lavkarbodiett bør du øke inntaket av grønnsaker nok til at du får et større volum på feces. Eldre personer med forstoppelse kan med fordel bruke mat med delvis nedbrutte aminosyrer for å unngå forstoppelse da disse absorberes lettere. Du finner delvis nedbrutte aminosyrer i for eksempel rakfisk, gammelost, surprim med byggryn (myssmørgrøt), tjukkmelk og Biola, sier Norheim.

- Vanskelig å orientere seg

- Det er blitt stadig større fokus på tarmbakterienes betydning for helsen vår og probiotika som kosttilskudd er på full fremmarsj, sier seniorforsker ved Nofima. Lars Axelsson.

Probiotika deles inn i slekt, deretter i art og så i stammer.

- I dag forskes det for å finne nye stammer og kombinasjoner av stammer som har unike egenskaper. I tillegg utvikles det stammer som er spisset inn mot spesielle behov, sier Axelsson.

Bakteriestammer patenteres av produsenten. Det vil si at bare de som fremstiller den, har lov til å dokumentere bruken. Det er svært vanskelig for en vanlig forbruker å orientere seg i denne jungelen. For å være på den helt sikre siden, må du sjekke om det ligger seriøs forskning bak enkeltproduktene.

Tarmbakterier = ikke dritt

- Det er milliarder av bakterier i tarmkanalen vår. De bidrar til å spalte maten slik at kroppen kan fordøye den på best mulig måte. De har en viktig oppgave til; de holder den dårlige bakteriefloraen i sjakk, sier Plummer.

Når de gode tarmbakteriene fester seg på tarmslimhinnen, fortrenges de «dårlige».

- I en normal fordøyelseskanal er det en kontinuerlig maktkamp mellom gode og dårlige tarmbakterier - i alle fall hvis tarmfloraen er sunn og velfungerende, sier han.

Sjekk om du trenger kosttilskudd.

Bakterieceller i flertall

Vi er langt på vei bygget opp av bakterier.

- Det finnes flere bakterieceller enn kroppsceller i oss, og flesteparten av disse sitter i fordøyelseskanalen. 70-80 prosent av immunforsvaret vårt befinner seg i tarmen, sier Plummer.

Av den grunn er det livsviktig med en bakterieflora i tarmen som fungerer.

- En svekket tarmflora kan være med på å forklare stigningen av allergier, autoimmune sykdommer og mange typer inflammatoriske sykdommer. Noe av det mest ødeleggende tarmbakteriene våre utsettes for, er bredspektret antibiotika, sier Plummer.

Tarmens verste fiende?

- Antibiotika er nødvendig mot infeksjoner og sykdom og har vært et stort medisinsk fremskritt for menneskeheten, men det har også gitt oss utfordringer, sier Plummer.

- Når vi tar antibiotika mot infeksjoner, dreper vi ikke bare de sykdomsfremkallende bakteriene. Vi tar samtidig livet av de gode bakteriene som bidrar til å holde de dårlige i sjakk, sier professoren.

- Etter en antibiotikakur kan det ta lang tid før kroppen får tilbake sin naturlige bakterieflora. I mellomtiden blir vi ofte syke på nytt og må ta nye antibiotikakurer. Den ene kuren følger den andre. Vi kommer inn i dårlige sirkler og ender med å undergrave immuniteten vår, sier Plummer.

Obs! Sjekk hvorfor du ikke bør blande alkohol og penicillin.

«Slemme» bakterier kan bli resistente og tidligere harmløse bakterier som stadig utsettes for antibiotikaangrep, utvikler nye og kanskje farlige egenskaper for å overleve.

- I dag finnes det sykdommer som antibiotika ikke lenger biter på. En type lungebetennelse er for eksempel blitt uhelbredelig, sier han.

HINDRER MAGETRØBBEL: Det er milliarder av bakterier i tarmkanalen vår. De bidrar til å spalte maten slik at kroppen kan fordøye den på best mulig måte. De har en viktig oppgave til; de holder den dårlige bakteriefloraen i sjakk. © ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock

Probiotikafakta

  • Det finnes mange ulike probiotiske stammer, og effekten til de forskjellige er langt fra kartlagt.
  • Det finnes ingen offisielle anbefalinger for inntak av probiotiske melkesyrebakterier. Én til 10 milliarder probiotiske bakterier daglig regnes likevel som tilstrekkelig.
  • Selv om studier er sprikende og mangelfulle, tyder erfaring på at probiotiske melkesyrebakterier i mange tilfeller kan brukes både forebyggende og helbredende.

(Tidsskrift for Den norske legeforening)

Finn din probiotikastamme

- Tarmfloraen er like individuell som fingeravtrykket vårt. Derfor må du kanskje prøve og feile litt før du finner probiotikaproduktet som passer best for deg, sier Axelsson.

Når vi ser på et stort antall probiotikastudier under ett (metastudie), er resultatet sprikende. Rent vitenskapelig er det vanskelig å finne noe endelig bevis på om probiotikatilskudd virker

- Samtidig viser mange enkeltstudier at noen bakteriestammer i mange tilfeller har en positiv virkning når de tilføres tarmen vår, sier Axelsson.

Verdt å prøve

- Probiotikatilskudd er absolutt verdt å prøve. Er du voksen og frisk risikerer du så å si heller ingen bivirkninger. Små barn og alvorlig syke mennesker bør kanskje være mer forsiktige, sier Axelsson.

Men det gjelder å holde tunga rett i munnen når man skal velge og vrake mellom alle tilbudene på markedet.

- Se på merkevaren og finn ut om det ligger seriøs forskning bak produktet og hvilke bakteriestammer som er brukt, råder han.

Tarmfloraen er individuell

Det finnes mange probiotiske bakteriestammer og hver stamme må studeres for seg. Bakteriefloraen i tarmene våre er dessuten høyst individuelle, og det er umulig å si hvor godt de ulike probiotikastammene vil påvirke akkurat din tarm og hvorvidt de vil kolonialisere tarmen og forandre miljøet der i positiv retning.

- Enkelte bakteriestammer er nok i utgangspunktet mer stabile enn andre. De aller fleste vil imidlertid skylles ut etter en stund slik at stadig ny tilførsel av probiotikatilskudd blir nødvendig.

Type bakteriestamme er viktigere enn antall milliarder bakterier på varedeklarasjonen, ifølge Axelsson.

- Virker ikke bakteriestammen i din tarm, kan det være så mange milliarder det vil, men skal en probiotisk stamme ha effekt må man spise opp mot en milliard bakterier hver dag, sier Axelsson.

Effektiv konservering

Før i tiden fantes det ikke probiotisk kosttilskudd i kapselform. Folk visste ikke engang at det var noe som het gode og dårlige tarmbakterier.

- Likevel har vi sannsynligvis fått i oss gode, probiotiske bakterier siden tidenes morgen. Og vi fikk disse bakteriene på kjøpet gjennom konserveringsmetodene, sier han.

Fermentering var en slik metode, og er det til dels fortsatt. Alle syrnede melkeprodukter er fermentert.

I tillegg kommer spekepølse, sauerkraut, pickles og surdeigsbrød.

- Men bakteriestammene som brukes her er først og fremst valgt ut på grunn av sine syrningsegenskaper, selv om de også kan ha probiotiske egenskaper i tillegg, understreker Axelsson.

Ikke bedre matkvalitet før

Det er mulig vi har tapt noe med moderne konserveringsmetoder som kjøl og frys og gjennom moderne matproduksjon, og at kosttilskudd med probiotiske bakterier kan kompensere litt for dette.

På den annen side er også veldig mye vunnet med moderne matproduksjon.

- Jeg har til gode å se en skikkelig vitenskapelig studie på at masseprodusert mat ødelegger tarmhelsen vår. Før i tiden døde folk tidligere og lettere og gjerne også av akutte tarmsykdommer. Nå lever vi lenger og må slite med seige livsstilsykdommer i stedet. Det betyr ikke at alt var så mye bedre før, heller ikke tarmfloraen vår, sier Lars Axelsson.

Les også:

8 råd som hindrer feriemage

Dette gjør du feil når du vasker hendene

21 tegn på at du har angst

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!