Vær obs på forandringer

Kreftforeningen anbefaler alle, både kvinner og menn, å være obs på forandringer i kroppen.

- Men vi mener ikke at det er grunn for menn til å være spesielt oppmerksom på brystene, og utføre regelemssig selvundersøkelse på lik linje som kvinner, sier spesialrådgiver i Kreftforeningen, Sidsel Sandvig.

Symptomene på brystkreft hos menn er temmelig like symptomene hos kvinner. Kul i brystet, brystvorter som trekker seg innover eller peker i en ny retning, væsking fra brystet, sår på brystet uten noen spesiell årsak eller hovne lymfeknuter under armene.

Behandlingen er også ganske lik for kvinner og menn. Som regel vil brystet bli fjernet. Er det spredning til lymfeknuter, vil de også bli tatt bort. Denne behandlingen blir ofte supplert med cellegift og strålebehandling.

For egenundersøkelse av kroppen, se Kreftforeningens nettside Sjekk egen kropp.

For mer informasjon om menn og brystkreft, se den danske kreftforeningen cancer.dk.

- Brystvorten hadde liksom vrengt seg litt innover, og hvis jeg kjente etter var det en liten kul på innsiden. Men jeg kjente ikke så mye etter, og tenkte ikke mer over det, sier Rune Martinsen fra Lørenskog utenfor Oslo.

Når kona Kjersti (48) strøk ham over brystkassen fikk hun beskjed om å ligge unna venstresiden. Den var vond og øm. Og hvis han skulle være ærlig ble det stadig litt ømmere. Og etter at han dunket brystet i bildøren ble det skikkelig vondt, og det gikk ikke over.

Var helt frisk

- Jeg var sikker på at det ikke kunne være noe alvorlig, for jeg var jo helt frisk. Ikke slapp, ingen vektreduksjon eller noen andre tegn som kunne tyde på at det var rusk i maskineriet. Jeg var i full jobb og i full vigør. Likevel tok jeg en tur innom bedriftslegen, forteller Rune.

Menn gruer seg ofte for å gå til legen, og det er minst ti grunner til at mange menn dropper legebesøket.

Legen var også sikker på at det ikke var noe å bekymre seg for. Men for sikkerhetsskyld sendte han Rune til sykehuset for å ta en vevsprøve av kulen.

Mens Rune ventet på resultatet var verken han eller kona Kjersti det minste urolig. Ikke før han ble bedt om å møte på bedriftslegens kontor. Men det fortalte han ikke til sin kone.

- Jeg skjønte at det var et dårlig tegn. Men at jeg skulle gå derfra med diagnosen brystkreft, hadde ikke vært i mine tanker. Jeg er jo mann, smiler Rune.

Klart han skulle fortelle den dårlige nyheten til kona, men han ville vente. Hun skulle nemlig på tur med jobben, og Rune ville ikke ødelegge den opplevelsen for henne.

- Ikke nok med det, da jeg kom hjem lot han meg få hvile og slappe av. Jeg var sliten etter turen, og først søndag morgen sa han de uvirkelige ordene: "Kjersti, jeg har brystkreft".

En av tre menn får kreft i løpet av livet, men de færreste får brystkreft.

Ville ikke miste ham

Rune og Kjersti hadde da vært gift i 21 år. Et varmt ekteskap preget av gjensidig respekt og dyp kjærlighet. Etter at Rune ble syk har forholdet blitt enda sterkere.

- Vi vet jo ikke hvordan det hadde vært hvis Rune ikke hadde blitt syk. Å få en kreftdiagnose er som å høre døden hviske deg i øret. Det ble veldig tydelig for meg at jeg hadde en god mann jeg ikke ville miste, sier Kjersti.

Å få en kreftdiagnose er som å høre døden hviske deg i øret

21 i året

I Norge fikk 21 menn diagnosen brystkreft i 2008.

De vanligste kreftformene for menn er:

Prostatakreft - 4168 tilfeller i 2008

Lungekreft - 1422 tilfeller i 2008

Tykktarmkreft - 1142 tilfeller i 2008

Kilde: Kreftregisteret

For Rune og Kjersti var det naturlig å være åpne om sykdommen.

Det at han hadde fått en "kvinnesykdom" gjorde dem enda sikrere på at det var viktig å være åpne. De er begge med i kor. Og den søndagen han lot bomben springe, skulle det være korøvelse.

Rune skulle ha en bærende rolle i en nært forestående forestilling, og den måtte han si fra seg. Han gikk på scenen og ba om et øyeblikks oppmerksomhet. Så sa han de uvirkelige ordene en gang til: Jeg har brystkreft!

Gråt mye

- Reaksjonen var tårer, og en uendelig støtte, forteller ekteparet.

Men å fortelle det til de to sønnene var det verste.

- Da var det vanskelig å være sterk, forteller Rune.

- Jeg var sikker på at dette skulle gå bra, men gråten fikk overtaket. Nå er vi følelsesmennesker og har aldri ment at det er galt å vise hvordan vi har det. Den første tiden gråt vi mye, minnes de.

Og sammen stålsatte de seg for det som ventet.

Ikke skikkelig syk

- Men Rune ble aldri skikkelig syk, forteller Kjersti.

- Noen dager etter operasjonen fikk han permisjon fra sykehuset og satt i salen da koret hadde forestilling. Han gikk hjem fra sykehuset etter hver cellegiftbehandling.

BRYSTKREFT: I dag er det bare et 20 cm langt arr der brystet var, som sladrer om det Rune Martinsen har vært igjennom. © Foto: Britt Krogsvold Andersen

VARMT EKTESKAP: Rune Martinsen har fått mye støtte av kona Kjersti. © Foto: Britt Krogsvold Andersen

Under operasjonen ble det oppdaget spredning til syv lymfekjertler under armen. Derfor fikk han beskjed om å være forsiktig med å bruke venstrearmen.

Han gjorde det stikk motsatte, trente den aktivt og er i dag sterkere i venstre arm enn i høyre. Han hadde strålebehandling hver dag i 24 dager, og det husker han som slitsomt. Fordi hans kreftform var hormonbasert måtte han gå fem år på østrogenbehandling.

- Siden jeg er mann ble det ingen overgangsalder på meg, flirer han lunt og legger til:

Det hjelper å krydre tilværelsen med galgenhumor. Særlig når noe er alvorlig. Og kreft er alvorlig, sier han.

I dag er det bare et 20 cm langt arr der brystet var, som sladrer om det han har vært igjennom. Han er ikke plaget med hoven arm (ødemer), eller utmattelse (fatigue). Han er frisk og tenker ikke på at han har vært syk. Men han innrømmer at det har gjort noe med innstillingen til livet:

- Livet er ingen selvfølge. Jeg vet ingenting om morgendagen. Er det noe jeg har lyst til å gjøre, så er jeg flinkere til å gjøre det nå, sier han.

Rune Martinsen jobber i Egmont Hjemmet Mortensen, som eier klikk.no.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!