Knær som knirker
Her er årsakene til knirke-knær
Knaselyd fra knærne er faktisk normalt, men noe bør du derimot være obs på.
Unngå knirke-knær
Råd fra Pernille Irgens:
- Kneet er i en litt sårbar stilling der det avhenger av bevegeligheten av hofter og bekken/rygg i den ene enden, og anklene i den andre enden. Vi anbefaler å trene musklene foran og bak på låret som er nødvendig for å holde kneet sterkt og beskyttet.
- Husk på balansen mellom de to muskelgruppene, og at ikke en del blir mye sterkere enn den andre. En slik fremgangsmåte vil ofte gi ønsket resultat.
- Pass på at du har normal og god bevegelse i anklene.
- Pass på at du har god bevegelighet i hoftene slik at du kan bøye hoftene like mye som knærne når du gjør en knebøy.
- Pass på at du har god styrke og stabilitet i hoftene. Spesielt setemuskelen, som er den viktigste muskelen i knebøy og når vi reiser og setter oss. Lær deg å bruke hoftene mer enn knærne når du beveger deg, ettersom musklene i hoftene er mye sterkere enn de lange musklene rundt knærne.
- Jobb for å vedlikeholde god styrke og utholdenhet i kjernemusklene slik at du har god støtte fra overkroppen når du beveger deg.
Det er ganske vanlig å oppleve plutselige knekk-lyder i ulike ledd i kroppen når man beveger seg. Men enkelte av oss kan oppleve at denne knekk-lyden utvikler seg til en kronisk knaselyd, da ofte i knærne.
Så hva skyldes det egentlig at knærne har begynt å knirke hver gang du går i trappetrinn, tar knebøy, setter eller reiser deg?
Vi har spurt to eksperter på området.
- Kommer med alderen
De aller fleste knær som knirker, popper eller knaser er helt normale. Jo eldre man blir, jo vanligere er det med knirking og popping, ifølge Stig Carlson, fysioterapeut ved Fysioterapeut1 AS.
- Bråkete knær som ikke gir smerter eller hevelse, er normale knær. Det at det føles ubehagelig å høre på sine bråkete knær, er ikke det samme som at knærne er skadet, sier Carlson.
Fysioterapeuten kan fortelle at på samme måte som vi opplever at utseendet vårt endres med alderen – at man etter hvert får rynker og grått hår, så skjer det en parallell endring under huden vår:
- For eksempel på skjelettet vårt og brusken som beskytter leddflatene. Det kan utvikle seg ujevnheter i leddflatene på grunn av normal eller aldersbetinget slitasje på brusken. Når du så beveger leddet, lages det lyd når disse ujevne flatene glir mot hverandre, sier Carlson, og fortsetter:
- Andre ganger kan stramme muskler og forskjellig type bindevev lage kneppelyder som også er helt normalt og ufarlig.
Pernille Irgens, kiropraktor ved Atlasklinikken i Oslo, forsker også på nakkeplager ved det Medisinske Fakultetet ved Universitetet i Oslo.
Også hun forteller at knirke-knær ofte kommer med alderen.
- Vanligvis skiller vi mellom to typer lyder. Den vanligste er forbundet med alderdom; når vi blir eldre så kan vevet som dekker knærne, kalt brusk, bli ru eller ujevn. Når vi bøyer oss eller reiser oss, kan lyder komme fra disse mer ru overflatene når de glir over hverandre, forklarer Irgens.
Vær obs på dette
Videre forklarer hun at det også kan skje ved at leddbåndene som krysser kneleddet strammes når du beveger deg og "snapper" over en leddkant som kan gi en knekkelyd.
- En tredje årsak kan være fra fettlegemet i kneet som tilpasser seg forandringer i kneet, og ved trykk som når du reiser eller setter deg, gir en knaseliknende lyd. Disse lydene kalles ofte krepitasjon og er som regel helt ufarlige. Men de kan også være tegn på slitasje eller leddgikt, sier Irgens og forklarer videre.
- Den andre lyden høres mest ut som det klassiske "klikket", som forenklet sagt forårsakes av gass som frigjøres fra væsken i kneleddet. Dette er samme lyd som skjer ved leddmanipulasjon, og kalles kavitasjon.
Ifølge forskeren kommer lyden fra slitasje oftest hver gang du beveger kneet, det samme med lyden fra stramme leddbånd.
Carlson syns det er viktig at folk vet at knirkeknær er mer normalt enn unormalt, og så lenge knirkingen ikke gir hevelser eller smerter, er det ingenting som tilsier at du skal ende opp med ødelagte knær.
- Skulle du derimot oppleve at et kne gjentatte ganger svikter - at det ikke klarer å holde kroppsvekten din, at du har sterke stikkende eller sviende smerter, at knærne låser seg ved at du for eksempel ikke klarer å strekke ut et bøyd kne, eller at kneet hovner opp, da skal du ta kontakt med en fysioterapeut eller lege for videre utredning. På det grunnlaget bør du starte med behandling og trening, sier han.
Carlson understreker at det finnes mange typer kneleddlidelser, derfor finnes det ikke én enkel måte å behandle knær på.
Les også: Slik unngår du vonde knær med riktig trening
Smerter kan bety betennelse
- Hvis det ikke er smerte samtidig med knaselyden i kneet, er det en godartet lyd og ikke noe å bekymre seg over, forsikrer Irgens.
Ufarlig at knærne knirker
- Det er hverken farlig eller uvanlig at det knaser og klikker mye i leddene, og det varierer mye fra person til person. Klikkelyden fra kavitasjon er helt ufarlig, og studier har nå vist at det ikke er noen sammenheng mellom hyppig knekking av ledd og slitasje senere i livet, forsikrer kiropraktor og forsker Pernille Irgens.
Kiropraktoren understreker likevel at dersom det er smerter relatert til lyden, kan dette bety dårlig væskemengde i leddet, slitasje fra ledd, betennelse i leddoverflatene eller liknende.
- Da er det en god idé å oppsøke kyndig helsepersonell som lege, kiropraktor, eller fysioterapeut for å få en grundig undersøkelse av problemet.
Artrose, eller leddgikt, er en nedbrytende tilstand i ledd der blant annet leddbrusken ødelegges, forklarer Irgens.
- Denne irritasjonen som kommer fra stadig bevegelse i et kne med leddgikt, fører til smerter og økende stivhet, og forkalkninger vil gjøre tilstanden verre, sier hun.
- Resultatet er at man får dårligere funksjon i dagliglivet og oftest må slutte med løping og andre aktiviteter som stresser kneet, fortsetter Irgens.
Behandling av smerte i kne
Den vanlige og smertefrie knaselyden trenger ingen behandling, ifølge Irgens. Gir lyden smerte, så avhenger behandlingen av årsaken.
- Menisken i kneet kan lage lyder når den er skadet, men nyere forskning viser nå at det er like effektivt med konservativ trening som styrker og beskytter kneet som kirurgi, og er derfor å foretrekke i første omgang, råder Irgens.
Ifølge kiropraktoren vil en kyndig terapeut sjekke hele kroppen for bevegelighet, med størst fokus på området fra korsrygg til føtter, og behandle deretter.
- Er det mye slitasje eller skade, og konservativ behandling ikke hjelper, så henvises pasienten til spesialist for kirurgisk vurdering. Lege, kiropraktor og manuellterapeut har alle henvisningsrett og kan hjelpe med dette, understreker Irgens.
- Vær aktiv
For å opprettholde en god leddhelse slik at du unngår unormalt med smerter, så må du bruke dem, oppfordrer Carlson.
- Vi vet at passivitet som stillesitting gir økt sannsynlighet for smerter i knær. Derfor er det en fordel å være aktiv, sier han.
Videre forteller fysioterapeuten om en studie som nylig ble sluppet som viser at personer som aldri har løpt før, har større sannsynlighet, 41,1 prosent, for å oppleve knesmerter enn personer som har løpt mye, 31,3 prosent.
- Folk som jogger har generelt mindre knesmerter enn personer som har en passiv livsstil. Så det at jogging gir økt forekomst av slitasje og knesmerter, er bare en myte – kanskje skapt av personer som foretrekker en passiv tilværelse?, tenker Carlson.
Denne saken ble første gang publisert 31/03 2017, og sist oppdatert 30/04 2017.