Slik blir du kvitt magefett

Derfor må du bli kvitt magefettet

Er du slank, bør du være ekstra obs.

BORT MED MAGEFETTET: Mye magefett øker risikoen for hjerteinfarkt. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox
BORT MED MAGEFETTET: Mye magefett øker risikoen for hjerteinfarkt. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox
Sist oppdatert
FARLIG MAGEFETT: Professor Jøran Hjelmesæth anbefaler at midjemålet for kvinner bør være under 80 cm.
FARLIG MAGEFETT: Professor Jøran Hjelmesæth anbefaler at midjemålet for kvinner bør være under 80 cm. Foto: Sykehuset i Vestfold

I lø­pet av et kvin­ne­liv er det van­lig å gå opp og ned i vekt, og spe­si­elt opp­le­ver man det­te ved bar­ne­føds­ler og i ti­den et­ter­på. Krop­pen end­rer seg i takt med åre­ne, og et­ter hvert som over­gangs­al­de­ren kom­mer er det fort gjort å leg­ge på seg – spe­si­elt rundt ma­gen.

Men forsk­ning vi­ser at kvin­ner må være eks­tra på vakt for det­te fet­tet. Det gir nem­lig økt ri­si­ko for hjer­te- og kar­syk­dom­mer, dia­be­tes og høyt blod­trykk.

Artikkelen er hentet fra Hjemmet uke 35/16.

Det farlige fettet

- En stør­re un­der­sø­kel­se vi­ser at det er sam­men­heng mel­lom en høy mid­je-hof­te-ra­tio og ri­si­ko for et frem­ti­dig hjer­te­in­farkt hos kvin­ner.Det­te er re­sul­ta­tet selv et­ter jus­te­ring av van­li­ge ri­si­ko­fak­to­rer, som røy­king, diabetes, blodtrykk, ko­le­ste­rol og kropps­mas­se­in­deks (KMI), sier pro­fes­sor og ho­ved­for­fat­ter bak stu­di­en, Grace Ege­land ved Folkehelseinstituttet.

Un­der­sø­kel­sen vis­te at den­ne type må­ling er mer pre­sis enn kun må­ling av KMI. Må­lin­gen har størst nyt­te hos kvin­ner un­der 60 år, si­den ald­ring er for­bun­det med end­ring i kropps­sam­men­set­ning.

- En for­kla­ring på hvor­for mage­fet­tet gir den­ne ri­si­ko­en for hjer­te­in­farkt er at det legger seg fett rundt de ind­re or­ga­ne­ne, og det­te fet­tet på­vir­ker hvor­dan or­ga­ne­ne fun­ge­rer. Men den gode ny­he­ten er at un­der­sø­kel­sen vis­te at kvin­ne­ne med stør­re hof­ter er mer be­skyt­tet mot hjer­te- og kar­syk­dom­mer, at det å ha en kvin­ne­lig form med bre­de hof­ter og sma­le­re mid­je er en be­skyt­ten­de fak­tor. Mye ty­der også på at det å ha litt fett på rum­pe og lår kan være en for­del hel­se­mes­sig, sier Ege­land.

Slan­ke i ri­si­ko­so­nen

Det er alt­så sel­ve mage­fet­tet vi skal til livs, og det er fle­re fak­to­rer som gjør at fet­tet sam­ler seg nett­opp her.

- Man kan være re­la­tivt slank, men om du har økt mage­fett har du li­ke­vel en høy­ere ri­si­ko for hjer­te­in­farkt. Både stress­hor­mo­ner og ko­le­ste­rol kan øke fed­me rundt mid­jen. Folk som har søvn­vans­ker har ofte økt kor­ti­sol, som igjen øker sann­syn­lig­he­ten for mage­fett. Hvis du har in­su­lin­pro­ble­mer, så har krop­pen gjer­ne let­te­re for å spa­re på fet­tet. Også al­ko­hol­inn­tak og suk­ker­hol­dig kost­hold øker fed­men i det­te om­rå­det, fort­set­ter pro­fes­so­ren.

Men hel­dig­vis er det også det­te fet­tet som først for­svin­ner når vi er i ak­ti­vi­tet og mis­ter vekt.

- Fy­sisk ak­ti­vi­tet er en mi­ra­ku­løs me­di­sin. Det tren­ger ikke å være tre­ning hvor du drar på tre­nings­stu­dio og løf­ter vek­ter, men at man går seg en tur et­ter mid­dag, går i trap­per, syk­ler el­ler går til og fra jobb. Vær i dag­lig be­ve­g­else, alt hjel­per, sier hun.

His­sig fett

Pro­fes­sor Jø­ran Hjel­me­sæth ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo og Senter for sy­ke­lig over­vekt ved Sy­ke­hu­set i Vestfold, sier at kvin­ners mid­je­mål bør lig­ge un­der 80 cm for at du skal være i den la­ves­te ri­si­ko­so­nen for hjer­te og kar­syk­dom­mer, dia­be­tes og høyt blod­trykk. Ri­si­ko­en øker for hver cen­ti­me­ter over den­ne om­kret­sen.

- Man kan måle mid­jen selv, men husk at må­le­bån­det skal plas­se­res mel­lom hof­te­kam­men og ned­re rib­ben.

Det­te er stort sett det sma­les­te om­rå­det på kvin­ner. Hvis om­kret­sen av mid­jen er stør­re enn 88 cm er det en hel­se­mes­sig for­del om man går ned i vekt, sier Hjel­me­sæth.

Mål midje-hofte-ratio

  • Fors­ke­re fulg­te 140 790 fris­ke del­ta­ge­re i for­bin­del­se med hel­se­un­der­sø­kel­se­ne CO­NOR i Norge, i pe­ri­oden 1994 til 2003. Et­ter­på sam­let de inn in­for­ma­sjon om hvor man­ge som had­de fått akutt hjer­te­in­farkt in­nen 2009.
  • Hof­te­må­lin­ger vi­ser bek­ken­stør­rel­se, musk­ler og fett rundt hof­te­ne (se­te­musk­ler og fett), mens liv­vid­de sier noe om po­ten­si­a­let for fett­opp­hop­ning rundt or­ga­ne­ne, som er en hel­se­ri­si­ko. Når fors­ke­ren kom­bi­ne­rer både mid­je­stør­rel­se og hof­te­stør­rel­se får de en bed­re in­di­ka­sjon om ri­si­ko­en for frem­ti­dig hjer­te­syk­dom.
  • Mid­je-hof­te-ra­tio er om­kret­sen av mid­jen (i cm) di­vi­dert med om­kret­sen av hof­te­ne (i cm). Iføl­ge Ver­dens hel­se­or­ga­ni­sa­sjon (WHO) er en sunn mid­je-hof­te-ra­tio un­der 0,90 for menn og un­der 0,85 for kvin­ner.
  • Stu­di­en vis­te at 26 pro­sent av hjer­te­in­fark­te­ne hos unge til mid­del­ald­ren­de kvin­ner un­der 60 år, og ni pro­sent hos unge til mid­del­ald­ren­de menn, ble for­bun­det med en høy mid­je-hof­te-ra­tio. Fors­ker­ne had­de kon­trol­lert for ef­fek­ten av kropps­mas­se­in­deks og de kon­ven­sjo­nel­le kar­dio­vas­ku­lære ri­si­ko­fak­to­re­ne, som røy­king, dia­be­tes, blod­trykk og ko­le­ste­rol.
  • Høyt alkoholinntak og mangel på fysisk aktivitet kan øke midje-hofte-ratioen. Dessuten kan en høy midje-hofte-ratio være en indikator på underliggende insulinresistens og hormonforstyrrelser, for eksempel høyt kortisol i forbindelse med stress og dårlig søvn.

Kilde: Folkehelse-instituttet

Iføl­ge pro­fes­so­ren er mid­je­må­let et in­di­rek­te mål for det fet­tet som lig­ger rundt inn­vol­le­ne. Det­te er et his­sig fett som gir økt grad av be­ten­nel­se i blod­åre­veg­gen. Fet­tet kry­per inn på inn­si­den av blod­åre­ne og for­kal­ker seg her.

- Det­te gir mind­re plass til blod­gjen­nom­strøm­ming, og der­med mind­re plass til sur­stoff som frak­tes rundt i krop­pen via blo­det. Om man er rik­tig uhel­dig kan be­ten­nel­se og for­kalk­nin­ger føre til blod­propp, og den­ne blod­prop­pen kan gi et hjer­te­in­farkt, for­kla­rer han.

Et­ter over­gangs­al­de­ren

Hjel­me­sæth sier at kvin­ner gjer­ne opp­le­ver at mage­fet­tet øker i for­bin­del­se med over­gangs­al­der. Det er end­rin­ge­ne av hor­mo­ner i krop­pen som gjør at det let­te­re leg­ger seg fett rundt ma­gen.

- Kvin­ner får mind­re kvin­ne­li­ge kjønns­hor­mo­ner og fle­re mann­li­ge kjønns­hor­mo­ner i for­bin­del­se med me­no­pau­sen. Det­te er en na­tur­lig del av ald­rin­gen. Menn lag­rer mer fett på ma­gen enn kvin­ner, fort­set­ter han.

Dess­ver­re har forsk­ning vist at hor­mon­til­skudd i over­gangs­al­de­ren øker ri­si­ko­en for hjer­te­in­farkt, så det­te an­be­fa­les ikke. Det fin­nes in­gen snar­vei­er til å gå ned i vekt.

- Det bes­te man kan gjø­re er å spi­se sunt. Går du ned to–tre kilo, så er det nes­ten bare mage­fet­tet du har mis­tet. Men husk at det ikke nyt­ter å kun trene opp mage­musk­le­ne. Det enes­te de bi­drar til, er å kun­ne trek­ke inn ma­gen. Ho­ved­sa­ken er at man må for­bren­ne fle­re ka­lo­ri­er enn man inn­tar. Hvis man skal gå ned ti kilo i vekt i lø­pet av et år, må man en­ten gå en rask tur i en time hver dag det året, el­ler spi­se 500 ka­lo­ri­er mind­re hver dag. Det bes­te er en kom­bi­na­sjon av fær­re ka­lo­ri­er og mo­sjon, sier han.

Fakta og gode råd

ØKEN­DE FED­ME: Hel­se­un­der­sø­kel­sen i Nord-Trøn­de­lag (HUNT), ut­ført ved NTNU. vi­ser at mid­je­må­let hos nors­ke kvin­ner mel­lom 30 og 59 år har økt de sis­te åre­ne. An­de­len av kvin­ner som lig­ger over gren­sen for fed­me be­dømt ut fra liv­mål, har dob­let seg fra 1997 til 2007.

HOR­MO­NER: Kvin­ner har let­te­re for å leg­ge på seg rundt ma­gen i over­gangs­al­de­ren for­di de får mind­re kvin­ne­li­ge kjønns­hor­mo­ner og fle­re mann­li­ge kjønns­hor­mo­ner. Menn leg­ger ge­ne­relt let­te­re på seg rundt ma­gen.

MÅ­LING: Det er en­kelt å fin­ne ut hvil­ket mid­je­mål du har. Finn frem et van­lig mål­bånd og hold det mel­lom hof­te­kam­men og ned­re rib­ben. Det­te er gjer­ne det sma­les­te punk­tet på kvin­ne­krop­pen.

FA­RE­SO­NE: Om du har et mid­je­mål som er un­der 80 cm og el­lers er frisk, så har du re­la­tivt lav ri­si­ko for hjer­te­in­farkt, dia­be­tes og høyt blod­trykk. Om mid­jen din må­ler mer enn 88 cm, el­ler du har en KMI som er over 30, så an­be­fa­les det å gå ned i vekt.

KOST­HOLD: Hel­se­di­rek­to­ra­tets kost­råd an­be­fa­ler en plan­te­ba­sert kost med fisk og pro­tei­ner. Spis mind­re av suk­ker og suk­ker­hol­di­ge pro­duk­ter, og pass på å spi­se mo­de­ra­te meng­der av det sun­ne fet­tet i nøt­ter og oli­ven­ol­je. Og ikke minst – spis mind­re mat. Om du har en KMI over 30, el­ler har et mid­je­mål på over 88 cm, så an­be­fa­les det å spi­se mind­re por­sjo­ner.

FOR­SVIN­NER FØRST: Ved vekt­ned­gang er det fet­tet på ma­gen som for­svin­ner først. Det skal ikke så mye til, og det mest ef­fek­ti­ve for vekt­ned­gang er la­ve­re ka­lo­ri­inn­tak dag­lig og hyp­pig fy­sisk ak­ti­vi­tet.

TI KILO: Om man øns­ker å gå ned ti kilo i vekt i lø­pet av ett år, har vi­ten­ska­pe­li­ge be­reg­nin­ger vist at man en­ten må gå en rask tur i en time hver dag, el­ler dag­lig spi­se 500 ka­lo­ri­er mind­re. Om man jog­ger kan ak­ti­vi­tets­ti­den hal­ve­res.

Kil­der: Pro­fes­sor Grace Ege­land og pro­fes­sor Jø­ran Hjel­me­sæth

Vil du ha de beste sakene våre på epost? Meld deg på nyhetsbrevet vårt  her.

Vil du heller følge oss på Facebook? Lik oss, da vel!

Denne saken ble første gang publisert 17/11 2016, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også