Gode kolesterolverdier

Kolesterol (HDL+LDL): Lavere enn 5 mmol/l

HDL (det gode): Over 1 mmol/l for menn og over 1,3 mmol/l for kvinner

LDL (det dårlige): Under 3 mmol/l

mmol/l = millimol per liter - beskriver antall molekyler per liter blod

Sju av ti voksne over 40 år har for høyt kolesterol, ifølge Folkehelseinsituttet.

Den gjennomsnittlige, norske 30-åringen har kolesterolverdier helt i grenseland av hva som anbefales. Hvis du ikke kjenner kolesterolnivået ditt, kan det være på tide med en sjekk hos legen.

- Alle voksne bør kjenne sitt kolesterolnivå, sier fagsjef Inger Elling i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, LHL.

Godt og dårlig kolesterol

Kolesterolet kan deles opp i det gode HDL-kolesterolet og det dårlige LDL-kolesterolet, så et enkelt tall sier ikke nødvendigvis noe sikkert om hvorvidt kolesterolnivået ditt er for høyt eller ikke.

- Det er LDL-kolesterolet som øker risikoen for blodpropp ved at det kan avleire seg på innsiden av åreveggene. Dette fører til at årene blir trange, sier Elling.

- For høye kolesterolverdier kan være assosiert med risiko for hjerte- og karsykdom. Fastlegen kan måle din lipidprofil ved å ta totalkolesterol, LDL-kolesterol og HDL-kolesterol samt triglyserider. Alle disse verdiene er viktige fordi det er fordelingen mellom de ulike typene fett som kan angi din risiko for å bli hjertekarsyk, sier overlege Berit Nordstrand.

Skiller overskuddskolesterol ut av kroppen

Lave nivåer av triglyserider og ugunstig LDL-kolesterol er det man tilstreber.

Samtidig er det ønskelig med høyt HDL-nivå fordi HDL litt forenklet kan smøre årene dine innvendig slik at fett ikke like lett avleirer seg.

- HDL frakter også overskuddskolesterol tilbake til leveren, slik at kolesterolet kan skilles ut av kroppen, sier Nordstrand.

Er du i faresonen?

Her er noen risikofaktorer for hjertesykdom

  • Røyking
  • Arvelige faktorer
  • Diabetes
  • Økt alder
  • Dårlig kosthold
  • Lite fysisk aktivitet
  • Høyt kolesterol
  • Høyt blodtrykk
  • Stress

Kilde: LHL

Vanlig problem

To av tre voksne nordmenn har fått påvist for høyt kolesterol.

- Og det er omkring 200.000 personer i Norge som har arvelig høyt kolesterol. Tilhører man en slik familie, vil jeg anbefale at man sjekker sin lipidprofil allerede som tenåring. Deretter bør man følges tett opp av fastlegen og testes regelmessig, sier Nordstrand.

Sjekk kolesterolet når du er over 20 år

Ifølge Elling anses et kolesterolnivå under 5 mmol/l som tilfredsstillende hos friske voksne. Høyere verdi enn dette skal ikke automatisk betraktes som farlig, men er verdien over 7,9 mmol/l, bør man alltid kontakte lege.

- Har du ikke arvelig høyt kolesterol, bør du sjekke nivået av fettstoffer i blodet når du har passert 20 år. Da bør du vite statusen slik at du eventuelt kan regulere kostholdet. Hyppigheten av kolesterolkontroller bør så avhenge av hvilken livsstil du har, sier Nordstrand.

Livsstilsgrep

Har du andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, slik som overvekt, diabetes eller røyking, anbefaler legen at du sjekkes årlig, gjerne som et ledd i en generell legesjekk med oppfølging av kostholdstiltak, trening og røykestopp. Har du allerede lett forhøyet kolesterol, vil du måtte ta noen livsstilsgrep.

- Men ikke se deg blind på kolesterolverdien din. Helserisikoen vurderes ut fra både blodprøveresultater, andre risikofaktorer og livsstil, sier Nordstrand.

Kosthold, trening og røyk

Livsstilsendringer som røykeslutt, omlegging til mer hjertevennlig kosthold og regelmessig fysisk aktivitet, er hjørnesteinene i behandlingen, og før medisiner tas i bruk, skal slike tiltak settes i verk.

TRENING HJELPER: Regelmessig mosjon forbedrer sammensetningen av fettstoffer i blodet. © Illustrasjonsfoto: Thinkstock

- Hos de fleste vil behandlingen være omlegging av kostholdet. Man bør da legge om til et kosthold alle bør tilstrebe - nemlig rene råvarer med mye betennelsesdempende mat, sier Nordstrand.

Mosjon forbedrer fettsammensetningen

Du bør begrense inntaket av bearbeidet mat med mye karbohydrater, du bør unngå raffinerte planteoljer og husk at regelmessig mosjon forbedrer sammensetningen av fettstoffer i blodet ytterligere.

- Legen kan skrive ut et kolesterolsenkende middel på blå resept dersom du har hatt hjerteinfarkt, hjertekrampe eller andre symptomer på åreforkalkning eller tette blodårer. Kolesterolsenkende midler vil være med på å forebygge nye episoder av hjertesykdom, sier Elling.

5F

Styrk kolesterolet med de fem F-er

  • Fett
  • Fisk
  • Frukt og grønt
  • Fibre og fullkorn
  • Fysisk aktivitet

Legen kan også skrive ut slike medisiner på blå resept dersom du har betydelig risiko for å utvikle kransåresykdom.

- Men husk at kolesterolsenkende medisin kun beskytter hjertekar. Medisinene demper ikke faren for andre sykdommer som følge av et kosthold som ikke inneholder de byggeklossene kroppen vil ha, sier Nordstrand.

Hovne årevegger

- Men hvorfor er egentlig høyt kolesterol så farlig?

- Hyperlipidemi betyr at det er for mye fettstoffer i blodet. I praksis betyr det som regel at det er for mye kolesterol. Når for mye kolesterol av typen LDL-kolesterol tas opp i åreveggene, forårsaker det en betennelsesreaksjon som får åreveggene til å hovne opp. Vevet blir skadet, og vi får kalknedslag eller åreforkalkning, sier Elling.

Rammer hjertemusklene

Noen ganger danner disse skadene store fortykkelser som hindrer blodgjennomstrømmingen helt eller delvis. Når slike forandringer rammer hjertets kransårer, som forsyner hjertemusklene med blod, kaller vi det en kransåresykdom.

Hjerteinfarkt og hjertekrampe er eksempler på slike sykdommer.

Hjertevennlig kosthold

Spis minst fem porsjoner frukt, grønnsaker og bær daglig. Halvparten bør være grønnsaker.

HJERTEVENNLIG: Spis minst fem porsjoner frukt, grønnsaker og bær daglig. © Illustrasjonsfoto: Thinkstock

  • Bruk grove kornprodukter, for eksempel i form av grovt brød, grov kornblanding, havregrøt og fullkornris.
  • Få i deg 25-30 gram fiber daglig. Grønnsaker, frukt og grove kornprodukter er gode kilder.
  • Spis fisk minst to til tre ganger i uken. Halvparten bør være fet fisk.
  • Velg helst hvitt kjøtt, rent kjøtt og magre kjøttprodukter med lite salt. Begrens mengden bearbeidede kjøttprodukter.
  • Velg magre meieriprodukter.
  • Velg umettet fett fremfor mettet fett. Umettet fett finner du blant annet i fet fisk, rapsolje, olivenolje, solsikke-olje, nøtter, frø, avokado og havre.
  • Velg hovedsakelig mat med lite salt, og begrens mengden salt i matlaging og på maten. Vær forsiktig i omgang med alkohol.
  • Ta tilskudd av omega-3-fettsyrer hvis du har økt risiko for hjertesykdom.
Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!