KOLESTEROL: Nivået på det gode kolesterolet kan si noe om risikoen for hjerte- og karsykdom.

KOLESTEROL: Nivået på det gode kolesterolet kan si noe om risikoen for hjerte- og karsykdom. © FOTO: Alexei Cruglicov

HDL-kolesterol

  • HDL-kolesterolets oppgave er bl.a. å frakte kolesterol fra kroppens celler tilbake til leveren, mens LDL-kolesterolet frakter kolesterolet ut til kroppens celler.
  • Et lavt nivå av HDL-kolesterol og høyt nivå av LDL-kolesterol i blodet er forbundet med økt risiko for åreforkalkning.
  • Åreforkalkning (aterosklerose) betyr at blodårene er blitt trange og stive på grunn av kolesterolavleiringer.
  • Åreforkalkning er en sykdom som utvikler seg ubemerket over mange år. Etter hvert som det blir vanskeligere for blodet å passere innsnevringen, kan du få hjertekrampe (angina) eller smerter når du går.
  • Dersom blodgjennomstrømmingen i årene stanser helt opp, kan du få hjerteinfarkt, hjerneslag, nyresykdom eller koldbrann i beina - avhenging av hvor blodforsyningen stanser.

Den norske legeforening anbefaler nå å nyte et par alkoholenheter om dagen for å unngå åreforkalkning og hjerte- og karsykdommer.

Alkoholen bidrar nemlig til øke nivået av det gode HDL-kolesterolet.

Trening, røykestopp, vektreduksjon og å få i seg mer umettet fett er andre gode tiltak, ifølge en artikkel i siste nummer av Tidsskrift for Den norske legeforening.

Drikk med måte

To enheter alkohol daglig viser seg også å skyve det såkalte gode kolesterolet 10 prosent i riktig retning.

Det er riktignok kontroversielt å anbefale alkohol til dette formålet ettersom man risikerer at enkeltpersoner drikker for mye.

Nøyer du deg derimot med to glass rødvin, én flaske pils eller åtte centiliter konjakk, er du på den sikre siden. I alle fall når vi snakker om det gode kolesterolet.

Trening hjelper

Du kan også øke HDL-kolesterolet med kondisjonstrening. Trener du minst to timer i uka, det vil si ved å svi av minst 900 kalorier, øker HDL-kolesterolet merkbart.

Dersom hver enkelt treningsøkt er mindre enn en halvtime, vil det derimot ikke påvirke det gode kolesterolet. Undersøkelser viser at tilstrekkelig med trening øker det gode kolesterolet med 6-10 prosent.

Stump røyken

Personer som røyker har lavere HDL-kolesterol enn ikke-røykere. Stumper du røyken, øker det gode kolesterolet med opptil 10 prosent, viser undersøkelser.

Pass vekten

Overvekt, det vil si BMI over 27 (kg/m2), er forbundet med redusert HDL-kolesterol. Vektreduksjon kan derfor bedre HDL-nivået med 0,9 prosent for hver kilo du tar av. Undersøkelser viser at dersom vekttapet holdes stabilt, så øker det gode kolesterolet.

Velg rett fett

Et kosthold med mindre fett, særlig mettet fett og transfett, men økt inntak av enumettet og flerumettet omega-3-fett er positivt for kolesterolet.

Spiser du generelt mindre fett og øker andelen av det umettede fettet, synker både det skadelige LDL-kolesterolet og det velgjørende HDL-kolesterolet.

Til tross for at det gode kolesterolet synker, vil gevinsten av minsket LDL-nivå overgå dette. Dessuten vil forholdet mellom det gode og det "onde" kolesterolet bedres.

Medisiner eller livsstil?

Statiner og en rekke andre medisiner brukes for å redusere totalkolesterolet og øke det gode HDL-kolesterolet. Når kolesterolet er for høyt, kan medisiner være nødvendig.

Det er likevel ingen grunn til å ligge på latsiden og la medisinene gjøre jobben alene. Kombineres medisiner med rett livsstil, er gevinsten bedre og utsiktene til langvarig og god helse øker.

Dessuten er livsstilsendringer frie for bivirkninger.

Kilder: G. Langslet og Å. Reikvam:"Kan økning av HDL-kolesterolnivået forebygge hjerte- og karsykdom?" Tidsskrift for Den Norske Legeforening 2008; 128:1519-23.

Helseleksikon: Åreforkalkning (aterosklerose)

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.

Åreforkalkning (aterosklerose)

Avleiringer av fettholdige stoffer, kolesterol, celleavfallsprodukter, kalk og fibrin (et koagulerende stoff i blodet) i pulsårene. Kan forårsake hjerte-/karsykdommer.

Årsaker

Når vi er barn, er veggene i hovedarteriene glatte og rene. Allerede i tenårene har mange av oss allerede åreforkalkning i blodbanene (avleiringer av bl.a. fettholdige stoffer, kolesterol, celleavfallsprodukter og kalk). Kolesterol som avleires i arterieveggene - på samme vis som kalk samler seg i veggene i et vannrør - , er en av de viktigste årsakene til åreforkalkning.

Kolesterollaget bidrar til at blodet klumper seg og fester seg til åreveggene. Når denne prosessen pågår over tid, vil man få symptomer på at blodgjennomstrømmingen i det aktuelle området ikke lenger er normal. Det er særlig arteriene rundt hjertet, i bena og i hjernen som er utsatte for åreforkalkning.

Symptomer

Symptomene oppstår først når blodstrømmen er helt blokkert i en arterie. Er det arteriene som går til hjertet som er tilstoppet, er første symptom gjerne angina (smerter i brystet ved anstrengelse). Mange vil oppleve at ikke hjertet fungerer som det skal, når de får pusteproblemer ved den minste anstrengelse. Noen vil ikke skjønne at noe er galt fatt før de får et regelrett hjerteanfall, kjennetegnet med smerter i brystet og pustevansker. I de mest alvorlige tilfellene av åreforkalkning, fører arterieavleiringene til kroniske hjertefeil.

Hvis tilstoppingen er i arteriene som går til bena, vil man få bensmerter når man anstrenger seg, men oppleve at de forsvinner når man hviler igjen. Oftest sitter smertene i leggen, og mange opplever at benet er konstant kaldt. Tilstanden kalles intermitterende claudicatio. I alvorlige tilfeller kan tærne bli rammet av koldbrann. Dette skyldes svært ofte røyking gjennom mange år og kalles gjerne røykeben.

Åreforkalkning i blodårene i hjernen kan føre til mentale forstyrrelser og i verste fall forårsake hjerneslag.

Behandling

For røykere som pådrar seg årefolkalkning, er første bud å stumpe røyken. Har man i tillegg til åreforkalkningen diabetes eller høyt blodtrykk, er det viktig at disse tilstandene også behandles adekvat. Vedvarer tilstoppingen i en arterie, kan det ofte være en løsning å erstatte den, eller foreta en såkalt bypass-operasjon eller utblokking av arteriene.

Er det hjertet som er rammet, kan det være aktuelt med en bypass-operasjon i kransarterien (transplatasjon). Arteriene i bena kan også erstattes, hvis de tilstoppes. Ofte kan man imidlertid få bukt med tilstoppingen ved regelmessig mosjon over tid. Fysisk aktivitet kan på naturlig vis føre til at små, nye blodårer helt av seg selv klarer å finne nye veier rundt området som er angrepet.

Når det gjelder tilstoppede arterier i hjerneområdet er det mer komplisert, og vi har i dag lite å stille opp med.

Det viktigste forebyggende tiltaket med tanke på åreforkalkning, er og blir å opprettholde et lavt kolesterolnivå, å stumpe røyken, regelmessig mosjon og et generelt sunt levesett.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!