Hjertebank og ekstraslag

Noen ganger kommer ekstra hjerteslag (ekstrasystoler) mellom to normale hjerteslag.

Ekstraslagene kan oppleves som om hjertet hopper over et hjerteslag. Det som derimot skjer er at ekstraslagene kommer før ventriklene (hjertekamrene) har hatt tid til å bli fylt med blod etter et normalt hjerteslag. Lite blod pumpes dermed ut med dette ekstra slaget, som kan være så svakt at det ikke alltid kjennes.

Ekstraslaget følges av en pause, og i løpet av denne pausen fylles ventriklene med mer blod enn ellers.

Utpumpingen av mer blod fra ventrikkelen får neste hjerteslag til å føles kraftigere enn normalt. Og det er dette kraftigere hjerteslaget du registrerer som "hjertebank".

Kilde: Norsk helseinformatikk

Det å merke egne hjerteslag ekstra godt, eller kjenne at hjertet tar noen ekstraslag, er et normalt fenomen. "Hjertebank er ubehagelig, men ikke farlig". Dette har legene sagt i alle år til pasienter med mye hjertebank, når EKG-undersøkelser ellers viser normal hjerteaktivitet.

Farlig likevel

Ny norsk forskning slår nå bena under hjertebankens uskyld. Hjertebank kan nemlig øke risikoen for å ende opp med rytmeforstyrrelser i hjertet, viser en studie av forsker Audhild Nyrnes ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø (UiT).

For første gang er det påvist en sammenheng mellom hjertebank og utvikling av hjerteflimmer (atrieflimmer). Hjerteflimmer skyldes unormal elektrisk aktivitet i hjertets forkammer, og vil ubehandlet øke faren for hjerneslag og hjertesvikt.

Sterk risikofaktor

- I studien har vi sammenlignet hjertebank med tradisjonelle risikofaktorer for hjerteflimmer som høy alder, arv, høyt blodtrykk, diabetes, høyt kolesterol og røyking. Etter å ha korrigert for andre risikofaktorer ser vi at hjertebank spiller en selvstendig rolle for å utvikle hjerteflimmer. Sammen med høyt blodtrykk er hjertebank den sterkeste risikofaktoren for å få denne rytmeforstyrrelsen. Hjertebank er dermed ikke så ufarlig som man før har trodd, fastslår Nyrnes, som har basert forskningen på Tromsøundersøkelsen.

Liten grunn til panikk

Til tross for at hjertebank kan vise seg å være et forvarsel om hjerteflimmer er det liten grunn til panikk på grunn av hjertebank, mener hjertespesialist og overlege Maja-Lisa Løchen ved Hjertemedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge. Hun har vært Nyrnes' veileder.

- Hjertebank kan ha mange forskjellige årsaker, hvorav hjerteflimmer bare er én av dem. Mens hjertebank er et subjektivt symptom og et naturlig fenomen, som mange av oss kan kjenne, er hjerteflimmer en sykdom, som diagnostiseres ved hjelp av EKG, påpeker Løchen.

Vær obs på endringer

I disse tilfellene bør du vurdere en legesjekk, hvis du har hjertebank:

=

EKSPERTENE: Professor Maja-Lisa Løchen (t.v.). Forsker og lege Audhild Nyrnes. © Foto: Gunnar Graff/Vegard Kleven

Ekspertene

Audhild Nyrnes: Stipendiat ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø (UiT) og overlege i geriatri ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Maja-Lisa Løchen: Lege og professor ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø. Har selv diagnosen hjerteflimmer. Skrevet boka "Kaotiske hjerter - atrieflimmer en moderne epidemi" sammen med Dag S. Thelle, Gyldendal 2010.

  • Hjertebanken kommer i anfall
  • Du har ubehag og allmenn sykdomsfølelse under anfallet
  • Du har brystsmerter, trykk for brystet og/eller tung pust
  • Du føler deg svimmel, kvalm, er nær ved å besvime
  • Har nye symptomer som du ikke har hatt før

- Det er ganske enkelt for leger å avgjøre hvorvidt hjertebanken dreier seg om noe alvorlig. Dette kan de finne ut ved å kjenne på puls, ta blodtrykk, blodprøver og EKG eller eventuelt et langtids-EKG over flere timer eller dager, sier Løchen.

Oppsøker lege av frykt

Mange med ufarlig hjertebank kontakter lege av frykt for at det skal være noe galt med hjertet deres.

- Heldigvis er det sjelden at hjertebank er symptom på hjerteflimmer eller annen alvorlig sykdom, opplyser Løchen, og legger til at sykdomsrisikoen øker med alder.

Selv der leger er i tvil og henviser pasienter videre til sykehus, ender de fleste EKG-undersøkelser med "intet funn". Dette kommer frem i en amerikansk studie av hjertebankpasienter. 40 prosent av pasientene som ble henvist til sykehus viste seg å ha hjertesykdom, mens man i 60 prosent av tilfellene ikke fant påvisbar sykdom, ifølge Løchen.

Hjertet i halsen

- Hos de fleste av oss slår hjertet mange ekstraslag hver eneste dag, men ikke alle merker dette, eller de merker det bare av og til. Vanligst er det å kjenne hjertebank i brystet. Hjerteslagene kan også forplante seg til halspulsåren og kjennes godt der, sier Løchen.

Om studien:

Audhild Nyrnes studie "Palpitations are predictive of future atrial fibrillation" er basert på Tromsøundersøkelsen med fokus på risikofaktorer for hjerteflimmer.

I studien ble 22.815 personer i alderen 25 til 96 år fulgt frem til 2007. Forskeren så på hvem som rapporterte om hjertebank i 1995, og hvem av disse som fikk påvist hjerteflimmer de neste 11 årene.

Hjertebank blant menn ga 90 prosent økt risiko for å utvikle hjerteflimmer, mens kvinners risiko økte med 60 prosent.

Resultatene fra studien ble publisert i European Journal of Preventive Cardiology i mai i år.

Årsaken til at vi plutselig "kjenner hjertet i halsen" kan være så mangt. Hjertebank kan skyldes alt fra følelsesmessige forhold til mer fysiske faktorer, som hormoner, overgangsalder, alder og medisinbruk. Astmamedisiner er et eksempel på medikamenter som kan ha hjertebank som bivirkning.

Mange årsaker

Her er andre faktorer som kan utløse hjertebank:

Kaffe, røyk, alkohol, andre rusmidler, stress, tøff fysisk aktivitet og lite søvn.

- Hjertebank kan også skyldes rask, normal hjerterytme, langsom, normal hjerterytme eller at man er ekstra oppmerksom på egne hjerteslag. Du kan få hjertebank av å lese om hjertebank, fordi frykt og angst gir økt adrenalinutskillelse og raskere puls, opplyser Løchen.

Hos yngre personer i god fysisk form kan det å ha unormal, langsom puls forøvrig være helt normalt. Hos eldre derimot, kan langsom puls være tegn på sykdom. Dette bør i så fall sjekkes.

Sjekk pulsen din

Det å kjenne på egne pulsslag når du har hjertebank, kan i seg selv være en god indikasjon på om du bør kontakte lege eller ikke.

- På innsiden av håndleddet er det lett å kjenne pulsen. Har du mellom 55-85 slag per minutt, regnes dette som normal puls. Legg også merke til om pulsen er regelmessig eller uregelmessig, og hvor lenge eventuell uregelmessig puls varer. Har du tidligere hatt normal hjerterytme, men får rask og vedvarende hjerterytme, bør du oppsøke lege. Rask hjerterytme kan være symptom på lav blodprosent og stoffskiftesykdom, men kan også skyldes sjeldne hjerterytmesykdommer og hjertesvikt, opplyser Løchen.

-Er det mulig å stanse hjertebank?

- Oftest går hjertebanken over av seg selv, hvis det ikke ligger noen sykdom bak. Noen synes det hjelper å hvile, spise, sette seg ned, legge seg og stresse ned, men her er det vanskelig å gi råd, synes hjertespesialist Maja-Lisa Løchen, som i sin tid tok doktorgrad på nettopp hjertebank.

Kjønnsforskjeller

Studien fra Tromsø viser at kvinner har mer hjertebank enn menn.

27 prosent av kvinnene i Tromsøundersøkelsen svarte bekreftende på spørsmålet: "Har du det siste året lagt merke til plutselig endring i puls eller hjerterytmen?". 18 prosent av mennene svarte det samme.

Menn har likevel størst grunn til å være obs på hjerteslagene sine: 7,2 prosent av mennene med hjertebank utviklet senere hjerteflimmer, mens 4,7 prosent av hjertebank-kvinnene gjorde det samme.

Til sammenligning ender 3,6 prosent av mennene og 2,4 prosent av kvinnene uten hjertebank opp med diagnosen hjerteflimmer.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!