Vet du hva du skal gjøre, hvis hjertet stopper på en annen person?

Kit Bakken visste tilfeldigvis det. Derfor er mannen hennes, Morten Stensrud, fortsatt i livet.

-Morten, slutt å snorke så fælt, da!

Klokken er 05.20 torsdag den 9. desember 2010, da Kit Bakken bråvåkner av kraftige snorkelyder i bekmørket.

Hun har aldri hørt mannen sin snorke sånn før og gir ham en irritert dult, slik at han ikke skal vekke sønnen Imre på 15 måneder.

Morten rører litt på seg og prøver å reise seg opp.

Så, i sakte kino, ser Kit at han siger mot sengekanten og ruller ned mot gulvet med et hardt dunk.

Hun kaster seg mot nattbordslampa og blir iskald over det hun ser.

Mortens ansikt er helt ugjenkjennelig og blått, der han ligger halvveis på magen, kilt mellom senga og kommode. Og han har tisset på seg.

«Hjerteinfarkt!» tenker hjelpepleier Kit. Men det er verre enn som så.

Ni av ti får hjelp av sine egne

Mellom 2500 og 3000 nordmenn får hjertestans utenfor sykehus hvert år, og i 90 prosent av tilfellene er det ektefelle, familie, kollegaer eller venner som må starte gjenoppliving.

Tidlig hjerte- og lungeredning mer enn dobler sjansen for overlevelse.

Kit Bakken har i ettertid fått ros fra mange leger fordi hun gjorde alt riktig, da ektemannens hjerte stanset.

Uten hennes resolutte innsats ville hun trolig endt opp som nygift enke denne grytidlige desembermorgenen, eller hun kunne hatt en ektefelle med hjerneskade.

Fortsatt skjønner ikke Kit hvor hun fikk de voldsomme kreftene fra, da hun klarte å få snudd Mortens blytunge kropp over på ryggen etter først å ha ringt 113 fra mobilen, som etter alt hell lå på nattbordet.

Ingen puls

Morten ble liggende så inneklemt at Kit ikke kom til ved hodet for å gi ham innblåsinger og fullverdig hjerte- og lungeredning.

-Heldigvis husket jeg fra førstehjelpskurs under utdanningen at kompresjonene er aller viktigst, så jeg satte meg oppå magen hans som en frosk og begynte å trykke ned brystkassen hans med én gang, med 113 på øret, forteller Kit.

Selv om hun trykket som besatt, så hun til sin fortvilelse at Mortens ansikt forble blålilla og at han ikke pustet. I stedet kom det rare "raklelyder" ut fra brystet.

11 lange minutter

- Jeg var i en slags transe, fullt konsentrert om trykkingen. Men da Imre våknet og begynte å gråte, redd fra sprinkelsengen sin, merket jeg at panikken holdt på å ta meg. "Kommer det ingen ambulanse snart? Dere må hjelpe meg!" ropte jeg i telefonen og husker at jeg ble sint da damen på 113 ba meg telle høyt for hver hjertekompresjon. Som om det hjalp! Hvert minutt føltes som en time for meg, forteller Kit.

I ettertid er hun veldig glad for at sønnen ikke kunne se pappaen sin nede på gulvet og at storebror Aron (11), som etter hvert våknet i naborommet, ikke torde å gå inn med én gang.

Det tok 11 minutter fra Kit ringte 113 til to ambulanser parkerte utenfor den lille arbeiderboligen på Vestsiden i Porsgrunn.

Brannbil ble også utkalt i tilfelle pasienten måtte heises ned fra 2. etasje.

Etter hvert kunne helikopterrotorene høres over hele byen, men det skulle vise seg at pasienten var for ustabil til å bli overflyttet fra ambulanse til helikopter.

Hjertet stoppet fire ganger

I en hel time kjempet et redningsteam på åtte personer inne på det trange soverommet.

Mortens hjerte stoppet gang på gang, mens de prøvde å få ham opp fra gulv til båre.

Ned den bratte loftstrappa måtte to menn legge seg under båren og gli langsomt ned trinn for trinn for å holde pasienten mest mulig vannrett.

I mellomtiden satt en skjelvende Kit nede i stua med sønnene på fanget.

Tv-en satte hun på full lydstyrke for å overdøve smellene fra hjertestarteren. Hun telte fire smell fra loftet før Morten endelig var trygt nede og om bord i ambulansen.

Med ulende sirener ble han kjørt til Sykehuset Telemark i Skien.

Ingen minner

Halvannet år senere sitter hovedpersonen i den samme stua og drikker kaffe med kona.

Smilende drar han opp den blå T-skjorta si og viser frem arret. Hjertestarteren ble operert inn få uker etter hjertestansen.

-Jeg husker ingen ting, hverken at jeg la meg den kvelden eller det som skjedde de første ukene etter at jeg våknet fra kunstig koma. At jeg var død, husker jeg heller ikke noe av. Det kunne vært interessant å huske bare litt, men alt var svart, smiler han skjevt og legger raskt til:

-Jeg kan ikke få sagt mange nok ganger hvor takknemlig jeg er for at Kit gjorde alt riktig. Uten henne hadde jeg ikke sittet her.

Kurset betydde alt

Kit tror hun handlet på instinkt.

Bjørg Engdahl

10 tegn på hjerteflimmer

Hjertebank, uro og svimmelhet kan være noe annet enn forelskelse.

Likevel er hun helt sikker på at førstehjelpsundervisningen hun fikk som hjelpepleierstudent indirekte reddet ektefellens liv.

-Jeg visste hva jeg måtte gjøre med en gang. Det som skjedde med Morten viser hvor viktig det er å lære førstehjelp og, ikke minst, å holde kunnskapen ved like. Men jeg hadde ikke trodd jeg skulle få bruk for den på min egen mann. Hvem tror at en mann på 32 år plutselig skal få hjertestans?

Stress og kaffe

Paret har snakket mye om de burde ha tatt noen signaler på forhånd.

I et års tid hadde Morten følt seg uvanlig sliten, og han klaget over mye hjertebank. Men på den tiden hadde han tre jobber, Kit og Morten hadde giftet seg samme sommer, og på høsten hadde de vært på bryllupsreise.

-For mye stress og kaffe, ble min konklusjon. Jeg trodde jo aldri det var noe mer alvorlig enn som så. På grunn av all jobbingen hadde jeg ikke tid til legesjekk, heller, forteller Morten.

Medfødt hjertefeil

Som 15 åring ble han operert for den medfødte hjertefeilen atrieseptum defekt (ASD), fordi åpningen mellom forkamrene ikke lukket seg etter fødselen.

Når hjertet plutselig stopper

Ved hjertestans opphører hjertets pumpefunksjon. Pasienten har ikke puls og blir raskt bevisstløs.

Livreddende hjertekompresjoner for å opprettholde blodforsyning til hjernen - samt kunstig åndedrett må settes i gang innen få minutter, hvis pasienten skal overleve uten hjerneskade.

Per dags dato fins det ikke noe hjertestansregister i Norge. I stedet støtter man seg til tall fra studier i Norge og registertall fra blant annet det svenske hjertestansregisteret.

Den vanligste årsaken til hjertestans er hjerteinfarkt, enten akutt eller i form av en rytmeforstyrrelse fra området rundt tidligere hjerteinfarkt. I sjeldne tilfeller kan også annen hjertesykdom gi hjertestans uten forvarsel.

Kilder: Aftenposten, LHL

Denne ganske utbredte hjertefeilen har aldri vært til besvær eller bekymring. Morten har heller aldri fått signaler fra leger om at han bør være mer bekymret for hjertet sitt enn andre.

Hjertebanken i 2010 viste seg imidlertid å være rytmeforstyrrelsen atrieflutter.

Dette ble han raskt operert for og han fikk operert inn hjertestarter. Men han fikk en annen rytmeforstyrrelse; artieflimmer.

- Jeg lå på sofaen og døste, mens Morten lagde suppe på kjøkkenet. Og pang! Så ble han slengt i gulvet, da hjertestarteren slo inn. En veldig skremmende opplevelse for oss begge, forteller kona.

Operert for hjerteflimmer

Etter ni lange og frustrerende måneder i operasjonskø har Morten nå vært gjennom en vellykket ablasjonsbehandling for å få hjertet i riktig rytme igjen.

Forhåpentlig kan han slippe flere episoder med hjertestarteren og kan snart begynne å jobbe igjen.

Et normalt hverdagsliv uten bekymring for Mortens helse, er mer enn hva Kit torde å håpe på rett etter den dramatiske desembernatten i 2010.

Hvor skadet?

De første timene på sykehuset kunne ingen leger si noe om utfallet av Mortens hjertestans.

Fire ting du kan gjøre NÅ!

I en nødssituasjon kan de mest banale ting skape fatale forsinkelser. Hvis du på forhånd har kontroll på disse fire tiltakene, kan det redde liv.

1. Kriseplan: Tenkt gjennom hva du skal gjøre i en nødssituasjon og lag deg din private kriseplan. Noter viktige telefonnumre og heng på innsiden av et kjøkkenskap.

2. Mobiltelefon: Lær deg hvordan du setter på høyttalerfunksjon på din egen mobil. Skal du kunne følge instruksene du får fra 113, må ha du begge hendene fri.

3. Vit hvor du er: Kan du forklare redningspersonell hvor hytta eller sommerhuset befinner seg? Og hvis du bor et sted uten veiadresse, kjenner du til ditt eget gårds- og bruksnummer?

Via nettsiden til Statens kartverk kan du finne din eksakte posisjon. Gå inn på www.statkart.no - søk opp " nødplakat" og følge instruksjonene. Her kan du også ta en utskrift av eksakt posisjon.

4. Førstehjelpskurs: Meld deg på førstehjelpskurs og gjør jevnlige repetisjonsøvelser. Det beste er å gå på kurs med andre.

DVD med øvelsesdukke kan være et alternativ, hvis du av geografiske årsaker ikke kommer deg på kurs. Informasjon om førstehjelpskurs og utstyrsleverandører finner du under.

-Jeg var innom alle tenkelige scenarier. Hvordan skulle jeg klare meg uten Morten? Burde Imre og Aron være med i begravelsen? Hvis Morten likevel overlevde, hvor skadet ville han være? Ville han kjenne meg igjen? Måtte han på institusjon, eller kunne jeg klare å ha ham boende hjemme her? Det var sikkert en måte å beskytte seg selv på i tilfelle alt skulle gå helt galt. At du skulle bli helt frisk og kjekk igjen var et alternativ jeg ikke en gang tenkte på, smiler Kit mot mannen sin.

Verdens beste bursdagsgave

Etter et halvt døgn var Morten stabil nok til å bli transportert med helikopter fra Skien til Rikshospitalet.

Dagen deretter er det Kits 39 årsdag.

Fra tidlig om morgenen sitter hun på et av Rikshospitalets familierom og venter sammen med Mortens familie.

Pasienten er fortsatt i koma. Stemningen er laber. En rekke blodprøver er tatt for å sjekke om han har fått varige mén, men prøveresultatene er usikre. Ting kan fort snu.

Plutselig kommer en lege løpende inn på rommet: "Du må komme Kit! Morten har våknet. Han spør etter deg."

Kit blir blank i øynene når hun forteller om øyeblikket som forandret svart fortvilelse til glede.

-At du endelig våknet, var helt fantastisk, og at du husket meg var jo enda bedre. Da kunne du jo ikke være så skadet likevel. Bedre bursdagsgave kunne jeg aldri ha fått.

Sterke bånd

Kit og Morten merker at de har blitt enda sterkere knyttet til hverandre det siste året. Det er stort å ha reddet livet til sin egen mann, og det er ikke mindre spesielt å ha fått livet i gave av sin egen kone.

-Vi pleier å si til hverandre på at når vi har overlevd denne perioden med sykdom, venting, bekymringer og dårlig råd, vel da overlever vi alt her i verden. Alle bekymringer som vi hadde før blir bare barnemat. Vi vet hvor skjørt livet kan være!

Hjernen "ommøbleres" ved krise

Når vi havner i en krisesituasjon, skjer det en "ommøblering" i hjernen vår. Følelsene skrus av, mens de rasjonelle tankene får prioritet, slik at vi gjør de riktige tingene.

Her kan du finne kurs i førstehjelp

Sjekk også Gule sider for ditt distrikt

Norsk Folkehjelp: www.folkehjelp.no

Røde Kors: www.rodekorsforstehjelp.no

Norsk Luftambulanse: www.norskluftambulanse.no

Norges Livredningsselskap: www.livredning.no

Hjertevakten: www.hjertevakten.no

Vertikal Helseassistanse AS: www.vha.no

Laerdal Medical i Stavanger: www.laerdal.com/no

Blodstrupmoen Medical i Eidsvoll: www.blodstrupmoen.no

SAFER, Livredderskolen i Stavanger: www.livredderskolen.no

Dette forklarer spesialpsykolog Rune Stuvland og daglig leder ved Senter for Stress og Traumepsykologi i Oslo.

-Mennesker som havner i krisesituasjoner er vi veldig flinke til å løse problemer. De færreste går i sjokk eller legger seg ned og hyler i panikk. I stedet skrus følelsesapparatet av, og vi handler rasjonelt og gjør det som er fornuftig. Dette er en hensiktsmessig overlevelsesmekanisme som er medfødt hos oss mennesker.

Både praksis og teori teller

Ifølge forskning er hverken kjønn eller personlighetstype avgjørende i slike situasjoner. Det som derimot har stor verdi er at man har tilegnet seg informasjon som er relevant i den aktuelle krisen.

-Trening, enten det er praktisk øvelse eller at man bare har hørt noen fortelle hva de en gang gjorde i en aktuell situasjon, er ofte til svært stor hjelp. Hjernen har en fantastisk evne til å hente frem informasjon som kan være til nytte der og da, selv om man bare har tidels sekunder på seg for å treffe en avgjørelse, opplyser Stuvland.

Som å se seg selv på film

- Jo reddere vi blir, jo mer sannsynlig er det at hendelsen vil prege oss etterpå og være opphav til sterk frykt og plagsomme gjenopplevelser. Det er dette som skjer hos såkalt traumatiserte, som har vært i en situasjon hvor livet var i fare. Da jobber hjernen med å forstå og bearbeide de voldsomme inntrykkene, og det kan «låse seg», slik at både minnene og fryktfølelsen kan vedvare i lang tid, sier Stuvland.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!