Vær snill mot føttene dine. Gi de trofaste undersåttene den pleien de fortjener og la dem få et deilig fotbad etter å ha båret kroppen din rundt hele dagen.

- Uansett hva slags fotproblemer du har, bør du gå til fotterapeut først, sier fotterapeut Gun Berlin som driver sin egen klinikk, GBfot-klinikken i Oslo.

Spesialister på fotlidelser

Fotterapeuter er i motsetning til fotpleiere, autorisert helsepersonell med utdanning innen helse- og sosialfag.

- Vi har tre års medisinsk utdanning i føtter, der vi lærer om «fotkjeden» og ser hva som bør gjøres med en fot. Vi er spesialiserte på alle typer fotlidelser, og om nødvendig henviser vi videre til lege eller spesialist, sier fotterapeut Gun Berlin.

Behandler sopp og inngrodde negler

Det er individuelt hvor ofte du trenger å gå til fotterapeut.

FOT-SPA: Det kiler når Garra rufa eller «doktorfisk» nipper i seg død hud fra føttene til en spa-gjest.

FOT-SPA: Det kiler når Garra rufa eller «doktorfisk» effektivt nipper i seg død hud fra føttene til en spa-gjest. © Illustrasjonsfoto: Thinkstock

Det kan variere fra to-tre ganger i uken hvis du har nedsatt følelse og sår på føttene, eller én gang i året hvis du har helt friske føtter. Men det optimale er å gå hver sjette til åttende uke.

Har du diabetes, revmatisme eller psoriasis, må du i mange tilfeller gå oftere.

- I tillegg til vanlig fotpleie, behandler fotterapeuter sopp, virus, inngrodde negler, trykkskader, diabetesføtter og lignende. Vi kan også bidra med mekanisk lindring som støtdempende såler og korrigerende avlastninger i filt og silikon. I tillegg gir vi råd og veiledning om fothelse og skotøy, sier Berlin.

Fotfil-tips

  • Bruk fotfil av sandpapir. Stålfil risper opp huden og gir grobunn for infeksjoner.
  • Bruk fotfilen i dusj og fotbad, eller umiddelbart etterpå. Bruk den minst mulig på tørre føtter.
  • Fotfil bør ikke brukes mer enn én gang i uken. En hud som stadig files, vokser seg tykk for å beskytte seg.

God negleklipp

  • Klipp neglene rett av og fil dem til i kantene. Følg neglens naturlige bue.
  • Klipp aldri nedover på sidene. Da legger du grunnlaget for inngrodde negler.
  • Klipp ikke neglene for korte. Grokanten bør være én til to millimeter.

Go'fot kremer

  • Velg fotkrem etter hudtype og behov. Fotprodukter er ikke årstidsavhengige.
  • Smør føttene hver dag. Er huden smidig, tåler den bedre den belastningen foten utsettes for - rifter og sår inkludert. En god fotkrem er hudvennlig, beskyttende og pleiende og den forebygger sopp og virus.
  • Smør deg rett etter fotbadet eller dusjen. Da trekker kremen best inn i huden.

Om sko og sokker

  • Luft alltid sålene etter bruk hvis du har svette føtter.
  • Husk at innersåler slites og bør byttes jevnlig.
  • Ha minst to par sko å bytte på i løpet av dagen.
  • Skift sokker og strømper daglig. Bakterier og virus fester seg til tekstilene.
  • Bruk naturtekstiler som bomull og tynn ull i skoene.

Kilde: fotterapeut Gun Berlin

Seks trinn til perfekte føtter

Her er hennes råd til pleie av føttene:

1. Ta et fotbad. Føttene skal være fem til 10 minutter i lunkent til varmt vann.

2. Fil bort hard hud i vannet.

3. Tørk foten godt. Fuktig hud danner grunnlaget for bakterievekst og fotsopp.

4. Når foten er tørr, filer du litt til.

5. Bruk en god fotkrem.

6. Klipp neglene til slutt.

Riktig stell

- Føttene belastes av hele kroppen vår, og ofte blir de glemt gjennom vinteren. Da er det godt når sommeren kommer, og vi igjen kan slippe føttene fri, sier fotterapeut ved Hud & Fotklinikken i Hundhammeren, Lene Støkkan, til Norsk Ukeblad.

Men husk at hvis føttene skal fremstå som sommervakre, krever det at du gir dem litt stell før du stikker dem ned i sandalene.

Aller helst bør du gi dem det stellet de fortjener gjennom hele året, men fotterapeuten har også noen råd til dem som skulle trenge litt nødhjelp.

Ta et deilig fotbad

Dra forsiktig ned neglebåndene og klipp neglene rett av.

- Husk at du ikke skal klippe for langt ned. Neglene er der for å beskytte tærne. Klipper du dem for korte, kan de lett gro ned, og det vil oppstå negletrang, sier Støkkan.

Fjern døde hudceller

Ellers anbefaler Støkkan å skrubbe bena to ganger i uken for å fjerne de døde hudcellene.

Fotkremen vil da trekke bedre inn, og huden blir mykere.

- Velstelte føtter gjenspeiler at man tar vare på seg selv, og om sommeren er også negler og hæler noe av det første folk ser, sier Lene Støkkan.

I sommerhalvåret dannes det gjerne også mer hard hud fordi sandalene ikke har noen hælkappe som støtter foten, og slik kan sprekker oppstå.

- Dette er ikke pent å se på og kan dessuten være smertefullt, så det er viktig å få fjernet denne huden, sier Støkkan.

Få bort hard hud

Hard hud dannes der vi har størst belastning av trykk, og denne belastningen kan for eksempel skyldes trange sko eller feilstilling i skjelettet.

Såler og riktige sko kan virke forebyggende hvis du er plaget med mye hard hud.

- Ved hard hud er det viktig med regelmessige fotbad, og føttene må også smøres og files morgen og kveld. Har man veldig hard hud som sprekker, anbefaler jeg et besøk hos fotterapeuten. Han eller hun fjerner den harde huden med en skalpell og filer føttene glatte og myke, sier Støkkan.

For å opprettholde det gode resultatet er det da viktig at du smører føttene to ganger daglig med en god fotkrem. Fil dem også jevnlig.

Prøv en fotmaske

Bruk en god, sirkulasjonsøkende fotmaske oppover leggene.

Det føles fantastisk for trette og slitne ben.

Smør deg med fotkrem

Det finnes mange fotkremer for ulike behov: hard hud med sprekker, tørr hud, deoderiserende kremer for fotsvette, kjølende kremer og varmende kremer. Velg den rette kremen for dine føtter.

Har du inngrodde negler?

Besøk fotterapeuten. Han eller hun har rette utstyr til å fikse problemet.

FINE FØTTER: Velstelte føtter gjenspeiler at man tar vare på seg selv, og om sommeren er negler og hæler noe av det første folk ser. © Illustrasjonsfoto: Thinkstock

De vanligste fotlidelsene

Hallux Valgus

... er en feilstilling av stortåen som vris i retning lilletåen, opptil 20 grader eller mer. Leddet hovner opp og blir smertefullt, markert og utstående på innsiden av foten. Arv spiller også en rolle, men trangt skotøy på forfoten kan gi Hallux Valgus.

Behandling: I første omgang kan du prøve lave og brede sko som ikke gir trykk på forfoten og/eller gå opp ett nummer eller to- i skostørrelse.

Kirurgi er også et alternativ. Ca 75 prosent av pasientene er fornøyde med inngrep, mens 10 prosent sier de er blitt verre.

Mortons metatarsalgi (Mortons nevrom)

... er en nerveknute under tåballene mellom andre og tredje tå som dannes/provoseres når foten utsettes for trykk og klem. Dette gir igjen sviende smerter ut i de tilstøtende tærne. Tilstanden sees oftest hos joggere som belaster forfoten mye, og hos middelaldrende kvinner som har brukt for trangt skotøy over en lang periode.

Behandling: Bruk sko som ikke klemmer forfoten sammen og/eller innleggssåle som avlaster trykket mot tåballen. Kortisoninnsprøytning og kirurgi er mulig, og som regel med vellykket resultat.

Planter Faciiti (hælspore)

... er en betennelse i senen som løper under foten og forbinder tærne med hælbenet. Dette er en belastningsskade som blant annet skyldes stramme akillessener, høy fotbue, overvekt, nedgått skotøy med dårlig støtte til foten, samt gjentatte og repeterende bevegelser over tid som for eksempel jogging.

Behandling: Hvile dersom du har overanstrengt foten gjennom trening. Smertestillende og betennelsesdempende medisin som ibuprofen og naproxen gir akutthjelp. Enkle utstrekningsøvelser kan også hjelpe.

Kilde: orthoinfo.aaos.org

Gode sko er viktig

Langvarig bruk av dårlig skotøy gir veldig ofte slitasjeskader på føttene.

Trange sko kan føre til liktorn. Det er hud som forhorner seg ned som en kjegleform i foten.

Det oppstår som oftest mellom eller på tærne. Liktorn er smertefullt, men en fotterapeut kan fjerne den skånsomt.

- Den perfekte sommersandalen sitter godt på foten og har støtte foran og bak slik at tærne slipper å jobbe med å holde sandalen på plass. I stedet for å anstrenge seg, kan de bidra til at hele foten beveger seg normalt mot underlaget, sier Sigmar Jack, overlege ved ortopedisk avdeling ved NIMI på Helse24, Ullevål i Oslo.

- Stikker du foten inn i flipp-flopper eller sandaler som bare har remmer foran, krøller du ofte tærne automatisk for at skoen ikke skal gli vekk under fotsålen. Det kan gi seneskjedebetennelse i både tær og ankler, forklarer ortopeden.

Når foten har god støtte, kan tærne konsentrere seg om sin opprinnelige oppgave: Å gi et balansert og riktig ganglag.

- Sommersko har en stor fordel i utgangspunktet. De er ofte åpne og gir tærne god plass. Sko som er trange foran, uansett om det dreier seg om sommersko eller vintersko, kan gi belastningsskader som Mortons Nevrom og Hallux Valgus, sier Sigmar Jack.

3 enkle fotøvelser

1. Smett av deg skoene og sprik med tærne. Knyt og sprik så lenge du orker.

2. Plukk opp ting, småstein, små pinner etc. med tærne

3. Gå på hæler, gå på tær.

Sprengte blodkar

Sprengte blodkar på beina er noe mange plages med. Hvorfor får vi dem?

- Sprengte blodkar på bena kommer av arv eller dårlig blodsirkulasjon som følge av fedme eller graviditet, sier hudlege Bjørn Bondevik.

Trening og godt kosthold vil kunne forebygge ved at du ikke blir overvektig.

- Med skleroterapi fjernes skjemmende blodårer permanent. Dette utføres ved at man injiserer en blanding av Aethoxysklerol og glukose eller saltvann rett inn i blodåren, sier Bondevik.

Det vil vanligvis være nødvendig med to til fire behandlinger.

- Dersom resultatet er vellykket, vil ikke den behandlede åren komme tilbake, men det kan dukke opp nye. Man kan også benytte karlaser til behandling av sprengte blodkar.

På bena er det ifølge Bondevik mest effektivt med skleroterapi.

6 fotfakta

1. Foten er kroppsdelen med flest knokler - i alt 28 stykker.

2. Nest etter hånden har foten flest svettekjertler. Dette sannsynligvis på grunn av gripetaket. Forfedrene våre skulle ikke «skli» når de beveget seg over terrenget, og svett hud gir bedre kontakt med underlaget enn glatt hud.

3. Øvrige pattedyr fordeler kroppsvekten på fire føtter og går enten på tærne eller neglene og har lite bakkekontakt med hælen. Mennesket har derimot fordelt kroppstyngden på bare to føtter.

4. Forfedrene våre landet på hele fotflaten når de løp barføtt i terrenget. Primitive folkeslag gjør fortsatt det samme, men de støtdempende sålene vi har nå, har forandret løpelaget vårt. Nå belaster vi først hælen og ruller deretter fremover på forfoten.

5. Sko med demping gjør at vi tåler å lande mer på hælen og at det indirekte bidrar til at vi bruker foten litt feil.

6. Når vi løper med sko, lander vi på hælen og belastningen forplanter seg oppover i kroppen. Når vi løper barføtt, lander vi på hele foten - noe som tar av for trykket.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!