Sommeren 2008 skulle Anette Kvernvik bli mor.

Terminen var satt til 18. august, men allerede den 16. juli ville Marcus ut og møte mammaen og pappaen sin.

Dette skjedde dessverre ikke helt uten komplikasjoner, og Anette lever med følgene etter den lange og tøffe fødselen den dag i dag.

Revnet

Marcus kom nemlig til verden på langs, med skulderen først. Fødselslegen måtte etter hvert gå inn med en arm og hjelpe babyen ut, og følgene ble en ødelagt skulder for Marcus mens Anette revnet opp. 

- Jeg fikk beskjed om at jeg måtte sys og ble kjørt opp til operasjonsstuen. Jeg skjønte at noe hadde skjedd, men fikk ikke vite noe om hva, sier Anette, som to dager senere fikk de første tegnene på hva hun hadde i vente.

Hun forteller at hun kjente at hun skulle på do, men rakk ikke frem før avføringen var ute.

POSE: Seks år etter fødselen fikk Anette pose på magen. © Foto: Privat

Var sår og lakk

- Dette skjedde også de neste dagene, forteller Anette.

Da hun dro hjem fra sykehuset, visste hun fremdeles ikke hva slags skader hun hadde fått under fødselen.

Hun var sår, hadde vondt og lakk.

- Den verste opplevelsen hadde jeg da jeg var i butikken og plutselig kjente at det luktet så vondt. Jeg skjønte så at lukten kom fra meg, og skyndte meg hjem, sier hun.

Først etter en undersøkelse da Marcus var ni måneder ble Anette sendt videre til ny undersøkelse.

- Kirurgen jeg var hos da mente at det var nervene som var ødelagt, og det ble satt inn elektroder og deretter en pacemaker som skulle bedre situasjonen. Det var først da jeg skjønte at jeg hadde fått skader som ikke ville gå over av seg selv, sier hun.

Fødselen var hard også for lille Marcus, som ble født fem uker for tidlig. © Foto: Privat

Pose på magen

Pacemakeren fungerte en stund, men etter hvert lakk både urin og avføring igjen, og i 2014 ble stomi et tema.

Kanskje kunne pose på magen bli svaret på Anettes problem.

- I oktober 2014, seks år etter fødselen, fikk jeg pose på magen. Jeg har hatt en del komplikasjoner med denne også, men innser at jeg har vært maks uheldig. I ettertid skulle jeg ønske at stomi hadde blitt drøftet tidligere. Det kunne sannsynligvis spart meg for mange problemer, sier hun.

Risikofaktorer for anal sfinkterskade

  • Første fødsel
  • Stort barn >4 kg
  • Operativ forløsning (tangforløsning gir høyere risiko enn vakuumforløsning)

Kilde: Legeforeningen.no

Hjelp å få

Endelig følte Anette at hun fikk god hjelp.

- Men mye informasjon burde kommet før. Ingen fortalte meg for eksempel at jeg kunne få hjelpemidler mot inkontinens på blå resept. Det ble jeg først klar over da jeg kom i kontakt med foreningen for urin- og avføringsinkontinens, sier hun.

Kanskje kunne hun også vært spart for utallige forsøk på ting som kunne hjelpe, og like mange skuffelser da situasjonen forble den samme.

Med sin blogg håper Anette håper Anette å nå ut med informasjon til andre i samme situasjon, og med dette fjerne noe av tabuen ved følgene etter fødselsskader.

- Lekker du avføring uten at du må på do, er dette et tegn på at noe er galt. Da må du skaffe hjelp. Det er utrolig mange kvinner som har isolert seg totalt på grunn av slike skader, og slik bør det ikke være, sier hun.

Ruptur i endetarmen

Anal inkontinens er en sjelden komplikasjon etter vaginal fødsel, men for de som rammes er det svært alvorlig.

Det å oppleve at avføringen lekker kan ha store innvirkninger på det sosiale livet til de kvinnene det gjelder.

- Slike komplikasjoner skyldes det som kalles sfinkterruptur, eller ruptur i endetarmen, sier Kirsten Jørgensen.

Hun er leder i Den norske jordmorforeningen.

Den er denne formen for skader Anette fikk under sin fødsel.

Styrt fødsel

Som nyutdannet jordmor i 1983 hadde Jørgensen lært at en fødsel i stor grad skulle styres av helsepersonellet.

Jordmor var opptatt av å styre og støtte hodet, å knipe i mellomkjøttet og holde igjen vevet.

Babyen skulle så komme sakte ut.

- Etter dette fulgte imidlertid en periode da man skulle gripe minst mulig inn i fødselen og unngå å røre for mye. Fødselen skulle få gå sin gang. Samtidig begynte antall skader å øke, og mens det i 1970 var en prosent som fikk slike forløsningsskader, var tallet i 2004 økt til fire prosent, kan Jørgensen fortelle.

Finsk fødsel

Helsemyndighetene fikk øynene opp for dette, og det har skjedd endringer til det bedre siden 2004.

- Vi vet i dag at det å i større grad styre fødselen er med på å redusere risikoen for komplikasjoner og skader. I dag brukes gjerne det som kalles den finske metode, der hodet og vevet støttes og jordmor hele tiden har to hender på, sier hun.

Undersøkelser viser at det å gå over til denne metoden, som minner mer om den som ble brukt da Jørgensen var nyutdannet på begynnelsen av 80-tallet, har ført til at antall skader går ned.

- Dette er viktig kunnskap når man vet hvor stor innvirkning slike skader har på livskvaliteten til kvinnen. Det er dessverre fortsatt tabu å ikke kunne holde på avføringen, og mange lider i stillhet, sier hun.

Sys med en gang

Samtidig som antall skader totalt sett er på vei ned, er man i dag ifølge Jørgensen flinkere til å følge opp dem som likevel blir skadet.

I dag sys og repareres slike fødselsskader på operasjonsstuen rett etter fødselen, og dette gir bedre utsikter for dem som revner.

- Men det er viktig å være klar over at slike skader kan skje til tross for positive tiltak, og vi kan ikke ha en nulltoleranse for ruptur i endetarmen. Noen ganger er hodet til babyen rett og slett for stort eller biologiske forskjeller gjør at slikt kan skje selv med de beste forutsetningene, sier hun.

Skal følges opp

Alle som har fått forløsingsskader skal imidlertid følges opp både seks måneder og ett år etter fødselen.

- De skal også få tilbud om fysioterapi får å stimulere lukkemuskulaturen. Oppfølgingen skjer enten ved en poliklinikk eller senter for oppfølging av inkontinens, sier Jørgensen.

Hun forteller at mye har skjedd også på dette området siden 2004, og at gode tilbud skal være på plass over hele landet.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!