Allergi
Derfor blir vi mer og mer allergiske
Særlig i vesten blir vi stadig mer allergiske.
Du nyser og snørra renner, men er det allergi eller er du bare sylta forkjølet? Symptomene er ofte ganske like.
- Vi vet ikke sikkert hvorfor vi er mer allergiske nå enn før, men det er liten tvil om at miljøet og livsstilen vår bidrar til økningen i allergiske sykdommer, sier Karin C. Lødrup Carlsen.
Hun er professor og forskningsleder ved Kvinne- og barneklinikken ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo.
Hun forteller at noen individer nok har hatt disse sykdommene så lenge vi mennesker har levd på jorda, men at det særlig er økningen som ser ut til å henge sammen med miljø og livsstil.
Tydeligere de siste tiårene
- Noen faktorer er godt dokumentert til å bidra til utvikling av allergiske sykdommer. Det dreier seg om eksponering til tobakk, luftforurensning og fuktskader inne. I tillegg er det funnet sammenheng mellom allergi og eksponering til enkelte miljøgifter som plastmykgjørere og triclosan, sier hun.
Carlsen forteller at utviklingen har blitt stadig tydeligere de siste 20-30 årene, og gjelder all allergi.
- Men særlig har det vært en økning i pollenallergi, allergi mot enkelte matvarer, som nøtter, samt astma som også kan ramme personer som ikke er allergiske.
Visste du at alkohol kan trigge allergi?
Bra mer husdyr
En annen faktor som påvirker risikoen for å bli allergisk er eksponering for husdyr, men i motsetning til tobakksrøyk og luftforurensning har husdyrene faktisk en positiv innvirkning.
- Man har de senere årene funnet at barn som vokser på gårder, særlig med husdyr, samt barn i antroposofiske miljøer, har sjeldnere allergiske sykdommer enn andre. Dette skyldes trolig at når man vokser opp med et stort mikrobiologisk mangfold, kan dette bidra til å utvikle normal toleranse til miljøet man lever i og maten man spiser, sier hun.
Avhengig av bakterier
Og nettopp dette er trolig noe av forklaringen på hvorfor allergi er et større problem i vesten.
- Når man fjerner seg fra et naturlig miljø, blir det vanskeligere for kroppen å utvikle en normal toleranse til miljøet vi lever i. Kroppen er helt avhengig av et stort mangfold av bakterier, og sannsynligvis også andre mikroorganismer, for å utvikle et normalt immunapparat, sier hun.
Når dette mangfoldet begrenses kan det ifølge Carlsen se ut som om immunapparatet utvikler reaksjoner i retning av allergier.
Skyldes vestlig livsstil
Knut Øymar er overlege og forskningsleder ved Barneklinikken på Stavanger Universitetssykehus og professor ved Universitetet i Bergen, og han bekrefter at det er et sterkt grunnlag for å si at det er forhold ved vår vestlige livsstil som bidrar til den store økningen av allergi og allergiske sykdommer de siste tiårene.
- Det er mange faktorer som kan bidra litt hver, og det gjør det vanskeligere å finne en strategi for å forebygge allergi. De siste årenes forskning tyder imidlertid på at mange av årsakene har sammenheng med redusert kontakt med et biologsk mangfold, sier han.
Tarmfloraens betydning
Tarmene spiller en viktig rolle her.
- Vi mennesker har et stort antall snille bakterier i tarmen som vi er avhengige av. Det er dette vi kaller tarmfloraen. Det kan se ut som vår livsførsel, med redusert kontakt med naturen rundt oss, bidrar til en dårligere utviklet tarmflora, sier Øymar.
Det er sannsynlig at dette har sammenheng både med utviklingen av allergi og andre kroniske sykdommer, og at forhold tidlig i livet er spesielt viktig for denne utviklingen.
- Både fødsel ved keisersnitt, bruk av antibiotika og kostholdet tidlig i livet ser ut til å kunne påvirke utviklingen av tarmfloraen og via dette utviklingen av allergi og allergiske sykdommer. Denne mekanismen gir oss likevel også håp om at vi kan påvirke forekomsten av allergisk sykdom, sier han.
Stump røyken
Hvorvidt vi når et platå for denne utviklingen, eller om vi fortsatt vil se en økning i forekomsten av allergiske sykdommer i årene som kommer, er usikkert.
- Derfor er det viktig å forsøke å snu denne trenden, og de sikreste rådene vi har er å ikke bruke tobakk, utbedre fuktskader hjemme og redusere luftforurensningen særlig i forhold til dieselpartikler, sier Carlsen.
Lurt å leve sunt
Carlsen legger til at det foregår noen studier rundt om i verden som undersøker primærforebyggende tiltak også på befolkningsnivå.
- Men resultatene av disse er ennå ikke klare. Vi skal derfor være varsomme med å gi råd om hva den enkelte bør eller ikke bør gjøre for å forebygge allergiske sykdommer før vi har sikre holdepunkter for at tiltakene hjelper, sier hun.
Generelle helsefremmende tiltak som sunn, variert og fiberrik kost, mye frukt og grønt samt bra med fysisk aktivitet er imidlertid sannsynligvis også gode tiltak i forhold til allergiske sykdommer.
Denne saken ble første gang publisert 23/12 2014, og sist oppdatert 30/04 2017.