Magen:

Du har to hjerner

Du har faktisk to hjerner. Tarmsystemet er en av dem.

TO HJERNER: Over 95 prosent av nervefibertrafikken i en av de viktigste forbindelsene mellom våre to hjerner, går fra magehjernen til storhjernen.
TO HJERNER: Over 95 prosent av nervefibertrafikken i en av de viktigste forbindelsene mellom våre to hjerner, går fra magehjernen til storhjernen. Foto: iStockphoto
Sist oppdatert
MAGEFØLELSE: Tarmsystemet kan vise spesielle karaktertrekk eller reaksjonsmønstre.
MAGEFØLELSE: Tarmsystemet kan vise spesielle karaktertrekk eller reaksjonsmønstre.

Matens gang

  • Et vanlig måltid forlater magesekken etter en til fem timer og går videre til tynntarmen. Vannrik mat (suppe) går raskere videre enn fettholdig mat.
  • Mesteparten av menneskekroppens fordøyelsesprosess foregår i den fire til fem meter lange tynntarmen, som er mellomstasjon mellom magesekk og tykktarm. Når det rumler i magen - på latin borborygmi - jobbes det på høygir i tynntarmen, hvor maten eltes frem og tilbake av tarmsammentrekninger.
  • Siste stopp i fordøyelsesprosessen er tykktarmen, som først og fremst er et lagringssted. Her blir mageinnholdet fastere fordi kroppen tar opp vann, mineraler og vitaminer.
  • Maten kan bruke fra noen timer til flere døgn på passasjen gjennom tykktarmen før den varsler oss om at det er på tide med et toalettbesøk.

Av utseende er de to hjernene våre ganske forskjellige. Men innholdsmessig er det mange likhetstrekk: Også tarmhjernen har et utrolig antall nerveceller og kan i likhet med storhjernen leve sitt eget liv.

Tarmsystemet og fordøyelsen kan fungere primitivt også uten impulser fra storhjernen, dersom forbindelsen skulle bli brutt.

Sjelen i magen

- Når vi bruker uttrykket «å ha sjelen i magen», er vi kanskje nærmere sannheten enn det forskerne har visst for inntil få tiår siden, sier dr. med Einar Husebye, klinikksjef ved Medisinsk klinikk ved Sykehuset Buskerud.

- Over 95 prosent av nervefibertrafikken i en av de viktigste forbindelsene mellom våre to hjerner går nemlig fra magehjernen til storhjernen, og gjør at vi kan oppfatte følelser som sult, metthet, uro i magen, magevondt eller for den del følelsen av lykke og velvære helt ned i magen. Når vi får løs mage og diaré fordi vi gruer oss til noe, har signaltrafikken gått motsatt vei, fra storhjerne til tarmhjerne. Da omsettes angstsignalene i storhjernen til raske tarmbevegelser.

- En studie viser for øvrig at personer med angst har raskere tarmbevegelser enn friske, mens man hos deprimerte har sett at fordøyelsen går noe saktere, sier Husebye.

Han har internasjonal anerkjennelse innen gastroenterologi; læren om sykdommer i mage og fordøyelseskanal og har arbeidet med tarmsystemets muskelarbeid i mange år.

Psykiske tarmplager

Nyere forskning tyder på at personer med psykiske plager kan ha forstyrrelser i tarmhjernen sin.

- Det er ikke sikkert at den ene forstyrrelsen forårsaker den andre, og det er fortsatt mange uløste gåter rundt dette samspillet. Likevel kan denne nye kunnskapen hjelpe oss til å forstå hvorfor mennesker med angst og depresjon ofte har tarmplager. Normale bevegelser i tarmkanalen kan for eksempel hos enkelte personer gi opphav til ubehag, fordi storhjernen er ekstra følsom for signaler fra tarmhjernen.

«Hungersammentrekninger» er benevnelsen tyske forskere har gitt en type kraftige sammentrekninger som av og til kan kjennes og som ligner på sultopplevelse.

Pasienter med nervøs mage kjenner langt oftere og tydeligere disse normale sammentrekningene, forklarer Husebye.

Tungsindige tarmsystem

Akkurat som folk har ulike personligheter, der noen har et lyst og optimistisk sinn mens andre er problemorienterte, kan tarmsystemer også vise spesielle karaktertrekk eller reaksjonsmønstre.

- Enkelte mennesker kan utsette fordøyelsen sin for ekstreme påkjenninger og kostholdsendringer uten at dette gir tarmplager. Andre opplever at selv små variasjoner i levesett, døgnrytme og måltidsmønster forstyrrer tarmfunksjon og velvære. Dette kan skyldes måten tarmhjernen arbeider på, og det ser her ut til å være en vis grad av arvelighet, opplyser Husebye.

Ikke sjelden kan pasienter fortelle at den ene av foreldrene også hadde plagsom fordøyelse uten at det noen gang ble påvist sykdom. For dem kan det være en trøst at det arbeides med å utvikle nye medisiner som kan mildne slike plager.

Flora med snille og slemme

Fordøyelsen vår er likevel ikke bare avhengig av tarmhjernen og «magens personlighet». Maten vi spiser og bakteriesammensetningen i tarmkanalen, tarmfloraen, er også av stor betydning.

Mage-tarmkanalen inneholder faktisk ti ganger så mange mikroorganismer som vårt totale antall celler i kroppen.

- Dette er et felt i rask utvikling med stor internasjonal interesse. Hvilke bakterier som er snille og nyttige i tarmsystemet, og hvilke vi bør «styre unna» er fortsatt vanskelig å besvare, sier Husebye, som selv har drevet basalforskning på tarmfloraen.

Han mener det er et tankekors at bakterietilskudd som tillegges helsebringende virkninger defineres som kosttilskudd, og dermed ikke underlegges den strenge kvalitetskontroll og krav til dokumentasjon som legemidler.

Uforutsigbare bakterier

Ett av problemene er at bakterier opptrer uforutsigbart og plutselig kan endre egenskaper. En bakterie med gunstige egenskaper kan dermed miste sine fordeler.

- Vi begynner etter hvert å forstå tarmfloraen bedre og vet for eksempel at mange fiberprodukter er god ernæring for tarmfloraen og fører til økt antall bakterier og til endring av sammensetningen.

De omsetter fiber til blant annet korte fettsyrer, som blir sugd opp gjennom tykktarmsslimhinnen og omdannes til energi. Her er det snakk om nyttig sameksistens mellom tarmbakterier og vert.

- Vår normale tarmflora er ansvarlig for 40 prosent av tarmbevegelsene, og uten bakterier beveger tarmene seg langsomt. Det har vi lært fra studier av bakteriefrie dyr, forklarer Husebye.

Maten ikke alltid viktigst

- Mange tror at maten har alt å si for fordøyelsen vår. Hvor riktig er dette?

- Maten er bare én av tre faktorer. Hos noen mennesker vil maten være viktigst, mens tarmsystemet eller tarmfloraen er mest avgjørende hos andre. Her er ingen enkle svar. Mage- og tarmsystemet er faktisk blant kroppens mest komplekse systemer. Bare tenk på hvor mange år vi mennesker trenger for å lære å styre tarmfunksjonen vår selv! Mange reflekser skal etableres og bevisst kontroll av matinntak og tarmtømming skal læres, påpeker Husebye.

God plass i tarmen

Fordøyelsen vår er for øvrig svært fleksibel og dimensjonert for å kunne tilpasse seg store endringer i næringsinntaket. Det moderne mennesket utnytter bare en beskjeden del av tarmsystemets kapasitet, fordi maten vår er fiberfattig og raffinert og fordi vi er lite fysisk aktive.

Husebye viser til at innfødte i Afrika med primitivt levesett og som lever hovedsakelig på plantekost, kan ha over ett kilo avføring i døgnet, mens en europeer i dag har mellom 50 og 150 gram.

Men for noen tusen år siden, før sukkerplantasjene og Grandiosa, hadde også fordøyelsen vår mer å jobbe med.

Ustabilt er normalt

Et slående trekk ved forskningen på tarmfunksjon er etter Husebyes mening de store variasjonene man ser hos friske. Mange merker dette ved at avføringen kan forandre seg fra dag til dag.

- Men hva kan vi regne som normalt avføringsmønster?

- Et uregelmessig avføringsmønster er faktisk det vanligste blant folk. En mye sitert studie blant britiske kvinner og menn viste at under halvparten hadde regelmessige avføringsvaner. Bare tre av ti kvinner hadde daglig avføring, mot fire av ti menn. Friske kan derfor både ha tarmtømming hver tredje dag eller flere toalettbesøk per dag. Når vi snakker om normalitet er grensene vide, og selv når man faller utenfor disse, behøver det ikke ligge sykdom bak, sier Husebye.

Han tror mange går rundt og tror at de har en unormal tarmfunksjon helt uten grunn. Det kan føre til unødvendig bruk av medisiner og helsekostprodukter.

- Er man i tvil eller føler at tarmfunksjonen gir subjektivt ubehag og plager, skal man selvsagt drøfte dette med lege. En avklaring etter enkle undersøkelser er ofte i seg selv beroligende, og kan bedre situasjonen for mange.

Når bør du oppsøke lege?

Avføringens konsistens regnes som å være en bedre indikator på tarmfunksjonen enn hvor ofte vi må tømme tarmen. Er avføringen jevnt over hard, er det sannsynlig at tarmpassasjen går langsomt og at det er foreligger en form for forstoppelse som kan bedres ved behandling.

Hvis du ikke får tilfredsstillende effekt av kostholdsråd og håndkjøpspreparater, skal du søke lege. Du bør også ta legekontakt hvis du oppdager blod eller slim i avføringen eller at den endrer form og blir for eksempel blyanttynn.

Vær spesielt oppmerksom på markante endringer av tarmfunksjonen, som skiller seg fra ditt vanlige variasjonsmønster og som ikke kan relateres til eksotiske utenlandsopphold.

Du bør snakke med lege dersom du har noen av disse symptomene:

  • Blod i avføringen eller svart avføring.
  • Blodfattighet eller jernmangel uten forklarlig grunn.
  • Lys, nesten hvit avføring og mørk urin. Dette kan tyde på gallesten.
  • Uforklarlig vekttap utover fem prosent de siste fire-seks månedene.
  • Grøtaktig eller suppetynn avføring og markant økning av antall tarmtømminger.

Denne saken ble første gang publisert 28/05 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også