Alt du må vite om sykepenger

Ingen selvfølge at sykemelding gir rett til penger

Alt du må vite om sykepenger.

SYKEPENGER: Sykemelding er ofte en effektiv løsning for å unngå at situasjonen eskalerer og at pasienten blir sykmeldt i lang, lang tid.
SYKEPENGER: Sykemelding er ofte en effektiv løsning for å unngå at situasjonen eskalerer og at pasienten blir sykmeldt i lang, lang tid. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox
Sist oppdatert

I Norge har vi kanskje verdens beste sykelønnsordning. Likevel finnes også her tilfeller hvor vi ikke har rett på sykepenger til tross for at vi er i full jobb.

De fleste nordmenn tar det for gitt at de får lønn når de bruker sin rett til egenmelding eller sykemelding, men det er faktisk ikke i alle tilfeller at arbeidsgiver har plikt til å betale. Nils Thorsrud er juridisk rådgiver i NHOs Agder kontor. Hans oppgave er å gi råd til medlemsbedriftene om regler ved sykefravær og oppfølging.

- Det er slik at ikke alle sykmeldinger gir rett til penger. Blant annet har ikke en arbeidstaker rett til penger før han eller hun har meldt ifra om sitt fravær. Konfliktsituasjoner er et annet, godt eksempel på et område der sykmeldinger brukes, men hvor sykepenger ikke alltid følger med, sier Thorsrud.

Han sier mange sykmelder seg på grunn av konflikter eller uenigheter på jobb, og at det i utgangspunktet ikke gir rett på sykepenger.

- Jeg bestrider selvfølgelig ikke at konflikter i en del tilfeller utløser både reell og alvorlig sykefravær, og i disse tilfellene skal sykepenger ytes, men det er tilfeller hvor ansatte blir forbannet eller uenig og ikke får sin vilje, og går så bort for å sykmelde seg. De skal i utgangspunktet ikke ha rett på sykepenger. Og det er faktisk en god del av slike tilfeller rundt omkring på arbeidsplassene, sier Thorsrud.

Mange opplever for eksempel konflikter etter julebord.

Thorsrus mener både ansatte, leger og til og med Nav ansatte ikke alltid er klar over disse reglene.

Sykmelding både effektiv og skadelig

Paragrafer og rette linjer er nok mer ingeniørkunst enn legekunst, sier allmennlege Kjell Vaage.

- Vi vet alle at det beste vi kan gjøre er å løse konflikter, men av og til lar det seg ikke gjøre uten reaksjoner og en sykemelding. Ofte er løsningen den gode samtalen i kombinasjon med en sykemelding. Ikke en paragraf i folketrygden, sier han.

Vaage understreker også at sykmelding kan være en viktig løsning for en familie i krise eller ved utilbørlige skadelige forhold ved arbeidsplassen.

- Sykemelding er ofte en effektiv løsning for å unngå at situasjonen eskalerer og at pasienten blir sykmeldt i lang, lang tid, sier han.

Samtidig er også en av utfordringen til leger å forklare for noen pasienter at sykmelding ikke er løsningen.

- I enkelte tilstander er det kanskje ikke behov for fravær og sykmelding kan være uheldig og pasifiserende for personens helse, sier Vaage.

Han understreker at det er viktig å unngå langvarig sykmelding:

- Som regel er langvarig sykmelding ensbetydende med uførhet. All forskning viser at faren for varig uføretrygd blir verre og verre jo lengre sykemeldingen varer. Lange sykmeldinger er kanskje for enkelte en av livets farligste fiender.

Lite bruk, mye misbruk

Både Thorsrud og Vaage mener at sykelønnsordningen i Norge brukes i for stor grad av en liten gruppe arbeidstakere.

- Etter min oppfatning er den største trusselen mot dagens sykelønnsordning et alt for høyt sykefravær i en del sektorer og bedrifter. Det er et lite mindretall som misbruker ordningen. Det er derfor jeg bruker mye tid på veiledning om regler som er ment å forebygge misbruk eller undergraving av et viktig gode, forklarer Thorsrud.

Vaage sier han skulle ønske at sykemeldinger var bedre fordelt blant befolkningen:

- Det er mange som skal komme seg på jobb til enhver pris, men kanskje burde de holde seg hjemme en dag eller to. Det gjelder spesielt ved infeksjoner og tunge belastninger. Samtidig er det viktig å gi god hjelp til den pasientgruppen som benytter seg av sykmeldinger for ofte. De trenger kunnskap om hvordan de best kan leve med seg selv. Dette kan muligens redusere deres sykmeldingsperioder, forklarer han.

Har du influensa er det for eksempel best å holde seg hjemme. Slik vet du om du har influensa eller bare en kraftig forkjølelse.

Dette må du vite om sykepenger

Du har rett på sykepenger når...

...du er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes egen sykdom eller skade.

...du må ha vært i jobb i minst fire uker.

...du må tape pensjonsgivende inntekt på grunn av arbeidsuførheten.

...arbeidsuførheten kan dokumenteres med egenmelding eller erklæring fra lege. (Ved muskel- og skjelettplager kan også kiropraktor eller manuellterapeut dokumentere arbeidsuførhet i inntil tolv uker).

Egenmelding?

Du har ingen rett på penger før egenmeldingsbeskjed er gitt. Egenmelding er et gode som gir den enkelte mulighet til å sykmelde seg selv for en kortere periode.

Arbeidstaker kan melde ifra om arbeidsuførhet uten å vise legeerklæring.

Husk at det er først etter at du har meldt ifra til arbeidsgiver at du har rett på sykepenger.

Du må har arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to måneder før du får rett til å bruke egenmelding.

I utgangspunktet har du krav på tre egenmeldingsdager i strekk, eller ni dager i løpet av et år. Etter det kreves sykemelding fra lege.

Jobber du i en IA (Inkluderende arbeidslivs)- Bedrift, har du krav på opptil åtte dager med egenmelding i strekk, eller 24 dager i løpet av et år.

Det er ikke begrensning på antall ganger retten kan benyttes, men arbeidsgiveren kan bestemme at du ikke skal få bruke egenmelding hvis du har brukt retten fire ganger i løpet av en 12-måneders periode, eller at arbeidsgiveren har rimelig grunn til å anta at fraværet ditt ikke skyldes sykdom.

Hvis du har mistet retten til å bruke egenmelding skal arbeidsgiver vurdere dette på nytt etter seks måneder.

Legeerklæring

Har du behov for fravær utover egenmeldingsdagene, må du kontakte lege som etter samtale med deg skal vurdere hvorvidt det er medisinske grunner til fravær fra jobb.

Ifølge allmennlege Kjell Vaage er det ingen rigide retningslinjer som gjelder, ettersom det er svært individuelle behov i forhold til yrke og type sykdom.

-Det er mange tilstander som krever ro og avlastning og hvor arbeid kan gi en uheldig virkning. Vanligst er infeksjonslidelser og belastningslidelser. De sistnevnte ofte relatert til arbeidsoppgaver i jobben. Psykiske lidelser og stress er også uheldig. Det er mange arbeidsoppgaver som krever optimalt fokus, og en fortvilet kirurg, lokfører, pilot eller liknende ønsker vi selvfølgelig tilbake i god form for å gjøre en trygg og sikker jobb, sier Vaage.

Har du fått en yrkesskade eller varige mén på grunn av en arbeidsulykke eller sykdom som skyldes arbeidsmiljøet på jobben, kan du ha krav på erstatning.

Ved lengre tids fravær

Du skal så tidlig som mulig forsøke deg i arbeidsrelatert aktivitet. Innen fire uker skal du og din arbeidsgiver lage en oppfølgingsplan for hvordan du kan komme raskest mulig tilbake i arbeid. Er du ikke tilbake i arbeid innen åtte uker, kreves en utvidet legeerklæring som dokumenterer at det er tungtveiende medisinske grunner som hindrer aktivitet.

Varighet og karantene

Du kan få sykepenger i inntil ett år, uavhengig av om du er helt eller delvis sykmeldt. Hvis du fortsatt ikke kan være i arbeid når sykepengene opphører, kan du ha rett til andre ytelser som arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon.

For igjen å få rett til sykepenger, må du har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at du sist fikk sykepenger fra NAV.

Dette har du krav på:

  • Arbeidsgiver betaler sykepenger for de første 16 kalenderdagene av sykefraværet.
  • Som regel beregnes sykepengegrunnlaget på bakgrunn av den ukeinntekten du hadde i de fire siste ukene før du ble syk. Det er kun arbeidsinntekt som er med i sykepengegrunnlaget. Særgodtgjørelse som bilgodtgjørelse, diett og lignende regnes ikke med. Heller ikke overtids- eller feriegodtgjørelse.
  • Etter den 17. sykefraværsdagen er det folketrygden som utbetaler sykepengene. Da gjøres ukeinntekten om til årsinntekt og danner basis for sykepenger. Sykepengegrunnlaget kan ikke overstige 6G som i dag utgjør kr 530 220.

(Kilder: NAV og Allmennlege Kjell Vaage)

Les også:

Se hva som kreves for at du skal få penger om du mister jobben.

Vår psykiater svarer deg gratis

Forum: Tvil om sykemelding. " Hun har tydeligvis ikke så vondt "

Denne saken ble første gang publisert 10/11 2014, og sist oppdatert 25/06 2017.

Les også