På alle matvarer skal det være en lapp med all nødvendig informasjon om produktet du har i hendene.

Noen studerer denne nøye, men de fleste av oss glemmer nok ofte å se hva det står på lappen.

For hva bør du egentlig sjekke?

Sjekk kjøttprosenten

- Det første man bør sjekke, er om maten har nøkkelhullmerket. Dette er en enkel forsikring om at den er bra sammensatt, sier ernæringsbiolog i Bramat.no, Lise von Krogh.

Dersom du kjøper et fiske- eller kjøttprodukt uten nøkkelhull, anbefaler hun å kontrollere hvor mange prosent kjøtt eller fisk matvaren faktisk inneholder.

- Jo mer kjøtt eller fisk det er, jo mer er det av de sunne næringsstoffene i matvaren, sier hun.

Dette bør du sjekke

  • Har varen nøkkelhullmerket?
  • Hvor høyt er fiberinnholdet?
  • Inneholder varen mye salt?
  • Inneholder varen mye sukker?
  • Er innholdet i samsvar med navnet?
  • Hva står først og er derfor den ingrediensen det er mest av i produktet?
  • Inneholder varen palmeolje eller transfett?

 

Hvor mye sukker?

Von Krogh mener også det er verd å sjekke fiberinnholdet, særlig på matvarer som inneholder korn.

- Det betyr mer sammalt korn. Produktet er da en bedre kilde til alle næringsstoffene man finner i korn, slik som fiber, jern og B-vitaminer, sier hun.

Sukkerarter, altså summen av tilsatt sukker og naturlig forekommende sukker, er det også viktig å sjekke.

- Velg den maten som inneholder minst sukker, og det samme gjelder for salt, legger hun til.

Fremmede navn

Varedeklarasjonen består av to deler – ingrediensliste og næringsinnhold per 100 gram.

- Ingredienslisten bør i hovedsak bestå av saker du har i kjøkkenskapet ditt, men ikke la deg avskrekke om det står rarere ingredienser der også, sier ernæringsfysiolog i Bama, Gunn Helene Arsky.

Hun forteller at bakepulver for eksempel ikke heter bakepulver når det står på en ingrediensliste.

Da har produktet et E-nummer og en klasse.

- Dette ser altså skummelt ut uten å være det, sier hun.

Sjekk rekkefølgen

Ingredienslisten har en helt bestemt oppbygning.

Den settes opp i fallende rekkefølge, og dette gjøres likt i hele EU.

- Det betyr at den ingrediensen det er mest av i produktet, står først på listen. Og dersom det er noen ingredienser som fremheves i produktnavnet, for eksempel jordbæryoghurt, må prosentdelen av ingrediensen spesifiseres i listen, sier Arsky.

På denne måten kan du som forbruker se om to jordbæryoghurter til ulik pris er like, eller om det faktisk er mer jordbær i den som er dyrest.

Sjekk det du er opptatt av

I tillegg til ingredienslisten, finner du altså en liste over næringsinnholdet per 100 gram.

Også denne kan du med forhold ta en kikk på.

- På næringsinnholdet bør du sammenlikne med et tilsvarende produkt og velge det som passer for deg, sier Arsky. 

Er du opptatt av å få mest mulig protein, eller færrest mulig kalorier?

Eller ønsker du at produktet skal inneholde mye kostfiber eller lite salt?

- Dette er noe av det du kan lese ut av næringsinnholdet når du sammenlikner, sier hun.

Vær obs på at saltinnhold noen ganger oppgis som Na eller Natrium. 1 gram salt inneholder 0,4 gram natrium. Der natriummengden er oppgitt, multipliserer du den med 2,5 og får mengden salt pr. 100 gram.

Viktig allergiinfo

- Dersom en matvare er merket med et vitamin eller mineral, er det fordi innholdet er over en fastsatt referanseverdi og dermed har en reell betydning for kostholdet ditt, sier von Krogh. 

Hun bekrefter videre at ingredienslisten er satt opp etter fallende vektrekkefølge, og at den ingrediensen det er mest dermed står først.

- Her finner vi også mengdeangivelser av ingredienser som kjennetegner matvaren og utheving av allergener, sier hun.

Allergenmerkingen inneholder naturligvis svært viktig informasjon for allergikere.

Ikke tillatt med genmodifisert mat

All informasjon om produktet du har foran deg, skal altså finnes på varedeklarasjonen, men villedende påstander og helsepåstander det ikke er grunnlag for, har ingenting der å gjøre.

- Helsepåstander bygger på næringsinnholdet i maten, og man kan altså ikke si noe om virkningen på kroppen med mindre innholdet er høyt nok. Man bør heller ikke fremheve ingredienser det er svært lite av i matvaren, sier von Krogh.

Står det nøttepålegg på pakken, bør du altså kunne forvente en betydelig andel nøtter og ikke kun et par prosent.

Det er heller ikke lov å deklarere vitaminer og mineraler dersom innholdet er for lavt.

- I Norge er det for øvrig ikke tillatt med genmodifisert mat. Det er heller ikke lov med tilsetningsstoffer som ikke er godkjent av EU, sier hun.

Få ingredienser betyr ikke sunt

Hvor lang listen over ingredienser er, har ikke nødvendigvis noen betydning for hvor sunt produktet er.

Her må man ifølge Arsky rett og slett bruke fornuft.

- Noen er veldig opptatt av at få ingredienser er sunt, men om du velger et produkt som kun består av sukker, mel og smør, slik som shortbread-kjeks, er det jo ikke sunt i det hele tatt. Nei, da er det bedre med en blandet salat med en lett dressing, selv om dette produktet skulle ha 30 ingredienser på listen, sier hun.

Unngå palmeolje

De fleste ingredienser er greie i en viss mengde, men Arsky syns det er noen ingredienser du gjerne kan se opp for.

- Palmeolje er uglesett både fordi det er mettet fett og fordi det har store miljøkonsekvenser der det dyrkes. Denne ingrediensen er det derfor vanlig å velge bort nå, sier hun.

Se også gjerne opp for delvis herdet vegetabilsk fett, som kan bety transfett.

Dette er ikke bra for hjertet.

- Ellers fikk smaksforsterkeren natriumglutamat (kjent som MSG, fra engelsk mono sodium glutamate, red.anm.) helt uforskyldt skylden for det såkalte Kinasyndromet (lenke til svensk Wikipedia, red.anm.) Det er derfor nå nesten ikke å finne i norske matvarer lenger. Du kan jo se om du finner det, sier hun.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!

Vant medlemskap i slankeklubb, tapte 30 kilo

– Vi klarte det sammen!

Elin hadde gitt opp å slanke seg. Men da hun fikk ektemannen med på laget, ble det skikkelig sving på kiloene.