Skal vi gå hjem fra barnehagen nå?

Hva skal vi ha til kveldsmat?

Skal vi pusse tennene og legge oss nå?

Slike spørsmål er hverdagskost i de fleste hjem.

I beste mening spør vi våre små om hva de mener og gir dem inntrykk av at de selv skal få bestemme om de skal ha på seg regntøy eller hva som skal stå på middagsbordet.

- Dette er forvirrende for barn og skaper utydelige foreldre, mener psykologspesialist Marianne Østby.

Små barn skal ikke måtte ta stilling til alt mulig, om de vil ha fisk eller kjøtt til middag, om de vil pusse tenner eller gå i barnehagen.

- De blir utrygge av å få for mange spørsmål som de ikke skjønner innholdet i. Og når det kommer til stykket, så erfarer de at de ikke har noe reelt valg. De skal jo i barnehagen.

Marianne Østby mener de voksne fremstår som utrygge når de spør barna om absolutt alt. Barn trenger å være klare og tydelige foreldre. Det er ikke noe udemokratisk i det, mener psykologen.

oppdragelse,trass

PÅKLEDNING: Istedet for skal vi kle på oss og gå i barnehagen nå"? bør du heller si: -Nå skal vi kle på oss og gå i barnehagen. © Foto: Thinkstock

Marianne Østby

PSYKOLOG: Marianne Østby © Foto: privat

Hedvig Montgomery

PSYKOLOG: Hedvig Montgomery. © Foto: privat

En tommelfingerregel bør være at du unngår å stille barn spørsmål om ting de faktisk ikke kan velge.

- Slike spørsmål blir mer en samtale foreldrene har med seg selv, sier psykologen.

For oss er svaret åpenbart

- Det blir som at en voksen får spørsmålet «Vil du ha en Mercedes i morgen?» - med påfølgende: «Det var synd, for du har ikke penger», illustrerer psykolog og terapeut Hedvig Montgomery. Hun er selv trebarnsmor og holder inspirasjonskurs for foreldre.

Dette skaper enorm skuffelse for barnet når det opplever at valget de fikk ikke var reelt. Så hvorfor stiller vi da våre barn slike spørsmål?

- For oss er svaret åpenbart. Vi vet svaret, men det gjør ikke barnet. Vi tar det for gitt at de har informasjon de ikke har, sier Hedvig Montgomery.

Hun mener løsningen er å tilpasse språket til den du snakker med.

For de fleste er dette nemlig bare en måte å prate på. Og kanskje et tegn på at vi prøver å fremstå som hyggeligere enn vi egentlig er. Psykologen mener også det er et uttrykk for at vi ikke stoler på vår egen voksenstemme. Barna gjennomskuer denne usikkerheten, så skadelig er det neppe. Men det lager unødige situasjoner med diskusjoner og skuffelse.

- Men det er en lite hensiktsmessig måte å prate på. Still spørsmål som har reelle svar. Og si: «nå må vi gå hjem», ikke «skal vi gå hjem?»

Hans Holter Solhjell.

PEDAGOG: Hans Holter Solhjell. © Foto: privat

Å spørre eller ikke spørre

  • Et gyllent tips for foreldre: Ikke still spørsmål du ikke vil ha svaret på.
  • Ikke lat som barnet har et valg når det i realiteten ikke har det.
  • Spør vi "vil du ha fiskeboller til middag i dag" når middagen allerede er ferdig, blir det konflikt når barnet svarer "nei".
  • Spør vi "Skal vi gå og legge oss nå?" når det er over leggetid, ender det lett med drakamp.
  • Der hvor svaret er gitt på forhånd, fordi vi skal ha fiskeboller og legge oss nå, er det klokt å være oppmerksom på hvordan man ordlegger seg. For å spare deg noen unnødvendige drakamper, kan du heller si "I dag er det fiskeboller til middag" og "Nå skal vi legge oss".

Kilde: "Senk stresset i familielivet" av Ole Christer F. Lund

Aldersavhengig

Men dette er aldersavhengig. Det blir noe annet om du spør en femåring om han vil spille fotball eller kort. Det er like fint begge deler, og barnet kan oppleve mestring ved å ta et valg. Det er viktig for utviklingen av selvbildet.

- Så bør du heller tone ned alt det andre vi vet at barna uansett ikke kan velge, istemmer psykolog Marianne Østby.

Barn trenger voksne som tar valg for dem. Dette er også noe av det essensielle innholdet i Trygghetssirkelen, et begrep og konsept mange barnepsykologer jobber ut ifra.

Barn trenger støtte i sin utforskning av verden og da har de behov for en klok og trygg voksen. Barn trenger å komme til deg når de trenger trøst, er sinte, lei seg eller har andre vanskelige følelser. Samtidig trenger de støtte til å gå ut i verden, erfare og oppdage at de «klarer selv».

Hyggelig prat

Det er viktig å ha mange valgmuligheter i forhold til måten vi kommuniserer på, og kunne tilpasse formen til det som er behovet i situasjonen.

Det er også viktig at vi som voksne for det meste starter dialogene på en hyggelig måte og formulerer oss på måter som både er tydelige, men ikke nødvendigvis kommanderende.

- Det går an å være bestemt og tydelig på hva som skal skje uten å være kommanderende. «Vær så snill å bli med meg nå» er hyggeligere enn «Nå skal du komme her». Må du gjenta det, kan du si det på en enda tydeligere måte, sier Hans Holter Solhjell til Foreldre.no

Han har hovedfag i pedagogikk og er daglig leder for Famlab Norge. I tillegg driver han Foreldrekompetanse.no som har fokus på blant annet barn og søvn, kommunikasjon og trassalder.

Pedagogen understreker viktigheten av at voksne er tydelige i sin kommunikasjon med barn - men gjerne på en hyggelig måte:

- Når vi snakker til andre voksne sier vi jo ikke «nå vil jeg at du skal sende meg kniven». Du spør heller «kan du sende meg kniven?»

- Men det er klart det er viktig å kunne gi tydelige beskjeder ved behov.

Hans Holter Solhjell mener barn lærer om nyanser i kommunikasjonen over tid.

- Det er et like stort problem i noen familier og barnehager at voksne er for «tydelige», det vil si korte i formen og streng i tonen mye av tiden, og starter de fleste samtaler, beskjeder på et for høyt nivå, mener pedagogen.

Les mer:

Streng oppdragelse gir utagerende barn

9 ting du ikke bør si til barnet ditt

Dette er lurt å lære barna

Bli med og teste!

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!