Ny forskning viser at barn som får en streng, autoritær oppdragelse, blir mer utagerende enn andre barn. Det er forskere ved University of New Hampshire som har funnet ut at strenge foreldre som oppdrar barna etter "it's my way or the highway"-prinsippet, oftere får opprørske barn.

Relevant i Norge også

Stein Erik Ulvund, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, mener denne forskningen også er relevant i Norge, selv om det er visse kulturforskjeller landene i mellom.

- Dette er heller ikke ny kunnskap, denne forskningen ble også gjort på begynnelsen av 70-tallet av psykologen Diana Baumrind, forteller Ulvund.

Er man for streng, oppstår det to problemer. Det ene er at barnet blir provosert, og bare blir mer trassig. Og at konflikten eskalerer. Det andre er at barna på kort sikt blir mer ettergivende.

- Man skremmer vettet av dem så de bøyer av, men så fort man snur ryggen til kan de bli ganske utagerende. Når man da kommer på foreldremøte tror foreldrene ofte at alt er greit, kjenner ikke igjen beskrivelsen av sitt eget barn, sier Stein Erik Ulvund til Foreldre & Barn.

Gode råd i oppdragelsen

  • Sett tydelige grenser, og følg dem.
  • Ikke kom med tomme trusler eller formaninger.
  • Gi en logisk forklaring på en regel, og hold deg til det.
  • Lytt til barnas argumenter, men husk at det er du som tar avgjørelsen.
  • Ta hensyn til barnets personlighet. Noen barn er mer utfordrende enn andre, og vil protestere på det meste.
  • Tilpass oppdragelsen til hvert barn. Derfor kan søsken få ulik oppdragelse.
  • Senk skuldrene, og ikke stress for mye med å gjøre ting riktig.
  • Husk at barn tåler at du gjør feil av og til.

Kilde: Stein Erik Ulvund, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo

Feilslått

Han mener for autoritær oppdragelse er feilslått på alle måter.

- Men det er heller ikke bra å være ettergivende. Da vet ikke barna hva de har å forholde seg til. Usikre og utydelige foreldre gjør barna usikre. For streng og for ettergivende oppdragelse gir samme resultat: dårlig selvbilde, lite selvtillit og i verste fall angst, depresjoner og andre psykiske problemer.

Ifølge pedagogen er det den gylne middelvei som fører best fram. Tydelige grenser som følges opp er et viktig stikkord.

- Ikke kom med tomme trusler eller formaninger uten forklaring. Det blir som en maktdemonstrasjon. Det beste er å gi en logisk forklaring på en regel og holde seg til det. Det fører til minst problemer og gir best oppførsel, forklarer Ulvund.

Ni ting du ikke bør si til barnet ditt.

Lytt til barna

Hans beste råd er å bruke ørene når barna snakker.

- Jeg tror det er mange som ikke tar seg god nok tid til det. Lytt til barnas argumenter, men husk at det er du som tar avgjørelsen!

Stein Erik Ulvund mener det er to ting som er viktig å huske på i denne sammenhengen.

- Å være autoritær eller ettergivende er ikke nødvendigvis et personlighetstrekk. Alle kan oppleve å være litt av begge deler. Barnets egenskaper må også tas hensyn til. Noen barn er mer utfordrende enn andre og vil protestere på det meste. Man tilpasser oppdragelsen til hvert barn. Det er derfor søsken kan få ulik oppdragelse.

oppdragelse barn

TOMME TRUSLER: Formaninger uten forklaring er ikke bra. Heller ikke tomme trusler. © Foto: Istock photo

Senk skuldrene

Pedagogen mener småbarnsforeldre må senke skuldrene og ikke stresse for mye med å gjøre ting riktig.

- Husk på at barn tåler at du gjør feil av og til, sier Ulvund.

Willy-Tore Mørch, professor i barn og unges psykiske helse ved Universitetet i Tromsø, bekrefter også funnene i den amerikanske undersøkelsen.

- Det bekrefter det prinsippielle vi vet om barns atferd, så det er absolutt relevant for Norge. Dette er generelle psykologiske prinsipper, forklarer professoren.

Han mener allikevel at kravene til "voksenatferd" hos barn er trolig sterkere i USA enn i Norge. Dette gir seg utslag i større forventninger om høflighet og takt og tone, som kan føre til sterkere frigjøringskamp i puberteten.

Vekker positiv relasjon

Willy-Tore Mørch mener foreldre som er straffende i sin oppdragelse svekker den positive relasjonen mellom seg og barna.

- Autoriteten overfor foreldrene svekkes og terskelen for å protestere senkes. For det andre vil kraftig grensesetting føre til utprøving av grenser som oppleves av foreldre som opprørskhet.

Barn blir opprørske i 3-4 års alderen fordi det er misforhold mellom nysgjerrighet, vitebegjærlighet og evnen til å gjøre seg forstått.

- Frustrasjonen over ikke å bli forstått og ikke å få til det barnet har vil, fører til trass og protester. Jeg liker heller å kalle det nysgjerrighetsalder enn trassalder. I puberteten kommer en ny opprørsperiode, da ungdommen vil demonstrere selvstendighet og begynner å frigjøre seg fra foreldrenes kontroll, mens foreldrene holder igjen. Begge periodene vil gå moderat for seg hvis man greier å utvikle positive relasjoner og et tillitsforhold mellom foreldre og barn.

Problemene i puberteten blir dempet hvis trygghet og gode relasjoner er utviklet mellom foreldrene og barnet. Hvis det har vært konflikter i barndommen drar de md seg konflikten fra barndommen videre hit.

Trygge relasjoner

Ifølge psykologen må målet med en god oppdragelse være å bli såkalte autoritative foreldre.

- Dette forutsetter gode og trygge relasjoner mellom foreldre og barn fra tidlig spebarnstid og de første leveårene, spesielt de 4-5 første årene. Det er viktig å leke med barna på deres premisser, rose og oppmuntre, sier Willy-Tore Mørch til Foreldre & Barn.

Han mener også at foreldrene må være gode modeller, spesielt når det er uenighet og diskusjon. Foreldre som hyler og skriker har tendens til å få hylende og skrikende barn. Hvis foreldrene derimot demonstrerer sindighet, involverer barna i sine synspunkter og holder ord, blir barna trygge. Dette innebærer at foreldre må innrømme feil når det begås.

- Det er viktig å blottlegge sine feil overfor barna. På denne måten bygger man opp tillit og autoritet, og lærer barna til å gjøre det samme.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!