Mange av oss stiller oss litt skeptiske til ordet fordommer, og er rimelig raske med å hevde at fordommer, nei det har vi ikke så mange av, vi er nemlig både åpne og aksepterende, uten tvil. Men om man går litt i dybden, vil nok de aller fleste oppdage at de har fordommer, enten man er bevisst disse eller ikke. "Jenter er ikke så gode til å spille fotball som gutter." "Enebarn er bortskjemte" "De som bor på vestkanten er mer snobbete enn de som bor på østkanten." Høres det kjent ut?

Alle har fordommer

-Har du fordommer mot de som velger ikke å gifte seg? spør en mamma i forumet vårt barnimagen.

Fordommer av en eller annen form har vi alle, og mange av disse formes allerede i barndommen om vi skal tro på ekspertene.

- Å utvikle en del forutinntatte meninger og fordommer er en del av den normale personlighetsutviklingen til et menneske, forklarer professor Andreas Beelmann ved det tyske Fried­rich Schil­ler University til nettstedet Science Daily.

Ifølge Beelmann er dette en helt normal personlig utvikling i dannelsen av egen identitet. Likevel kan det bli problematisk.

- Det blir et problem når fordommen går over fra å dreie seg om positive assosiasjoner mot sin egen kultur, eller sosiale gruppe til å bli skjevheter og diskriminering mot andre.

Barn og fordommer.

LÆRER: Spesielt små barn har foreldrene som hoved-referanse hva tanker og meninger angår. © FOTO: Colourbox

Dette har vi fordommer mot

  • Muslimer
  • Innvandrere som ikke lærer seg norsk
  • Folk som har barn med flere enn én partner
  • Folk som ikke kan styre egen økonomi
  • Folk som ikke har arbeid
  • Folk som har det skittent hjemme
  • Barn som hyler og roper
  • Barn som er skitne og møkkete
  • Eldre menn med svært mye yngre koner
  • Foreldre som gir barna rare navn
  • Foreldre som gir barna tradisjonelle norske navn
  • Folk som har skrivefeil når de skriver
  • Folk som går på bingo
  • Mødre som fester og går ut ofte
  • Folk som ikke klarer å argumentere på en "akademisk" måte.F
  • Folk som må be om hjelp på programmer som Sinnasnekker'n
  • Folk som kaller ungene sine for Leander og den typen navn.
  • Gamle menn med "importerte" koner og folk med møkkete hjem.
  • Folk som røyker.
  • Innvandrere som ikke kan et ord norsk, men som kjenner det norske velferdssystemet fra A til Å.
  • Folk som bare går i joggebukse.
  • De som drar på dansegalla.
  • Damer som velger bunad fra et annet sted enn hjemstedet, på grunn av plaggets utseende.

Kilde: Barnimagen

- Jeg har absolutt fordommer, mot mange ting

Foreldre og Barns forumsider mangler det ikke på fordommer, i alle fall ikke om man skal tro på disse brukerne:

- Noen av fordommene mine er selvsagt helt teite og ulogiske, men man har dem jo like fullt. Jeg tror for eksempel at når jeg ser mennesker som er overvektige og handler brus og potetgull på butikken, så tenker jeg at de må jo like å være så overvektige, og at de jo har skyld i det selv.

En annen forumbruker forklarer at hun tenker at folk som "bare" jobber i butikk har lave ambisjoner i livet.

- Jeg har fordommer mot mennesker som har liten eller ingen økonomisk sans, forklarer en annen.

Og forumbrukerne innrømmer fordommer som verken har noe med hudfarge eller kultur å gjøre.

- Jeg mener at de som har barn med flere enn to partnere har dårlig dømmekraft, forklarer nok en forumbruker. Mens en annen innrømmer:

- Jeg har fordommer mot foreldre som bruker det jeg definerer som fjollete navn på ungene sine. Særlig utenlandske navn på norske unger.

Andre forumbrukere innrømmer sterke fordommer mot andre foreldre, og måten de oppdrar sine barn på:

- Jeg har fordommer mot mennesker med barn som hyler og skriker hele tiden, barn som alltid er møkkete, mødre som fester hele tiden og de som mottar hjelp fra staten år etter år.

Barn plukker opp voksnes fordommer

Men hva skjer når fordommene du selv har også ender opp med å bli fordommer barna dine har? Nyere forskning fra Canada viser at barn som unge som 1-årsalder plukker opp meninger og fordommer foreldre har, selv uten at disse blir uttalt verbalt.

- Små barn er sultne på informasjon, forklarer forsker Sonia Kang fra University of Toronto i Canada til fagmagasinet Personality and Social Psychology Bulleti.

- Og barn bygger sine egne oppfatninger på instruksjoner de har fått fra folk rundt seg, og da spesielt fra foreldrene, som jo er de viktigste voksenpersonene i et barns liv.

Forskningen viste at unger helt nede i treårsalderen skjønner konseptet stereotyper, og kan også kjenne igjen åpenbar diskriminering.

Klinisk sosionom og familieterapeut Lars H. Fengsrud ved Familiehjelp tror også at voksne påvirker barna mer enn de tror, også når det gjelder fordommer.

- Barn blir jo et produkt av omgivelsene sine, og det er jo ingen tvil om at det er foreldrene som er de aller viktigste referansepersonene for barn, og da særlig unge barn, forklarer Fengsrud til Foreldre & Barn.

- Grunnlaget for det barn tenker og mener om ting legges jo av foreldrene, selv om dette blir litt mer utvannet ettersom barnet blir eldre og får andre referansepersoner i livet sitt, som jevnaldrende venner og lærere.

Slik påvirkes barn av fordommer.

FREMMEDFRYKT: Barn lar seg direkte påvirke av hva foreldre mener og tenker om ting. © FOTO: Junge

Hører mer enn ord

Terapeuten forklarer at å påvirke barn gjelder langt mer enn ting man sier direkte, enten dette dreier seg om uttalte fordommer eller baksnakking av andre.

- Barna plukker opp stemninger og følelser fra de er svært små, forklarer Fengsrud.

Så det å si en ting og mene noe annet vil ikke bare gjøre at barnet ditt blir forvirret over hva det er du egentlig mener, men vil også gjøre at barnet ditt vil lure på hva som gjør at handling og ord ikke passer sammen.

Eksperten bruker røyking som et eksempel.

- Sier du til barna dine at de ikke må røyke, at røyking både er stygt og usunt, og så fortsetter du likevel å gjøre det selv, skaper du jo et brudd mellom det du sier og det du gjør, noe som er forvirrende for barn.

Prat rundt middagsbordet

Terapeut Kari Erøy, hos Samtalen, er enig:

- Fordommer dannes uten at man tenker over det, forklarer Erøy til Foreldre & Barn.

- I det daglige er det kanskje praten rundt middagsbordet, eller litt sladder med venninnene over kafébordet som er den viktigste kilden. For hvordan omtaler vi mennesker vi ikke kjenner, eller synes er avvikende? Med positiv nysgjerrighet eller nedvurdering, skepsis og endog forakt? Barn påvirkes hele tiden av sine omgivelser, av ting som blir sagt, og at tanker som ikke settes ord på.

Barn gjør som du gjør, ikke som du sier

Professor i barn og unges psykiske helse ved Universitetet i Tromsø, Willy-Tore Mørch, er også enig i at voksne ofte er ureflekterte over sin egen rolle i hvordan de påvirker barnet.

- Problemet er at foreldre, enten de er klar over det eller ikke, "planter" sine synspunkter hos barnet, og barnet er ikke kognitivt utviklet til å være kritisk til synspunktene.

Barn etteraper holdninger fra deg som både er bevisste og ubevisste mener ekspertene.

- Husk at barna dine gjør som du gjør, forklarer Erøy.

- Derfor nytter det ikke å si med ord at alle mennesker er likeverdige, om du i trafikken kaller en annen bilist som tar seg til rette, en «pakkis», «idiot», «teit kvinnfolk» eller noe annet nedvurderende.

Det samme gjelder om man har vært igjennom et samlivsbrudd, forklarer teapeuten.

- Om du til barna forklarer at du og mamma eller pappa er gode venner og bare vil det beste for dem. Og så i neste nu rakker ned på vedkommende, himler med øynene, eller er lite samarbeidsvillig. Alle forteller vi så mye mer om oss selv enn bare med ord.

Pass på ikke bare det du sier, men også det du tenker.

FAMILIE: For barn er foreldrene de viktigste personene i livet, også når det gjelder hva man mener og tenker om ting. © FOTO: Colourbox

Mest fordomsfulle som 6-7 åringer

Ifølge rapporten fra University of Toronto er barn mest fordomsfulle ved 6-7 årsalderen, før det igjen begynner å dale når de blir eldre.

- I starten adopterer barn sosiale kategorier fra sitt sosiale miljø, hovedsakelig foreldrene, forklarer Beelmann til Science Daily.

- Etter denne alderen begynner de i større grad å bygge opp sin egen sosiale identitet i henhold til sosiale grupper, før endelig deres egne evalueringer vil seire over stereotyper.

Rapporten konkluderer med at førskolealder derfor er den ideelle alder å starte med forebygging av fordommer.

Mari Parelius Wammer

- Kritikerne hadde rett

Susan Tollefsen fikk datteren Freya som 57-åring.

Foreldre må være bevisste

- Problemet med fordommer er at vi ofte stopper opp ved disse, forklarer Erøy.

- Med andre ord; vi slutter å utforske før vi har sjekket ut om vår antakelse er holdbar.

Dette holder ikke når det gjelder å være bevisste slik at vi ikke overfører våre fordommer til barna mener ekspertene.

- Det er klart det er viktig å være en reflektert person, både for deg selv om ikke minst for påvirkningskraften du har på barna dine, mener Erøy.

- Utforske seg selv mer kritisk, snu på tillærte sannheter, og ikke minst lytte til andre med åpent sinn og perspektiv. En bil kan både være svart og hvit - det kommer mye an på fra hvilken lysvinkel den sees fra.

Fordommer hjelper oss å kategorisere verden

Men heldigvis er det ikke slik at alle fordommer er like ille.

- Det er en naturlig prosess å kategorisere verden gjennom å danne oss en del oppfatninger av ting, forklarer Erøy til Foreldre & Barn.

- Å være skeptisk til det ukjente kan være å unngå fare, og på den måten noe positivt og nødvendig. Problemene begynner først når disse fordommene blir satt på stereotyper og individer.

Slik påvirkes barn av fordommer.

OPPFATTER MYE: Selv om du ikke sier det med ord, så vil barn kunne oppfatte det du mener og tenker på andre måter. © FOTO: Thinkstock

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!