Kjønnsdebatten raser i Sverige hvor såkalt kjønnsløs oppdragelse er blitt mer og mer populær.

Å bruke hen som pronomen for barna sine er ikke lenger uvanlig i Sverige, men noen tar det et hakk lenger. Barnefaren Linus sier til svensk TV4 at han ikke forteller folk hvilket kjønn barna har, melder TV2.no. Barna får heller ikke kalle ham pappa, men må si foreldre til ham.

Kjønnsnøytrale barnehager

Også i Norge har kjønnsnøytral oppdragelse kommet opp på dagsorden, og det har blitt mer populært med kjønnsnøytrale navn.

I motsetning til Sverige finnes det ingen barnehager som kjører en såkalt kjønnsnøytral modell i Norge.

Barnehagen Egalia i Stocholm bruker en kjønnsnøytral omtale av barna. Hensikten med barnehagen er å forhindre at barna faller inn i kjønnstereotypier, noe som gjennspeiles i både leker og aktiviter.

Utdanningsforbundet sier til Foreldre & Barn at temaet om kjønnsnøytrale barnehager ikke er noe de har drøftet internt.

Barnebok uten han eller henne

Debatten tok virkelig av i Sverige da barneboken "Kivi og monsterhund" kom ut i slutten av januar. Forfatter Jesper Lundqvist har bevisst ikke gitt hovedkarakteren Kivi et kjønn og referer til barnet som hen i hele boken.

- Hvorfor ville du skrive en slik barnebok?

- Jeg synes språk er veldig interessant, og jeg ønsket å se om det lot seg gjøre. Hvordan ville barna reagere dersom jeg fjernet kjønnet? Ville de likevel identifiserer seg med karakteren? forklarer Lundqvist til Foreldre & Barn.

Han ønsker å fjerne forventningene som kjønn fører til.

- Vær gang du skriver 'han' eller 'henne' får du en kulturhistorisk bagasje å forholde deg til. Bevisst eller ubevisst må du ta stilling til sine egne og andres bilder, meninger, fordommer og generaliseringer om begrepet mannlig/kvinnelig. Det er utrolig godt å slippe den biten, forklarer Lundqvist.

Sterke reaksjoner

Tilbakemeldingene han har fått på boken viser at det er de voksne som sliter mest med å godta begrepet hen. Debatten ha tatt helt av og det har vært mange ondsinnede innlegg på ulike nettsider.

- Når folk kommenterer anonymt strekker de seg gjerne litt lenger, og til tider helt usakelig. Spesielt fra det høyreekstreme miljøet har ukvemsord haglet, men nå har de også meninger om absolutt alt, sier forfatteren.

- Hva tror du de er så redde for?

- Noen kobler det med en slags følelse av at jeg har en overgripende feministisk agenda. En verden hvor det ikke skal eksistere en inndeling av kjønn. Det er absolutt ikke tilfelle, understreker Lundquist.

Ny bok til høsten

Selv har han to døtre på seks og åtte år og ville aldri drømt om å påvirke dem i den ene eller andre retningen.

- De er veldig ulike i både oppførsel og interesser. Hun ene er litt mer guttejente, og hun andre er en virkelig prinsesse. Jeg ville aldri nektet dem å være den de ønsker, men jeg liker at begrepet hen åpner for enda flere muligheter, sier han.

Neste bok om barnet Kivi er allerede skrevet ferdig og skal etter planen lanseres i Sverige til høsten.

=

- Kjønn er vesentlig

- Jeg må si at jeg er skeptisk til begrepet kjønnsnøytral barneoppdragelse, for kjønn er tross alt en vesentlig del av hvem vi er, sier kjønnsforsker Jørgen Lorentzen til Foreldre & Barn.

Etter hans mening er det tilnærmet umulig med en kjønnsnøytral oppvekst etter fylte tre år. Lorentzen påpeker at oppdragelsen bør handle mer om hva slags verdier vi ønsker å gi videre til barna våre.

- Foreldre har ofte ulike former for oppdragelse, og stort sett går det helt fint. Men før eller senere vil barnet selv oppdage hvilket kjønn de er, uavhengig av foreldrene, sier Lorentzen.

Gutter skal ikke gråte

Et eksempel han viser til er ideen om at gutter ikke skal gråte. Han mener det fint går an å likebehandle barn uten å ta vekk begrepet kjønn.

- Hvorfor skal vi oppfordre gutter til ikke å gråte når de slår seg, mens jenter får nærhet og omsorg i samme situasjon? Foreldre må bli mer bevisste på at de muligens stiller ulike krav til gutter og jenter. Så i stedet for en kjønnsnøytral oppdragelse, ønsker jeg en kjønnssensitiv oppdragelse, påpeker Lorentzen.

Opp gjennom årene har det skjedd store endringer i Norge, spesielt i oppdragelsen av jenter.

Mye er endret

- Små piker skulle vokse opp til å bli gode koner. De måtte lage mat, stelle med hjemmet og oppdra barna, forteller Lorentzen.

Slik er det ikke lenger i Norge, og kvinner tar både lengre og høyere utdannelse enn menn. I tillegg ser vi flere kvinner i mannsdominerte yrker uten at det vekker noe særlig oppsikt.

Kjønnsforskeren mener vi bør tenke i samme retning når det kommer til gutter, for det er fremdeles uglesett å gå en mer feminin retning som gutt.

- Hvorfor er det fremdeles slik at det er ok at jenter leker med biler og tog, mens gutter som leker med dukker blir sett på som homofile?

- Ja, vi ser at jenter har større valgmuligheter til å utvikle både feminine og maskuline sider enn det gutter har. Nærmer en gutt seg de såkalt feminine lekene, som dukker eller Barbie, er det flere foreldre som kan få litt homoangst, forteller Lorentzen.

Gutter trenger også bekreftelse

Barn i treårsalderen søker bekreftelse som en del av det å bli et jeg. De har også en omsorgsevne, og nettopp derfor er det ikke unormalt om de ønsker å leke med dukker.

- Ser guttene i tillegg at søsteren får mye positiv oppmerksomhet for kjolen hun har på seg er det ikke rart om han også vil ta på seg kjole for å få den samme tilbakemeldingen. Ingen får vel så mye bekreftelse på seg selv som ei lita jente i en nydelig kjole, undrer kjønnsforskeren,

- Bare så vi har det på det rene, gutter er ikke homofile selv om de kler seg i kjoler og leker med dukker?

- Nei, det finnes ingen forskning som kan bevise det, konstaterer Lorentzen.

Kivi og Monsterhund

  • En sprudlende, og morsom fortelling på rim om barnet Kivi som mest av alt i verden ønsker seg en hund, men når Kivi først får det blir det ikke helt slik Kivi hadde trodd.
  • Sveriges første barnebok der det kjønnsløse hen brukes som personlig pronomen.
  • Forfatter er Jesper Lundqvist og illustratør er Bettina Johansson.
  • Skapte stor kjønnsdebatt i Sverige da den kom ut i januar.
  • Utgitt av Olika forlag i Sverige.

Barnepsykolog og forfatter Elisabeth Gerhardsen sterk avstand fra svenske Linus sin barneoppdragelse.

- Vi definerer hverandre ut ifra kjønn. Derfor er det ekstremt ikke å fortelle barnet og andre rundt hvilket kjønn de er, sier Gerhardsen.

Bør få kalle foreldre mamma og pappa

Når han i tillegg nekter barna å kalle ham pappa kan dette få negative konsekvenser.

- Barn må få lov til å kalle familie etter hvilken rolle de har, om det er mamma, pappa, onkel eller tante. Det handler om barnets relasjonsbegrep, ikke om kjønn, understreker psykologen.

Derimot stiller Gerhardsen ser positivt til bruken av det kjønnsløse pronomen hen.

- Det finnes andre land i Europa som også har nøytrale pronomen for kjønn. Også i det samiske språket er det slik, sier hun.

Fascinerende debatt

Gerhardsen mener at debatten i Sverige er fascinerende, og hun liker at det gir muligheter til definere kjønn mye bredere.

- Det må være lov til å ligne litt på hverandre når man er barn. Du skal lete deg i hjel for å finne helt nøytrale produkter til barn. Det er enten tøffe flammer til gutter eller glitrende rosa til jenter, forklarer hun.

Gerhardsen støtter også kjønnsforsker Lorentzens som mener at det fremdele er vanskelig for gutter å få leke med feminine leker enn omvendt.

- Det er ikke et problem å si til foreldrene til en jente at hun er en guttejente, men tenk deg reaksjonen dersom du sier til foreldrene til en gutt at han er feminin, forteller hun og legger til:

- Jeg tror at ordet hen ville vært et positivt tilskudd i det norske språk, avslutter Gerhardsen.

Les også:

Hvordan takle barns raseriutbrudd

Vi må presse barna mer

Derfor velger jenter dukker

Følg oss på Facebook - trykk på liker!

På jakt etter brukt barneutstyr? Sjekk Foreldre & Barn-Torget.

Foreldre & Barns iPad-utgave er på over 140 sider og koster 49 kroner i Apples App Store.

Foreldre & Barns iPad-utgave er på over 140 sider og koster 49 kroner i Apples App Store.

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!