Dette heter barna til Norges rikeste

Alle ovennevnte er på topp ti i Kapitals oversikt over Norges rikeste.

Visste du at navnet ditt, eller navnet du velger til barnet ditt, kan signalisere din sosiale status? Vi har tidligere skrevet om at Lucas er den nye bølla i klassen, og hva som er de nye typiske sossenavnene. Det er en overvekt av enkelte typer navn i bestemte miljøer, og de rike og velstående er intet unntak.

Velger vanlige navn

Som utgangspunkt har vi sett på hva barna til noen av Norges rikeste personer heter. Selv om aldersforskjellen på "barna" til dem som ligger på topp ti i Kapitals oversikt over Norges rikeste er på 36 år, finnes det noen fellestrekk. Det ser ut som om de heller går for sikre norske tradisjonsnavn enn de mer uvanlige navnene, mener navneforsker ved Universitetet i Bergen, Ivar Utne.

- Jeg legger merke til at de som er svært rike ikke bruker originale navn for å skille seg ut. De ser ikke ut til å ønske navn som vekker oppmerksomhet. Antagelig er det viktigere å vise trygghet og stabilitet, og ikke impulsvalg, forteller Utne til Foreldre & Barn.

Professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø og forfatter av fornavnleksikonet "10001 navn", Gulbrand Alhaug, bekrefter at mange av navnene til barna til Norges rikeste var blant de ti mest vanlige navnene det året barna ble født.

- Kristian (Røkkes sønn) var for eksempel det mest brukte navnet det året han ble født. Dette navnet lå på topp fra 1978 til 1991 (unntatt i 1979 og 1987 da det hadde 2. plass), forteller han.

Hva er viktigst for deg når du velger navn til barnet ditt? Delta i debatten her.

Navn og sosial status

OPPKALLING: Celina Midelfart og Tor Olav Trøim er et av Norges rikeste par. I fjor fikk de en sønn som heter Olav - samme som sin far. © FOTO: Glenn Svendsen/Stella pictures

Oppkalling i fine kretser

Vi har tidligere skrevet om at i miljøer med høy sosial klasse har det vært tradisjon for å beholde navn gjennom generasjoner. Flere av barna til noen av Norges rikeste har blitt oppkalt etter andre i slekten.

Celina Midelfart og Tor Olav Trøim er et av Norges rikeste par. I fjor fikk de en sønn sammen. Gutten heter Olav Midelfart Trøim, og er oppkalt etter sin far. Kjell Inge Røkke har kalt opp en av sønnene etter sin egen far - Normann. Eiendomsguru Christian Ringnes har to døtre og en sønn. Hans eneste sønn har fått samme navn som han selv - Christian. Politiker og forretningsmann Herman Friele er den femte i sin mannslinje som bærer dette navnet.

- Dette er ganske vanlig i miljøer med høy sosial klasse, men det er nok enda vanligere blant den mer aristokratiske overklassen (hvor man gjerne bruker betegnelser som jr.), sier Arve Hjelseth, førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Typisk for rikingenes navnevalg:

  • Velger sikre norske tradisjonsnavn som viser trygghet og stabilitet.
  • Kaller opp barna etter andre i slekten.
  • Velger skriveformer som fungerer internasjonalt.
  • Velger utypiske skrivemåter for å pynte på navnet ("prydbokstaver"). Som Carl istedenfor Karl, og Frederik istedenfor Fredrik.

- Det som gjelder mange av eksemplene her, er at de tilhører et sjikt som ikke har fått rikdommen i arv, men som har oppnådd den gjennom sosialt avansement. Fra ulikhetsforskning generelt vet vi at disse har andre preferanser enn de som har vært rike i flere generasjoner, tilføyer Hjelseth.

Carl istedenfor Karl

- Blant det mest typiske man ser i eksemplene på Norges rikeste er at alle barna til Stein Erik Hagen har navn på C (Nina Camilla (kalles Camilla), Caroline Marie (kalles Caroline) og Carl Erik) der vanlig norsk rettskrivning tilsier K, særlig Carl i stedet for Karl virker veldig unorsk, sier Hjelseth.

Utne forklarer at å bruke bokstaven C fremfor K kan ha bakgrunn i både vanlig skrivemåte, slektstradisjoner (eldre skrivemåter) eller internasjonale skrivemåter.

- Det er særlig navnet Caroline jeg oppfatter som en typisk internasjonal skrivemåte. Kan hende de også har valgt Carl av samme grunn, men det kan også være på grunn av slektstradisjon, sier Utne.

Så selv om det ser ut som om de rike foretrekker sikre norske tradisjonsnavn er det også en fordel om de fungerer i utlandet.

- Det kan jo være ganske naturlig for folk i familier som tenker internasjonal handel og annen virksomhet å velge skriveformer som fungerer internasjonalt, men samtidig bruke det på sterke tradisjonsnavn i Norge eller i familien, forteller Utne.

Prydbokstaver

- Men hvorfor ser navnet Carl så mye mer snobbete ut enn Karl?

Alhaug forklarer at å bytte ut bokstaven K med C kan kalles "dekorativ stavemåte". En bruker altså "prydbokstaver" i navnet, og slike bokstaver har blitt mest brukt i overklassen.

- Slike bokstaver kan på 1700- og 1800-tallet blant annet ha blitt brukt i "lærde" familier, som for eksempel Christopher (med CHR og PH) i stedet for det lydrette Kristoffer. Dermed får de vist at de har kunnskaper om klassiske språk. Senere har slike stavemåter blitt tatt i bruk av andre i overklassen - uten at de nødvendigvis har hatt akademisk utdanning, sier Alhaug.

Les hele saken