Dette er lavkarbo:

  • Lavkarbo-kosthold innebærer at andelen karbohydrater i kosten reduseres til fordel for økt inntak av proteiner og/eller fett. Lavkarbo anvendes for vektnedgang eller vektstabilisering, eller for å få et sunnere kosthold.
  • I Norge anser man lavkarbo som et kosthold der inntaket av karbohydrater er fra tilnærmet null til 150 g per dag.
  • Lavkarbo-diettene støtter seg på en teori om at mennesker blir fete på grunn av et for høyt insulinnivå i kroppen, ikke på grunn av et for høyt inntak av fett. Det høye insulinnivået skyldes at vi spiser for mye karbohydrater. Det er et faktum at kroppen produserer insulin når man spiser karbohydrater, både i form av stivelse og sukker. Jo mer karbohydrater man spiser, jo mer insulin må kroppen lage, fordi insulinet flytter sukkeret fra blodet vårt og inn i cellene, der det blir til energi.
  • Lavkarbohydrattilhengerne peker på at insulin ikke bare flytter sukker inn i cellene, men også frakter fett inn. Dermed kan mye karbohydrater i kosten føre til overlagring av fett. Mange mener et kosthold rikt på karbohydrater kan være årsaken til overvekt, diabetes og matintoleranser.

Kilde: Klikk.no og Wikipedia.no

- Barn som settes på streng lavkarbo-diett uten brød, poteter, frukt og grønnsaker, frarøves næringsstoffer de trenger for å vokse, sier klinisk ernæringsfysiolog Vibeke Landaas ved Rikshospitalet.

- Barna mister muskulatur og kan lett føle seg slappe.

I strengeste laget

Ekspertene krangler høylytt om "low carb" er frelse eller blåøyd fanatisme. Annenhver dag forteller avisene at du kan gomle så mye smør og fløte du vil, mens de neste dag advarer mot å kutte pasta og ris. Hvem skal du tro på da?

Én ting er foreldrene. Noe ganske annet er barna deres. Bør de bli involvert i det nye, strenge kostholdsregimet, når mor eller far har bestemt seg for å gå ned i vekt?

- Selv om kroppen kan forbrenne fett og protein, er det andre vev i kroppen som er helt avhengige av karbohydrater, forklarer Vibeke Landaas.

- Dette gjelder blant annet hjernen, hele vårt nervesystem og de røde blodcellene.

Kan bli sløve

Ernæringsfysiologen påpeker at dersom du tar bort alle hovedkildene til karbohydrater fra kosten, må kroppen tære på eget muskelprotein for selv å produsere karbohydrater (glukose) til hjernen.

- Du får altså tap av muskulatur, forklarer hun.

- Energimessig kan musklene i stor grad forbrenne fett så lenge aktivitetsnivået er lavt. Men for å kunne kunne holde et høyere tempo, kreves det energitilførsel også fra glukose. Med lite energi for både hjerne og muskler, er det lett å føle seg energiløs og slapp, utdyper Landaas.

- Det sier seg selv at dette ikke kan være helsebringende. Særlig ikke for barn.

Nyreskader og overvekt

Ifølge Landaas er det heller ikke gunstig for små barn at lavkarbo-kostholdet har et høyt innhold av proteiner.

- Belastningen på nyrene økes. Særlig ved et høyt inntak av animalsk protein, som det finnes mye av i egg, fisk, kylling og kjøtt, sier hun.

- Forbrenning av animalsk protein fører også til økt tap av kalsium i urinen. Dette kan øke risikoen for dårlig beinoppbygning hos barn. Dessuten viser studier at et såpass høyt proteininntak hos barn øker risikoen for overvekt.

For lite C-vitamin

Å skulle dekke barns behov for viktige vitaminer og sporstoffer, er også vanskelig med en slik diett, mener ernæringsfysiologen.

- Vi får 90 prosent av C-vitamininntaket - og hovedandelen av folatinntaket - fra kornvarer, frukt og grønnsaker, forteller Landaas.

FAMILIEMIDDAG: Med påholden kniv og gaffel. © iStockphoto

Diettfokus kan påvirke barn

Dersom du er på en eller annen diett, er det ikke bare barns næringsinntak du bør tenke på.

- Foreldre er modeller for barna sine, og det er viktig at de formidler et sunt forhold til mat, kropp og vekt, sier psykolog Hege Cesilie Fosså på Avdeling for spiseforstyrrelser på Modum Bad .

- Stort kroppsfokus hos foreldre kan bidra til at barn blir ekstra opptatt av - og kritisk til - egen kropp.

Likevel tror hun foreldre trygt kan overføre deler av et lavkarbokosthold til barna sine.

- Denne typen dietter er gjerne strenge på bruk av tomme kalorier som godteri, søte drikker og snacks. Det er jo bra for alle. En moderat lavkarbodiett er ingen fare for barnet, så lenge ikke inntaket av kjøtt, fisk, egg og melkeprodukter blir altfor høyt, forklarer Landaas.

- Og ikke glem: Det skal være fritt fram for brød, frukt og grønnsaker!

Les også: Guiden som viser når barnet ditt kan spise ulike matvarer

Spiser for mye brød

Tobarnsmor Siv Hauge er helt uenig i den frie flyten av brød og frukt. Hun er naturopat og ernæringsterapeut, og driver firmaet Sunt Hjem AS, som kommer hjem til enkeltpersoner og familier og gir kostholdsveiledning.

- Det er vår oppgave å ta grep om barnas kosthold, og det er på tide at vi gjør det. Barn i Norge i dag spiser for mye karbohydrater i form av brød, sukker, ferdigmat, sukrede melkeprodukter og frukt.

Ifølge Hauge medfører det ingen helserisiko om barn har det samme lavkarbo-kostholdet som resten av familien. Heller motsatt: Mange barn vil bli roligere, sove bedre og ha mindre fordøyelsesplager enn i dag, mener hun.

Rent og naturlig

Hun får støtte av Sofie Hexeberg, lege og forfatter av boka «Frisk med lavkarbo».

- Fet animalsk mat kombinert med grønnsaker, bær, nøtter og frø er dessuten mye mer næringsrik enn kornbasert kost, sier Hexeberg.

Siv Hauge liker ikke å kalle dette lavkarbokostholdet en diett.

- For meg handler det rett og slett om å spise mye mer hel, ren og naturlig mat, som kjøtt, fisk, egg, kylling og masse grønnsaker. Da blir blodsukkeret stabilt, og man holder seg mett lenge, sier hun.

SKJØNN OG GRØNN: Er grønnsaker den nye frukten? © iStockphoto

Pasta smaker søtt

- Men det er jo gjerne pasta, ris og brød barna liker best, og som de derfor spiser mye av?

- Mange er redd for at barna ikke skal få i seg nok mat. Spesielt hvis barna er kresne og småspiste, er det mange som går i «pasta, ris og brød-fella». Denne maten brytes ned allerede i munnhulen til sukkermolekyler og gir dermed en søt smak. Dette kan fort bli en ond sirkel, hvor barna nekter å spise annet enn mat som gir sødmesmak i munnen.

Hauges råd er å unngå pasta og ris hver dag, og at man velger grove typer. Brødet bør også være grovt, og skjæres i tynne skiver, med godt smør og mye mer pålegg enn vi er vant til i Norge.

Heller ikke frukt bør det være fritt fram med, ifølge Siv Hauge.

- Det er mye sukker i frukt. Derfor bør inntaket begrenses til to om dagen. Gi heller barna grønnsaker, som inneholder alt det positive frukten har å by på, minus fruktsukkeret.

Slik kan overvektige barn slankes

- Lavkarbo er den enkleste måten for barn å gå ned i vekt på, fordi blodsukkeret er stabilt og barna blir mindre sultne når kroppen tvinges til å forbrenne fett i mangel på karbohydrater, mener lege Sofie Hexeberg.

- Søthungeren forsvinner, og de er ikke på let etter noe å spise hele tiden.

... men ikke gjør det på egen hånd

Lavkarbodietter er den eneste forsvarlige måten å slanke overvektige barn på, hevder ernæringsterapeut Siv Hauge.

- Et naturlig lavkarbokosthold med rent kjøtt, fisk, kylling, egg, gode matoljer, fete melkeprodukter og masse grønnsaker, sikrer barna de byggesteiner kroppen trenger og et stabilt blodsukker. De vil få mindre lyst på søtt, og slipper å gå sultende.

- Men ikke start en streng diett uten veiledning, advarer hun.

Smør og fet melk

Hauge anbefaler også foreldre å steke i smør og servere barna fete melkeprodukter.

- Heller ikke barn skal ha noen former for lettprodukter, som magre meieriprodukter. Det finnes ingen bevis på at melkefett er skadelig, verken for barn eller voksne. Mange nye studier viser det stikk motsatte, at for lite naturlig fett er helseskadelig, sier hun.

- Har du forståelse for at et slikt kosthold kan virke helt umulig med små barn, i en stressende hverdag der ferdigmat og brødskiver i farta er en nødvendighet?

- Ja. Det har jeg. Men det krever innsats fra foreldrene, og man må ikke gi opp. Det beste er å fokusere på helse, og ikke kommunisere til barna at man forandrer kostholdet.

Går mot offisielle råd

Mye grovt brød, lette meieriprodukter og ingen begrensninger på frukt. Dét er offisiell norsk kostholdretningslinje for barn - altså stikk i strid med hva lavkarboentusiastene hevder er sunt.

- Vi har ikke noe grunnlag for å si at barn i Norge har for mye kornprodukter i kostholdet sitt, sier Henriette Øien, avdelingsdirektør i avd. grupperettet folkehelsearbeid i Helsedirektoratet.

- Våre klare anbefalinger er at fortrinnsvis grove kornprodukter skal ha en sentral plass i barns kost. Karbohydrater er en viktig energikilde for barn, og bør bidra med 50-60 prosent av energiinntaket for barn fra 2 år og opp-over.

Det naturlige fettet som lavkarboentusiaster snakker varmt om, er på nei-lista til myndighetene. Norske foreldre blir, fra offisielt hold, anbefalt å velge lett eller skummet melk til barna sine.

- Forskning viser at for mye mettet fett kan gi risiko for hjerte- og karsykdommer senere i livet.

- Tenker gammeldags

Norske helsemyndigheter er utdatert i sine råd om et typisk brødskivekosthold til barn, synes Sofie Hexeberg.

- Selv om vi i årtier er fortalt at det er gunstig å redusere fettinntaket, viser nyere forskning at mange barn og voksne får fordøyelsesproblemer og blir trøtte av å av å spise mye brødmat, sier hun.

Henriette Øien vil ikke være med på at myndighetenes karboråd er gammeldagse.

- Våre anbefalinger bygger på grundige internasjonale studier. Vi kan ikke basere oss på et fåtall enkeltstudier og en trend.

Følg oss på Facebook - trykk på liker!

Les også:

15 tips som får kresne barn til å spise godt

Sunn mat for sultne skolebarn

Spiser for ensformig middag

- Babyer kan spise hva som helst

Slik får du matglade barn

PASTA BASTA: Venn eller fiende? © iStockphoto

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!