- Det går ikke lang tid før barn oppdager at de har en god del makt over oss som foreldre.

De kan rett og slett nekte å spise det vi serverer dem.

Da ser de at vi blir fortvilet, og kanskje faller vi for fristelsen til å servere noe søtt i stedet, sier ernæringsfysiolog og forfatter av boken Maten barna elsker å hate, Gunn Helene Arsky.

Ikke gi alternativer

Som forelder tenker man kanskje at noe søtt tross alt er bedre enn ikke noe, men det å gi etter på denne måten er ifølge ernæringsfysiologen alt annet enn smart.

- Ikke disk opp med en alternativ middag eller kjeks dersom middagen ikke blir spist. Da vet barnet ditt at det bare er å lukke igjen munnen neste gang også, og så er runddansen i gang, sier hun.

Les også: Dietter kan gi barna mangelsykdommer

Friske barn sulter ikke

Hvis du holder på ditt litt lenger, kommer nemlig barnet til å spise det du tilbyr.

- Ingen barn, som ellers er friske, lar seg frivillig sulte. Så om matinntaket er lite til middag, vil de spise mer til neste måltid, sier hun.

Og da er det viktig at du serverer sunn mat regelmessig, og at barnet spiser det han eller hun vil til frokost, lunsj, mellommåltider og aftens.

- Da vil næringsinntaket jevne seg ut over tid. Husk også at barnet vokser for hver dag som går og utvikler nye smakspreferanser. Dermed kan laksen som ikke aksepteres i mars, være favoritten i juni, sier hun.

FRISTENDE: Det kan være fristende å ty til en skive sjokoladepålegg hvis barna ikke vil spise. © FOTO: https://www.flickr.com/karicakess (CC BY-ND 2.0)

Fem viktige tips fra Gunn Helene Arsky

1. Ha sunn mat tilgjengelig

Barn spiser gjerne det som er enkelt å få tak i. Ha frukt i en skål på bordet, gjerne oppkuttet slik at det er enklere å spise. Ta deg et eple som mellommåltid selv også. Har du barn hjemme alene etter skoletid, er det smart å gjøre klar noe fristende, men sunt som står i kjøleskapet og venter. Da unngår du raiding av skuffer og skap.

 

2. Gi ros for sunne valg og smaking på ny mat

Vis at du setter pris på at barnet ditt spiser sunt og velger variert. Vær ekstra frempå med ros når barnet ditt går med på å smake noe nytt eller noe som har vært mislikt i en periode. På samme måte som du roser når det er på sin plass, skal du la være å kommentere dersom barnet ikke vil smake. Ikke gjør det til en krangel, bare si ”OK, da forsøker vi igjen om en stund”.

 

3. Ikke bruk mat som belønning

Det er gjerne søte, salte og fete matvarer som brukes som belønningsmat. Matvarer som iskrem, dessert, brus, saft, biller og potetgull. Dersom smaken av disse matvarene assosieres med belønning, vil barnet lett utvikle smakspreferanser for disse matvarene. Ikke fordi de nødvendigvis smaker så fantastisk, men fordi hjernen forbinder dem med suksess, lykke, seier og mestring.

Har du behov for belønning, er det bedre å velge noe morsomt som krever bevegelse, slik som en sykkeltur, en tur i svømmehallen eller en dans på stuegulvet.

 

4. Gi barnet mestringsfølelse

Be barnet ditt om å smake tre biter av hver matvare som serveres og gi dem en karakter fra en til fem. Legg merke til hva som får en bra score og hvilke matvarer som får lavere score. Server mat med høy karakter litt oftere, og mat med dårlig karakter litt sjeldnere. På denne måten ser barnet at hun har en viss medbestemmelsesrett, uten at hun har enerett. Det å spise sammen er jo en familiesak.

 

5. Gi barnet valg

Dette er enkel psykologi, men likevel verd å nevne. Dersom du gir barnet ditt valget mellom å spise eller ikke spise noe, for eksempel en gulrot, er det mange som avstår fra å spise. Men dersom du ikke gir valget mellom gulrot og ingenting, men heller mellom gulrot og stangselleri, vil flere barn velge å spise noe. Studier viser faktisk at inntaket av grønnsaker øker med 18 prosent dersom valget står mellom to ulike grønnsaker.

 

Bare trassig?

- Mellom tre- og femårsalder er det mange barn som blir mer kresne. Dette kan henge sammen med både utvikling av smak og at de er i en alder der de vil bestemme mer selv, sier psykologspesialist og FoU koordinator på Follo BUP, Akershus Universitetssykehus, Belinda Ekornås.

For foreldre kan det imidlertid være vanskelig å vite hvor mye barnet trasser, og i hvor stor grad barnet faktisk ikke orker mer eller har vansker med smak.

- Hvordan man skal møte et barn som ikke vil spise kan være en vanskelig balansegang, men min anbefaling er å heller motivere og belønne enn å presse, sier hun.

Samtidig trenger barn i denne alderen at foreldre er tydelige på hva som forventes.

- Og for noen barn kan det å prøve helt nye retter og nye smaker bare være spennende, mens andre kan bli usikre når maten er langt fra det vante. Barn liker rutiner og forutsigbarhet, og dette gjelder også det de spiser, sier hun.

Negativ adferd

For å skape trygghet rundt matsituasjonen, bør du derfor introdusere en ny smak sammen med tilbehør som er kjent for barnet.

Hvis barnet for eksempel liker ris, og gulrøtter, kan det være tilbehør og så kan en ny type kjøtt eller fisk introduseres sammen med dette.

- Dersom barnet holder mye leven og nekter å spise, skal du ikke gi oppmerksomhet til denne adferden. Si rolig at barnet kan gå fra bordet og komme tilbake når det er klart til å sitte fint, sier Ekornås.

En del av adferden rundt spisebordet handler nemlig om oppmerksomhet, og da er det viktig å vise barnet at det ikke får oppmerksomhet for negativ adferd.

Snakk hyggelig sammen

Når barnet sitter fint på stolen, skal du derimot gi ham eller henne oppmerksomhet.

- Ofte ender foreldre opp med å gi masse oppmerksomhet til den negative adferden, som bråking og nekting, og når barnet til slutt sitter fint blir de voksne stille og holder nærmest pusten. Mitt råd er heller å gi ros og oppmerksomhet når barnet sitter fint og spiser, og i størst mulig grad overse når barnet prøver å få oppmerksomhet ved å tulle ved matbordet, sier hun.

Babyer er ikke kresne

Når vi er babyer er vi slettes ikke kresne. De fleste spedbarn spiser det meste av det vi tilbyr dem, men fra de er ganske små utvikler de en egen smakspreferanse.

- Jo flere smaksopplevelser vi presenterer dem for, desto større sannsynlighet er det for at barna oppdager mange smaker de liker. Serverer du få smaker, kan resultatet derimot bli at barnet bare liker pasta med ketchup for eksempel, sier Arsky

Hun forteller at det også er dokumentert at vi gjerne må smake på en ny smak opptil femten ganger før vi virkelig kan si at vi liker den.

- Det samme gjelder barn, så ikke gi opp dersom den lille protesterer. Vent noen dager og prøv på nytt, sier hun.

Skeptisk til det nye

Hun forteller at mange barn utvikler en innebygget skepsis mot ny mat, og bare vil ha det kjente.

Eller de er svært bestemte på at ulike matvarer ikke skal komme inntil hverandre på tallerkenen.

- Begge deler er helt normalt og vil gå over etter kortere eller lengre tid. Det viktige er at vi som voksne ikke lager noe dramatikk av dette, men heller tuller litt og sier at ”du blir snart stor nok til å like dette”, sier hun.

Skap forventninger om at smaken utvikler seg i stedet for å krangle for å få barnet til å spise opp.

Mat må ikke blandes

Er barnet ditt veldig opptatt av dette, kan du i en periode servere de ulike matvarene i separate skåler i stedet for å blande alt sammen i en gryterett eller salat.

- Bland gjerne din egen mat sammen på tallerkenen, men respekter at barnet bare velger noen få eller en av ingrediensene og at de andre blir liggende i utkanten av tallerkenen, sier hun.

Så lenge du vet at det du serverer er sunt, er det jo greit.

Da ender jo barnet uansett opp med å spise mat som er bra for ham eller henne. 

Matlysten lar seg også stimulere av hvem man spiser sammen med, så bli ikke forbauset hvis barnet adopterer noen matvaner av vennene i barnehagen.

- I større grupper, slik som i barnehagen eller på skolen, kan barnet som nekter å spise løk hjemme, plutselig finne seg i både løksuppe og hakket løk på tomatskivene. Det avgjørende er at alle andre også spiser det, sier Arsky.

"Shopper" etter mat

På samme måte vil barnet ditt kunne sette pris på å spise måltider sammen med andre familier.

- Det er spennende å oppdage at det finnes flere brødtyper enn det brødet mamma kjøper eller at den hvite sausen til fiskebollene smaker karri hjemme hos en kamerat, sier hun.

Etter hvert som barnet blir eldre, kan du også oppleve at det ”shopper” litt rundt etter mat.

De fleste foreldre vil en dag ha en sms-utveksling som denne med 12-åringen sin:

- Mamma, hva er det til middag i dag.

- Laks og salat.

- OK, da spiser jeg heller hos Martin. De skal ha grillet kylling og ris.

Aktivitet gir god sult

Husk dessuten at sultne barn generelt er mye mindre kresne enn mette barn.

Det er for eksempel mye enklere å få barnet til å spise godt etter en lang tur i skogen eller på slutten av en aktiv dag i akebakken.

- Det er lite som driver sulten like mye som lek, aktivitet og uteliv. Har du et barn som er småspist eller kresen, og som sitter mye stille enten i rolig lek på gulvet eller foran en skjerm, kan det lønne seg å finne på noe morsomt å gjøre sammen for å stimulere sulten, mener Arsky.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!