Laksen smakes på og spyttes ut igjen, og barnet rynker på nesa og kaller maten for ekkel når brokkolien kommer på bordet. Minstemann vil helst ha pølse med ketchup. Kjenner du deg igjen? Å ha kresne barn kan være en skikkelig utfordring når middagen står på bordet. Alle ønsker jo de kunne 15 tips som får barnet til å spise godt. Er barnet ditt mellom to og fire år så er dette faktisk helt normalt.

Flere faktorer som spiller inn

Det er ikke bare hvilken mat barnet får servert som avgjør om det blir kresent eller ei.

En ny doktorgradsavhandling viser at flere barn født i 1997 har samme usunne matmønster som barn født i 2007, der det er sammenhenger mellom flere sosio-demografiske karakterer ved foreldre og barn og risiko for at barnet har et usunt matmønster.

- Det betyr blant annet at det er større sannsynlighet for at barnet har et usunt matmønster dersom mors utdannelse er lav, sammenlignet med de mødre som har høy utdannelse, forklarer Anne Lene Kristiansen, ernæringsfysiolog og forsker ved avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Hun har skrevet doktorgradsavhandlingen «Infant feeding practices and dietary patterns in early childhood in Norway», og forteller til Foreldre & Barn at hun la merke til det samme når det gjaldt mors alder.

- Det er større sannsynlighet for at barnet har et usunt matmønster dersom mors alder er lav, 24 år eller yngre, sammenlignet med mødre med høyere alder, 25-35 år eller mer.

kresne barn

KRESNE BARN: Dersom du er en av dem som er kommet litt skjevt ut og lar deg friste av raske og usunne middager, så vær klar over at du alltid kan snu dårlige vaner om til bedre. © FOTO: Thinkstockphoto

Kostholdsråd for små barn

  1. Spis 5 om dagen av grønnsaker og frukt (1 porsjon = størrelse på barnets knyttneve)
  2. Spis fisk til middag 2 til tre ganger i uka og bruk ulike typer fiskepålegg på brødskiva
  3. Drikk ekstra lettmelk, lettmelk eller skummet melk (men maks 5-6 dl om dagen for å unngå at jernrike matvarer fortrenges)
  4. Velg grovt brød og grove kornprodukter
  5. Ta daglig tilskudd av tran
  6. Tilby vann som tørstedrikk
  7. Unngå tilgjengelighet av snop og snacks på hverdager, men gi barnet en tilmålt mengde godteri en gang i uka, f.eks. på lørdag
  8. Ellers bør barn ha en jevn måltidsrytme med minst 4 måltider om dagen og gjerne 1-2 mellommåltider i tillegg slik at de får jevnt påfyll av energi og næringsstoffer.

Kilde: Klinisk ernæringsfysiolog Mari Mohn Paulsen

Det usunne matmønsteret kunne kjennetegnes ved et høyt inntak av søtsaker, snacks, søt drikke, pølser, ketchup, kaker og kjeks.

- Siden mønsteret var nærmest helt likt ved begge tidspunktene, kan dette indikere at et slikt mønster finnes hos en del toåringer.

Har et generelt bra kosthold

Den nasjonale kostholdsundersøkelsen «Småbarnskost», som er gjennomført på et landsrepresentativt utvalg av norske toåringer, forteller oss at norske toåringer stort sett har et kosthold som er i tråd med myndighetenes anbefalinger. Blant annet viste undersøkelsen at småbarns inntak av tilsatt sukker og søte drikker er langt lavere enn man har sett i tilsvarende tidligere studier.

På generelt grunnlag så ser det altså ut til at kostholdet til norske toåringer er ganske bra. Imidlertid viste analysene av kostholdsmønstre i doktorgraden til Anne Lene Kristiansen at det kan finnes grupper av barn som har et (litt) dårligere kosthold.

Barnet er i en «neofobi-fase»

Klinisk ernæringsfysiolog Mari Mohn Paulsen ved Bjørknes Høyskole kan forklare dette med at fra rundt 2-årsalderen går mange barn inn i en fase man kaller for «neofobi», noe som vil si at de begynner å bli skeptiske til nye matvarer og nye smaker.

- Dette er i de fleste tilfeller en forbigående periode, men den kan være svært frustrerende for foreldre, sier Mohn Paulsen..

Om «Neofobi»

  • Betyr at barnet er skeptisk til mat.
  • Gjelder spesielt fra rundt 2-årsalderen.
  • Noen barn vil kun ha mat de kjenner godt fra før, mens andre ikke vil ha matvarer som har vært i kontakt med hverandre på tallerkenen.
  • Dette er helt normalt og vil i de aller fleste tilfeller gå over.
  • Det er viktig å være klar over at desto flere smaksopplevelser vi gir barna, desto større er sannsynligheten for at de oppdager smaker som de liker.
  • Forskning har vist at 10-15 forsøk ofte må til før barn aksepterer en ny matvare eller en ny smak.

Fakta om doktorgradsavhandlingen

  • Det ble sett på bakgrunnsfaktorer hos foreldre og barnet, og hva de kan bety for blant annet amming og introduksjon av fast føde, i tillegg til matmønstre ved 2-årsalder:
  • Hovedfunnet var at kostholdet i barnets første leveår og matmønstre ved to-årsalder er knyttet til flere bakgrunnsfaktorer hos barnet og foreldrene - mors utdannelse, mors alder og mors røykevaner.
  • Undersøkelsen blant toåringer i 1999 og toåringer i 2007 viste også at flere barn har det samme usunne matmønsteret, og at det er sammenhenger mellom flere sosio-demografiske karakterer ved foreldre og barn.
  • Dette betyr at det er større sannsynlighet for at barnet har et usunt matmønster dersom mors utdannelse er lav.

Kilde: Infant feeding practices and dietary patterns in early childhood in Norway, doktorgradsavhandling av Anne Lene Kristiansen

Hun har erfaring med at mange foreldre i denne perioden velger å servere barnet det det vil ha, fremfor å fortsette å presentere barnet for nye matvarer.

- Studier har vist at barn må eksponeres for en ny matvare 10-15 ganger før det aksepterer maten. Det er derfor viktig og ikke gi opp, sier ernæringsfysiologen til Foreldre & Barn.

Så når barnet hiver fiskekakene i gulvet for n´te gang, gjelder det altså å holde hodet kaldt.

Ikke tilby annen mat

- Ikke tilby barnet pølse hvis ikke det er det som står på menyen den dagen. La barnet få tilbud om den samme middagsmaten som resten av familien. Hvis barnet er vant til å få «spesialmat» som alternativ hver gang det selv ønsker vil man fort kunne gå i fella med å få et barn som «kun liker pølse» eller annen selvbestemt mat, understreker Mohn Paulsen.

I en travel hverdag kan det imidlertid være fort gjort å ty til raske løsninger - som ikke alltid er av sunneste sort.

- Det finnes også raske løsninger som er gode, sunne alternativer. Foliebakt fisk er like kjapt å tilberede som en fryst pizza i stekeovnen, poengterer hun.

Ikke tving barnet til å spise opp

Variasjon i kostholdet er viktig for å sikre at barn får i seg de næringsstoffene de trenger til

- Men det er viktig å huske på at du ikke skal tvinge barnet til å spise, men heller ha fokus på og selv være en god rollemodell for barna og oppfordre til å smake på det som serveres.

- Ha regler for at det skal smakes på mat og forsikre barnet om at det ikke er farlig. Da unngår du å få kresne barn. Men tving aldri et barn til å spise opp, er det klare rådet fra ernæringsfysiolog Rut Anne Thomassen.

Hun jobber på barneklinikken ved Ullevål, Oslo Universitetssykehus, og kjenner til forskning som viser at jo oftere barn får servert flere ulike grønnsaker når de er små, jo mer grønnsaker spiser de i skolealder.

- La barna få velge middag

Og dersom du er en av dem som er kommet litt skjevt ut og lar deg friste av raske og usunne middager, så vær klar over at du alltid kan snu dårlige vaner om til bedre.

- Hele familien bør gå inn for å spise sunt, og inkluder barnet i dette ved for eksempel å få lov til å velge noen fiskeretter dere kan ha til middag. Kanskje kan barnet få være med å tilberede middagen det har valgt også, anbefaler Thomassen.

- Ha en bevissthet rundt din families kosthold, men ikke overfokuser på mat og sunnhet overfor barnet.

kresne barn

- Ikke tilby barnet pølser, hvis ikke det er det som står på menyen den dagen. La barnet få tilbud om den samme middagsmaten som resten av familien. © FOTO: Thinkstockphoto

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!