Praktiske spisetips

* Lag og spis mat sammen.

* Unngå å la barnet spise samtidig med at det gjør andre ting, f.eks. ser på tv, leser.

* La barnet sitte til bords under måltidet. Ikke bruk mat som trøst eller belønning.

* Det er viktig å sette av god tid til måltidene. Spis sakte og tygg godt.

* Ikke sett kjeler på bordet, server heller passelige porsjoner.

* La være å be barnet til å spise mer hvis det ikke vil ha. Det er lov å la mat ligge igjen.

* Lag mindre mat. Én middagsporsjon er nok, eventuelt fordelt på to mindre. Bruk gjerne små middagstallerkener.

* Jo flere ulike retter som serveres, desto større risiko er det for at barnet spiser for mye.

* Server rå/kokte grønnsaker til alle måltid.

* La hele familien spise det samme.

* De voksne må være gode eksempler for barna.

Kostholdsråd

* Tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt daglig

* Grove korn- og brødvarer

* Mer fisk - både som pålegg og middag

* Magre kjøtt- og meieriprodukter

* Porsjonsstørrelser

* Jevn måltidsfordeling

* Mindre fett, særlig mettet fett

* Godteri/snacks kun en gang pr. uke

* Vann er beste tørstedrikk

*Ekstra lettmelk eller skummet melk anbefales til brødmåltidene

*Tran/vitamin D

Fysisk aktivitet

* Minst 60 min. med moderat fysisk aktivitet per dag. Helst mer i helgene.

* Hverdagsaktiviteten er viktigst.

* La barnet gå eller sykle til skole og barnehage dersom det er mulig.

* Gjør noe barnet synes er gøy.

* Gi aktive gaver.

* Vær et godt eksempel.

* Barn som har aktive foreldre, har større sannsynlighet for å være aktive selv. Mors aktivitet påvirker mest.

* Sammenhengen mellom barns og foreldres aktivitetsnivå ser ut til å være sterkere for inaktivitet enn for aktivitet.

(Kilde: Stor & Sterk, Oslo universitetssykehus)

Norske barn er både lengre og tyngre enn tidligere. Noen er så overvektige at de trenger hjelp.

I første omgang er det foreldrene som må ta ansvar for å endre kosthold og aktivitetsnivå hos barn som veier for mye, men ikke alle klarer det.

Del på Twitter



Barnevernet bør kobles inn

Vi spurte brukerne av forumet DinBaby.com om de var enige i at barnevernet burde kobles inn dersom barn blir svært overvektige og foreldrene ikke klarer å gjøre de nødvendige grepene.

Bakgrunnen er denne artikkelen fra NRK.no, hvor Eyvin Bjørnstad, ernæringsfysiolog og høgskolelektor ved Høgskolen i Vestfold, mener kommunene i større grad bør hjelpe overvektige barn.

Hvis foreldrene ikke samarbeider

Ifølge han bør det være aktuelt å koble inn barnevernet dersom foreldrene ikke tar imot kommunens tilbud.

- Man kan lett tenke overformynderi og inngripen i familiens indre liv ved å koble inn barnevernet. Men jeg tror at de aller fleste foreldre ønsker et godt liv for barna sine. Det er nok heller avmaktsfølelse enn vond vilje hvis de ikke samarbeider, sier Bjørnstad til NRK.

- Familiene bør få tid

Kommentarene på DinBaby viser at flere er enige:

"Barnevernet bør kobles inn hvis barn er altfor overvektige, men da for å veilede foreldre om hva barnet kan spise og hva det ikke kan spise, hvilke aktiviteter som kan være spennende. Man skal heller ikke slanke barn, så barnevernet burde gi familiene tid!"

Skal støtte foreldrene mot fedme

- Det kan være nødvendig å koble inn barnevernet i visse saker. De kan bidra dersom ikke tilbudet på sykehuset og hos helsesøster er tilstrekkelig til at foreldrene klarer klarer å følge opp, sier sier Magnhild L. Pollestad Kolsgaard, stipendiat og klinisk ernæringsfysiolog i behandlingstilbudet Stor & Sterk ved Oslo universitetssykehus.

Barnevernet kan være en god støtte for familiene, uten at barna blir omplassert - for det er det i utgangspunktet ingen som ønsker at skal skje.

Noen foreldrene trenger kanskje ekstra hjelp til å følge barna på aktiviteter og handle inn og lage sunn mat.

Dette kan barnevernet gjøre

Det er ingen grunn til å frykte hjelp fra barnevernet.

Det bekrefter Helge Skjetne, fagsjef for barnevern i byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester i Oslo.

- Dersom helsevesenet ser at foreldrene ikke klarer å følge opp tiltak som er nødvendig for barnas helse, kan de sende en bekymringsmelding til barnevernet, sier Skjetne.

Kan få hjelp i det daglige

Alternativt kan foreldrene selv kontakte barnevernet for å be om hjelp.

Dersom foreldrene godtar det, kan barnevernet vurdere å sette inn hjelpetiltak. For eksempel kan en miljøterapeut komme hjem til familien i det daglige, forklarer Skjetne.

Matlagingskurs

Oslo universitetssykehus er ett av stedene helsesøstre, fastleger eller skoleleger kan henvise barn over tre år som sliter med fedme. Første gang de kommer møter de en lege som gjør en medisinsk undersøkelse.

I tillegg får barna og foreldrene kostholdsråd fra en ernæringsfysiolog, samt tips om fysisk aktivitet. Deretter kommer de til kontroll hvert halvår. I mellomtida blir de fulgt opp av lege eller helsesøster der de bor.

Det er også treningstilbud knyttet til behandlingstilbudet, og det arrangeres matlagingskurs.

- Barnevernet er skremmende

Bare ordet "barnevernet" kan skremme mange foreldre fra å søke hjelp:

"En familie som sliter med overvekt burde hvertfall få hjelp til å forandre matvaner og aktivitetsnivå. (...) Det er synd på barn som er overvektige og det er som regel foreldrene sin feil at de er overvektige. Det burde ikke gå ut over barna at foreldrene har elendige matvaner og ikke er i aktivitet, derfor burde disse familiene få hjelp uansett om de vil eller ikke. På den andre siden er barnevernet veldig skremmende for de fleste, man tror automatisk at de kommer for å ta ifra deg barna dine. Derfor burde kanskje en kostholdsekpert eller lignende kobles inn og at det gjøres gjennom helsestasjonen," skriver en av brukerne på DinBaby.

Når ingenting hjelper

Noen foreldre har fulgt alle råd uten at det hjelper:

"Jeg er selv overvektig, og har vært det i hele mitt liv, til tross for at jeg har vært veldig sporty som barn og at hverken min far elle mor er overvektig. Vi spiste sunt mat med mye grønnsaker og lite sukkerholdige varer, jeg trente nesten hver dag i tenårene, men forble rund og god uansett. Hva skulle barnevernet gjort???" skriver en mamma.

"Jeg har tre barn og hun ene har slitt med overvekt over lengre tid. Jeg har gjort alt i min makt for å få hjelp og prøvd så godt jeg kunne selv for å få bukt med dette. (...) Jeg opplever mye fordommer i helsevesenet og mange tror at det er bare å spise mindre og trene mer. Samtidig skal en være forsiktig med å slanke barn, være forsiktig på hva en sier til barnet osv. Har faktisk i flere år følt at jeg har stanget hodet i veggen og ikke fått hjelp. Jeg har som sagt to andre barn som er helt normalvektige og jeg og pappaen sliter heller ikke med overvekt. (...) Vi har nå endelig truffet en lege på Ahus som har tatt oss på alvor, og videre plan nå er møte med ernæringsfysiologer. Nå håper jeg på tett oppfølging slik at vi kan få hjelp i tide, før det kommer helt ut av kontroll," skriver en annen mamma.

Fet av for mye sunn mat

Forskning viser faktisk at mange overvektige barn spiser sunnere enn normalvektige barn. Noen er for lite aktive, noen får for mye energirik drikke, mens andre er rett og slett bare veldig glade i mat. De spiser for mye, også av det sunne.

- Det er verre for foreldrene til disse barna. Det er vanskelig å nekte barnet sitt mat, sier Pollestad Kolsgaard.

Mindre magesekk

Men det finnes noen råd:

- Prøv å tilby grønnsaker. Prøv også å avlede oppmerksomheten til noe annet enn mat. Det er viktig å ikke lage mer middag enn nødvendig. Når de får spist mindre en periode, kan det hende magesekken krymper.

Når de får spist mindre en periode, kan det hende magesekken krymper.

Foreldrenes ansvar

- Er det egentlig foreldrenes skyld om barna er overvektige?

- Jeg liker ikke å bruke ordet skyld, men foreldrene har et ansvar. Det er de som bestemmer hva slags mat som handles inn, at barna får servert sunn mat i passe mengder, og som kan sørge for at barna er i fysisk aktivitet.

Et familieproblem

Det vil altid være forholdet mellom kosthold og aktivitet som regulerer graden av fedme, men for noen krever dette en større egeninnsats enn for andre.

Selv om det er urettferdig, kommer vi ikke utenom at noen familier er genetisk belastet med overvekt. Ofte er overvekten et familieproblem.

Tvillinger som spiser for mye

Studier viser at dersom man gir flere tvillingpar for mye mat over en periode, vil det være stor forskjell i vektøkningen mellom tvillingparene, mens innad i tvillingparene vil vektøkningen være omtrent den samme, forklarer Pollestad Kolsgaard.

Foreldre som rollemodeller

Barna er ikke gamle før de selv skjønner at de er overvektige. De fleste forstår hvorfor de kommer til Oslo universitetssykehus for oppfølging, men ikke alle.

Uansett bør ikke foreldrene snakke om slanking. De bør heller være gode rollemodeller.

Uten at barna merker det

- Foreldrene kan gjøre mange endringer i familiens kosthold uten at barna merker det. De kan også ta initiativ til å gå ut å leke etter middag. Det synes barna bare er gøy.

Ser man befolkningen under ett, er det ikke tilfeldig hvem som blir overvektige.

- Her i Oslo ser vi mest overvekt i østlige bydeler, sier Pollestad Kolsgaard.

Blir usunne i Norge

Over 50 prosent av barna som får oppfølging i Stor & Sterk har annen etnisk opprinnelse enn norsk. Årsakene til dette kan være mange.

- Familien har kanskje hatt et sunt kosthold i hjemlandet, men klarer ikke å opprettholde det her, sier Pollestad Kolsgaard.

Mye olje i maten

Hun mener det blant annet kan komme av at noen merker at noen usunne matvarer som tidligere var luksus, er billigere her i Norge enn det er vant til fra andre land.

Mange har også tradisjon for å bruke veldig mye olje i maten, og å servere mye forskjellige kaker og lignende når de får gjester.

Tåler overvekten dårligere

Noen har dessuten et annet forhold til det å være i aktivitet.

- Vi ser også at folk med annen etnisk opprinnelse genetisk sett tåler overvekten dårligere, og får lettere følgesykdommer.

Når barna begynner på skolen

Hos noen kommer overvekten når barna er veldig små, mens andre merker det når de når de begynner på skolen og blir mer stillesittende.

Mange jenter begynner å bli overvektige når de kommer i puberteten.

- Overvekt har aldri vært noe problem

Til sist kan det være verdt å minne om at overvekt ikke alltid trenger å være et problem:

"Jeg er og har alltid vært overvektig. Men jeg har tro det eller ei aldri hatt problemer med det. Jeg har aldri opplevd at noen har sagt no vondt om vekten min, eller fått meg til å føle meg ekkel. Men nå når jeg som voksen leser andres meninger om overvektige folk her inne på disse sidene, har jeg mange ganger følt meg ydmyket. Rett og slett følt meg mobbet.Når jeg leser dette innlegget,og svarene her får jeg en følelse av at jeg virkelig blir sett ned på. at det er noe galt med meg. Hadde barnevernet grepet inn da jeg var liten, ville det antakelig ha ødelagt min idylliske oppvekst. Jeg ville ha følt meg mindreverdig. Det igjen ville ødelagt selvtilliten min. Jeg har aldri hatt dårlig selvtillit pga min overvekt. Mine venner, familie og folk ellers rundt meg har tatt meg for den jeg er og ikke for hvordan jeg ser ut", skriver en mamma på DinBaby.



Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!