Noen barn er lave, andre barn er høye. Begge deler er like normalt. Bare i ytterst få tilfeller er det grunn til å bekymre seg for veksten.

Maja og Bea på 4 år er født med 23 dagers mellomrom. Likevel er Bea 19,5 centimeter høyere enn sin jevnaldrende venninne. Mens Bea befinner seg langt over gjennomsnittet, ligger Maja godt under.

Hvor høyt blir barnet mitt?

Det er flere måter du kan anslå barnets slutthøyde på. Den enkleste er å finne den midparentale høyden. Det gjøres slik:

Jenter:

  1. Legg sammen mors høyde og fars høyde i centimeter. (eks. 165cm+185cm = 350cm)
  2. Trekk fra 13. (eks. 350 cm - 13 = 337 cm)
  3. Del på 2. (eks. 337 cm / 2 = 168,5 cm)

Gutter:

  1. Legg sammen mors høyde og fars høyde i centimeter. (eks. 165cm+185cm = 350cm)
  2. Legg til 13. (eks. 350 cm + 13 = 363 cm)
  3. Del på 2. (eks. 363 cm / 2 = 181,5 cm)

Du har nå funnet den midparentale høyden.

Feilmargin

Om den midparentale høyden er 170, vil barnets høyde i voksen alder mest sannsynlig ende rundt 170 cm, og svært sjelden under 160 cm eller over 180 cm. Feilmarginen er på inntil ti prosent opp eller ned, så barnet kan faktisk bli alt mellom 153 og 187 cm.

Dersom barnet henvises til lege på grunn av veksten, kan legen vurdere å ta røntgenbilde av barnets hånd for å se på skjelettmodningen.

Ved å analysere dette røntgenbildet kan legen finne ut om barnet er forsinket i modningsprosessen, gjennomsnittsmodnet eller har akselerert i modningen.

Dette kan gjøres fra barnet er 4 år og oppover. Jo eldre barnet er, desto lettere er det å estimere riktig slutthøyde.

Veksthormoner og barn

- Maja har alltid ligget nederst på vekstkurven sin. Såfremt hun er innenfor det normale, er vi ikke bekymret. Verken mannen min, Thomas, eller jeg er spesielt høye, så det er naturlig at heller ikke Maja blir det, forteller Majas mamma, Ingvild Hilden Smørvik.

Hun tror ikke Maja tar skade av å være lavere enn sine jevnaldrende venninner.

- Maja har ordet i sin makt og er svært oppegående og reflektert. Jeg har inntrykk av at hun blir respektert for den alderen hun egentlig er, selv om hun ser yngre ut, sier Ingvild.

- I Majas forrige barnehage opplevde hun å bli ertet av en jente fordi hun er liten. Hendelsen har gjort at vi er blitt ekstra bevisste på å gi Maja redskaper til å takle slike situasjoner i fremtiden, legger hun til

Gjennomsnittshøyde for jenter

6 mnd.: 67 cm

1 år: 75 cm

1,5 år: 82 cm

2 år: 87 cm

3 år: 97 cm

4 år: 104 cm

5 år: 111 cm

6 år: 117 cm

Gjennomsnittshøyde for gutter

6 mnd.: 69 cm

1 år: 77 cm

1,5 år: 83 cm

2 år: 88 cm

3 år: 98 cm

4 år: 105 cm

5 år: 112 cm

6 år: 118 cm

Oppfattes som eldre

Majas venninne Bea har alltid vært høyere enn gjennomsnittet. Allerede fra fødselen av la mamma Birgitte Hoff Lysholm merke til Beas lange bein.

- Bea har alltid ligget i øverste del av sin egen kurve, av og til litt over. Men vekten har vært helt på gjennomsnittet eller litt under, forteller Birgitte.

Fordi Bea er høy, hender det hun oppfattes som eldre enn hun er.

- Det er lett å forvente for mye av henne. Dette ble forsterket da hun ble storesøster i en alder av 17 måneder. Hun så stor ut i utgangspunktet. Når hun i tillegg var storesøster, glemte vi hvor liten hun faktisk var. Vi måtte minne oss selv på at hun måtte få lov til å være sin egen alder, og ikke alltid så «stor» og «flink». I sosiale sammenhenger der vi treffer andre familier, hender det vi må påpeke alderen hennes. Hun blir som regel tatt for å være et par år eldre enn hun er. Så forstår hun ikke helt de sosiale spillereglene som styrer leken blant de eldre barna.

Kurven viktigere enn høyden

I løpet av sin fartstid som helsesøster ved Vestre Aker helsestasjon i Oslo har Sidsel Kløverød veid og målt mange hundre barn. Flere av dem har vært lave - og like mange har vært høye.

- Det spiller liten rolle om barnet ligger over eller under gjennomsnittshøyden. Det viktigste er at barnets vekstkurve stiger jevnt. Men vi må heller ikke glemme at enkelte barn vokser litt i rykk og napp, forklarer hun.

Så mye vokser barnet i året

I løpet av de første seks levemånedene strekker barnet seg i gjennomsnitt to centimeter i måneden.

Fra barnet er et halvt år vokser det rundt en halv cm i måneden og fra 3-årsalderen snakker vi om en vekst på cirka seks centimeter i året.

Sommervekst

I Norden ser man for seg at barna vokser mer på våren og sommeren, enn på vinteren.

Derfor er det viktig å måle veksten på årsbasis.

Kilde: Helsesøster Sidsel Kløverød

Kartlegger kosthold

På helsestasjonen blir barnas vekst plottet inn på et percentilskjema. Kurven som viser babyens utvikling, kan dermed sammenlignes med en «normalkurve». Først når barnet flater ut over to percentiler, ser helsesøsteren grunn til bekymring.

- Da snakker vi med foreldrene og forsøker å kartlegge om barnet får i seg nok og riktig mat, om barnet for eksempel kan ha cøliaki eller astma. Kriser i hjemmet, som en vanskelig skilsmisse, kan også påvirke barnets vekst. I tilfeller der det ikke finnes en nærliggende forklaring på utflatingen, henviser vi barnet videre til lege.

Ved Vestre Aker helsestasjon innkalles barna til 13 faste kontroller fra fødsel til skolealder.

- Selv om den nye veilederen ikke pålegger oss å måle barna hver gang de er inne på kontroll, ønsker de fleste foreldre likevel at vi gjør det. Det gir en ekstra trygghet å følge med på barnets vekst. Normal vekstutvikling er et av de beste kriteriene vi har på god psykisk og fysisk helse, kommenterer Kløverød.

Når noe er galt

Lav vekst skyldes nesten alltid arv eller forsinket utvikling av skjelettet. Begge deler er normaltilstander som ikke krever avansert utredning eller behandling. Men en sjelden gang er kortvoksthet tegn på at noe skurrer.

- Nedsatt produksjon av veksthormoner fører til at barn vokser dårlig. Som regel vil barn som mangler veksthormoner, ikke bare være lave, men også svakere. Disse barna vil ha effekt av behandling med veksthormoner, noe de kan få så snart diagnosen er stilt, forklarer barnelege ved Ullevål universitetssykehus, Lars Krogvold.

Også enkelte sykdommer kan hemme barnets vekst. Da vil barnet som regel ha flere symptomer enn kortvoksthet. En tredje mulig årsak til dårlig vekst er laber innhentingsvekst.

- Barn som er små ved fødselen, tar som regel igjen sine jevnaldrende i løpet av de første levemånedene. Men enkelte ganger uteblir innhentingsveksten, og barnet blir liggende etter i høyden. For å kunne fastslå om kortvoksthet skyldes dårlig innhentingsvekst, må barnets vekstkurve følges over en lengre periode, forklarer barnelegen.

Høye barn er sjelden gjenstand for bekymring. Ofte skyldes barnets lengde en akselerert utvikling av skjelettet. Den akselererte modningen fører til at barnet kommer tidligere i puberteten enn andre barn. Etter endt pubertet stagnerer veksten, og barnet ender opp med en lavere slutthøyde.

Mulige årsaker til kortvoksthet

  • Korte foreldre - genetisk kortvoksthet
  • Forsinket modningsprosess
  • Dårlig innhentningsvekst etter for eksempel sykdom
  • Mangel på veksthormoner
  • Lavt stoffskifte
  • Cøliaki
  • Behandling med kortison
  • Turners syndrom (kun jenter)
  • Nyre-, hjerte- eller lungesykdom
  • Cushing-syndrom
  • Skjelettdysplasier/dvergvekst i mild eller alvorlig grad

Hormonbehandling

Både kortvokste og høye barn kan vurderes for vekstregulerende behandling ved norske sykehus. Mens tilførsel av kjønnshormoner hos høye barn kan fremskynde pubertet og dermed stagnere veksten, kan veksthormonbehandling gjøre korte barn lengre.

- I første omgang er behandlingen rettet mot barn som mangler veksthormonproduksjon i kroppen, eller har en sykdom som fører til nedsatt veksthormonproduksjon. Poenget er at barnet blir høyere enn uten behandling. Barn som mangler veksthormonproduksjon, har helt klart best effekt av behandlingen, forklarer Krogvold.

De siste fem årene er det åpnet for at også svært kortvokste barn kan få tilbud om prøvebehandling med veksthormoner. Dette forutsetter at barnet ligger minst 10 centimeter under midtforeldrehøyden, samt ligger an til å få en slutthøyde på under 1,50 (jenter) eller 1,60 (gutter).

- Det er ikke mange korte barn som får tilbud om denne typen prøvebehandling. Barnet skal ligge langt under gjennomsnittet, det holder ikke bare å være litt kort, understreker legen.

Kun i ytterst få tilfeller tilbyr legene behandling med kjønnshormoner til barn som ligger an til å bli svært høye. For å kunne vurderes for behandlingen må jenter ligge an til å bli over 185 centimeter og gutter over 204 centimeter, men dette vurderes i hvert enkelttilfelle.

Behandlingen settes i gang når barnet er mellom 12 og 14 år.

- Denne behandlingen kan føre til en rekke uheldige bivirkninger, og færre får tilbud om den nå enn før, forklarer Krogvold.

Han er opptatt av at variasjon i høyde er naturlig og riktig.

- Vi bør godta at vi er forskjellige, enten det gjelder hårfarge, vekt eller høyde. Lykken avhenger ikke av om man er 1,50 eller 1,90 meter.

Vi gjør oppmerksom på at mammaen til Bea, Birgitte Hoff Lysholm, jobber i Foreldre & Barn-redaksjonen.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!