Både før og etter at jeg fikk barn har sex vært et tema jeg har vært mer eller mindre besatt av.

Mange sier at menn har større sexdrift enn kvinner. Men eggstokkene mine er fulle av cyster som forstyrrer hormonbalansen min. Så - i tillegg til at jeg legger på meg på en litt maskulin måte og må vokse barten min hver sjette uke - har jeg også stor sexlyst.

Derfor kom det som en overraskelse da graviditeten forandret sexlivet mitt for alltid. Og det var ikke fordi selve graviditeten kom brått på.

Det utenkelige

Etter 10 år med å utforske min egen seksualitet med noen faste forhold og en bråte partnere jeg enten så et par tre ganger eller én gang og aldri igjen, skjedde "det utenkelige".

Hvis man kan kalle det utenkelig at ei ung jente som har ubeskyttet sex blir gravid under en one-night-stand.

De siste ukene før jeg fant ut at jeg var gravid hadde jeg hatt to menn. I løpet en måned.

Jeg satt på et utested i Oslo og følte meg elendig. Hadde gjort det et par uker. Brystene verket. Sexlysten var på minus null. Sigaretter var uappetittlig. Alkohol svellet i munnen. Og sist, men ikke minst: Jeg hadde drukket over en liter lettmelk hver dag i mer enn 10 dager.

Noe var i gjære.

Suzanne Aabel (34)

  • Mamma til Michael (6)
  • Journalist og blogger
  • Medforfatter av boka "Mammarådet -16 kvinnelige bloggere om mammalivet i dag".
  • Kjent fra TV-seriene "Forbindelser" på kanal FEM og "Bloggerne" på TV2 BLISS.

Aldri mer sex, trodde jeg

Da graviditetstesten var tatt og skrek "POSITIV" mot meg, ble livet mitt umiddelbart snudd på hodet. For én ting var sikkert, uansett hvem av disse mennene som hadde befruktet meg: Jeg skulle bli mamma om ikke naturkreftene ville noe annet.

Jeg fant fort ut hvem "den skyldige" var, og fant like fort ut av noe videre sexliv mellom oss var uaktuelt. Ikke fordi han ikke var attraktiv, men hans rolle skulle ikke ødelegges med tullete sex mellom to mennesker som ble gravide på slump og ikke kjente hverandre. Det gjorde vi rett i. Vi har fortsatt verdens beste tone og deler kjærlig på vår lille sønn. En slags solskinnshistorie fra sodoma og gomorra.

Gjennom hele graviditeten hadde jeg sex bare to ganger. Det kjentes bra, men også rart. Kroppen min handlet ikke lenger om meg.

Jeg ble fortsatt kåt og tenkte på sex, men det gikk seg liksom ikke til. Ikke brukte jeg noe særlig porno, og det virket som om hele verden min slik jeg kjente den var i ferd med svinne hen. Alt jeg ville var å pusse opp, ha det rent rundt meg, kjøpe babyting, dra tidlig hjem fra selskap, sove godt, kjenne etter på magen som vokste og være lykkelig.

Selve graviditeten føltes som en elefantgraviditet. En aseksuell evighet. Ikke bare på grunn av størrelsen jeg utviklet etter seks måneders foring på helmelk og vaniljeiskrem, men fordi det virket så uendelig. Når det kom til sex, trodde jeg oppriktig at jeg ikke kom til å ha det på mange, mange år igjen. Jeg innfant meg på en måte med det: Mitt sexliv slik jeg kjente det var over. Og det hadde jeg for så vidt rett i.

Men jeg fikk kjørt meg i halmen en gang til. En gutt jeg var forelsket i klarte å innynde seg hos meg slik at vi endte opp med et slags "spoonende" samleie som faktisk var veldig fint. Mange forteller at en av de vanligste bekymringene er at sex kan medføre spontanabort eller skade barnet. Dette visste jeg at ikke var tilfelle. Derimot fylles kroppen med flere liter ekstra blod mens man er gravid, og ja - det gjelder også i underlivet. Så da det først smalt, kom orgasmen raskere enn jeg noensinne har vært borti!

Hvorfor forteller de deg ikke det i disse gravidebøkene?

Bare kropp

Så kom månedene før fødsel hvor kroppen er ALT du har. Barnet sparker, pusten er tung, du må kronisk tisse, vil kronisk spise, har kronisk halsbrann, er kronisk utslitt.

Sex var det siste jeg tenkte på. Alt jeg tenkte på var om underlivet mitt noensinne ville bli det samme, for jeg mildt sagt gruet jeg meg til å få det som kjentes som en 15 kilos spekkhogger ut av kroppen.

Jeg skal ikke bruke mye tid på å beskrive fødselen. Men 13 dager over termin kom 4100 gram baby ut av min (frem til da) stramme, praktfulle og perfekte vagina. For at jeg ikke skulle revne ville jordmoren utvide skjeden min. I klartekst: Hun fistet meg. Masse. Jeg forbannet både presten, mora mi og mørkets fyrste mens det hele foregikk.

Men barnet kom ut. Underlivet mitt var nogenlunde intakt. Og etter en halvtimes sying (noe de mente var småtteri) var jeg ferdig.

De neste dagene var jeg faktisk overrasket over hvor velfungerende hele haloien der nede fortsatt var. Men jeg brukte ikke mye tid på å tenke på det. Langt viktigere var barnet mitt, som skulle lære seg å sove, møte pappaen sin, spise mat, bæsje og få masse, masse kjærlighet.

Kari Mathilde Hestad

Ta en kjappis i dusjen

Havner erotikken i skvis? Sjekk sextipsene fra et par med fem småbarn.

Det store intet

Da jeg gikk gravid hevdet en tobarnsmor jeg kjenner at sexlivet hennes var blitt mye bedre etter å ha født barn. Mens jeg rett etter fødselen følte at skjeden min var blitt bedøvet og lam, følte hun at den var mer sensibel og klar for action.

Fem uker etter at jeg hadde født kom en gammel flamme på besøk. Han hadde med seg en tipakning med sigaretter og en sixpack med øl. To babybøker, en bamse og masse visdomsord. Og han var sprengkåt.

Etter halvannen øl som gikk rett i fletta på meg, hadde han fått meg oppi sengen og begynte å ta på den nyslaktede kroppen min. Det var i hvert fall slik det kjentes ut.

Jeg følte meg enorm. Og sårbar og usikker. Og veldig lite kåt.

Jeg hadde ikke barbert verken underliv eller legger siden krigen. Med tanke på de smertene vaginaen min hadde vært gjennom, så jeg for meg at enhver form for penetrering der barnet hadde kommet ut ville medføre smertetraumer og fremkalle minner alle kvinner som har født helst bare vil glemme for evig tid.

Samtidig ville jeg jo ha sex. Jeg hadde elsket denne mannen i årevis. Men etter litt kyssing og tafsing kjente jeg akutt at jeg ikke var klar. Det hjalp lite at han sa jeg var deilig og stor og myk. Han tok på kroppen min - som jeg følte at ikke var min lenger engang - og sa jeg var vakker. Jeg sa "nei". Jeg sa jeg var redd for smerter, jeg sa jeg følte meg grusom.

Men han ga seg ikke. Det var på en måte noe utrolig romantisk og kjærlig ved det, samtidig som hele meg strittet imot. Det at en mann ville ha meg når jeg følte meg så fysisk motbydelig var en fantastisk følelse. Men jeg var redd det skulle gjøre vondt. Jeg hadde tatt en titt nedentil med et speil, og visste godt at synet ikke var hva det engang var. Han sa det kom til å gå helt bra. Så gjorde vi det.

Jeg kjente ingenting. Det var ikke vondt. Det var ingenting.

Jeg hadde ingen muskler å stramme til med. Det var som å kaste en wienerpølse inn i Drammenshallen.

Etterpå satte jeg meg på do og gråt. Da jeg kom tilbake skjønte vi begge at det hadde skjedd noe som var mer tragisk enn magisk. Så våknet babyen og skulle ha mat, og det var bare å ta på seg slosshanskene og kjempe videre i dette nye mammalivet. Og notere ned " vaginakuler" på handlelista for å trene opp muskulaturen igjen.

Tryggere og mer selvsikker

Spol fram noen år, og sexlivet mitt er bedre enn noensinne. En mann sa faktisk til meg at han foretrakk å ligge med damer som hadde født. Han mente de var mye tryggere på kroppen sin, at kvinner som hadde født automatisk ble sterkere. Og kvinner som var trygge på seg selv var unektelig de beste damene å ligge med.

Det stemte. Jeg ga til slutt blaffen i strekkmerker, noen ekstra kilo og at brystene mine ikke struttet like galant som før melkesprengen. Jeg følte meg mer som en kvinne. Jeg ble mer selvsikker i sengen.

Og det beste av alt? Jeg kjøpte aldri vaginakuler. Haloien helbredet seg selv helt på egen hånd. Det tok bare litt lenger tid enn jeg hadde håpet på.

Den sannheten skulle jeg ønske jeg hadde visst da jeg vagget rundt og følte meg som en hval: Sex etter barn ER bedre.

Ikke bare fysisk, men aller mest psykisk.

Deler av blogginnlegget har tidligere stått på trykk i Syn og Segn.

Les også:

Ikke glem å ha sex i ferien

Den beste prevensjonen etter fødsel

Tina ble gravid etter et one night stand

Les hele saken

Se flere saker fra: Suzanne Aabel