Kroppen sier som regel ifra om det er noe som ikke stemmer.

Begynner kjønnshåret ditt i bikinilinjen å gro mer i en firkant enn i den vanlige trekanten, samt nedover lår og oppover magen, kan det være et tegn på polycystisk ovariesyndrom (PCOS), ifølge mcnbc.

Det betyr at du har overdrevent mye mannlige kjønnshormoner, noe som kan blokkere eggløsning.

Uregelmessig mens og «mannlig» hårvekst er to av de synlige tegnene på hormonforstyrrelsen PCOS.

Mange kvinner med PCOS er ikke klar over at noe er galt før de får trøbbel med å bli gravide.

Eszter Vanky, forsker og overlege ved Kvinneklinikken på St. Olavs hospital i Trondheim og ekspert på PCOS, svarer her på de vanligste spørsmålene om lidelsen.

1. Hva er PCOS?

PCOS (polycystisk ovarie syndrom = mange-små-blærer-på-eggstokken-syndrom) er et nokså håpløst navn på et relativt vanlig tilstand hos kvinner i fruktbar alder.

PCOS er en form for hormonforstyrrelse, der man ofte finner forhøyede nivåer av mannlige kjønnshormoner og/eller høye nivåer av insulin. PCOS er den vanligste hormonforstyrrelsen hos unge kvinner.

2. Hvem har PCOS?

Cirka 5-7 prosent av norske kvinner antas å ha PCOS. Forekomsten av PCOS ser ut å være høyere blant kvinner fra India, Pakistan og noen Middelhavsland sammenlignet med skandinaviske kvinner.

3. Hvem får diagnosen PCOS?

For å stille diagnosen PCOS må minst 2 av 3 kriterier være tilstede hos kvinnen:

  • Sjeldne/uregelmessige menstruasjoner
  • Tegn på forhøyede nivåer av mannlige kjønnshormoner enten : a) Økt mannlig type av hårvekst (skjegg/bart/hår på magen) og/eller b) Forhøyede nivåer av mannlig kjønnshormon ved blodprøve
  • Typisk «PCO utseende»-eggstokker ved ultralydundersøkelse (små blærer eller cyster)

I tillegg finnes det en del symptomer, som ofte, men ikke alltid kan være tilstede hos PCOS kvinner:

  • Overvekt, sentralisert til midje og overkropp (eplefasong)
  • Tynt hodehår med viker
  • Kviser, «uren» hud
  • Økt forekomst i familien av diabetes type 2 (ikke-insulin-krevende sukkersyke), høyt blodtrykk, hjerte-karsykdommer.

4. Hva er årsaken til PCOS?

Årsaken til PCOS er ukjent. Men alt tyder på at flere forskjellige mekanismer kan medvirke.

  • Det ser ut til at det finnes en arvelig komponent, dvs. at arv spiller inn. Undersøkelser fra Storbritannia og USA viser at det er opphopning av PCOS i noen familier. Man har ikke funnet et enkelt gen eller gener som forårsaker PCOS.
  • Stadig mer tyder på at forhold i fosterlivet, og de første leveårene kan spille inn.
  • Trolig bidrar livsstilen til utviklingen av PCOS. Vi er blitt betydelig mindre fysisk aktive de senere tiårene sammenlignet med generasjoner før oss. Forekomsten av unge kvinner (og menn) med overvekt har økt dramatisk de siste 15 årene i både i-land og u-land. Forekomsten av kvinner med PCOS symptomer ser også ut til å øke.

5. Hva vet vi om svangerskap og PCOS?

Mange kvinner med PCOS (men slett ikke alle) har vanskeligere for å bli gravide sammenlignet med kvinner som ikke har PCOS. Det er trolig flere årsaker til dette:

  • Sjeldne menstruasjoner tyder på sjeldne eggløsninger. Har man bare 3-4 eggløsninger/år, er selvfølgelig sjansen for å bli gravid er mindre enn om man har 12-13 eggløsninger.
  • Kvinner med PCOS har oftere enn andre kvinner anovulatoriske sykler, dvs. menstruasjonssykluser der det ikke løsner egg fra eggstokkene. I slike sykler kan de da ikke bli gravide.
  • Noen studier tyder på at miljøet i livmoren (livmorslimhinnen) hos kvinner med PCOS er endret slik at et befruktet egg har vanskeligere for å feste seg.

Det er rapportert fra flere hold at PCOS kvinner har noe økt forekomst av tidlige spontanaborter. Ulike studier viser noe forskjellige tall men det er trolig at det kan dreie seg om 2 - 4 x økt risiko sammenlignet med kvinner uten PCOS. Man vet ikke sikkert årsaken til dette men det ser ut som at overvekt er én faktor som spiller inn.

Den økte forekomsten av spontanaborter synes å være tilstede også hos PCOS kvinner som får assistert befruktning (prøverørsbehandling).

Økt sjanse for svangerskapsdiabetes: Flere undersøkelser, både fra Norge og internasjonalt tyder på at PCOS kvinner har økt risiko for å utvikle svangerskapsdiabetes, svangerskapsforgiftning (preeklampsi) og muligens også for tidlig fødsel. Dette betyr selvfølgelig ikke at alle PCOS kvinner får slike problemer. Dette er relativt ny kunnskap og det kreves mye mer forskning omkring dette.

6. Hva kan den enkelte kvinnen gjøre?

  • Vektkontroll før graviditet er viktig for de som er overvektige. Så lite som 5 prosent vektnedgang kan være avgjørende for om kvinnen blir gravid eller ikke.
  • Det ser også ut til at det er en sammenheng mellom overvekt og tendensen til å få spontanabort. Dette synes uavhengig av om kvinnen har PCOS eller ikke.
  • For overvektige PCOS kvinner (og for andre overvektige kvinner) tror vi at enhver vektreduksjon mot normalvekt øker deres sjanse for et ukomplisert svangerskap.
  • PCOS kvinner skal ikke «spise for to» i svangerskapet. Det er viktig med vektkontroll under svangerskapet også. Ønskelig vektoppgang under et svangerskap er ca 8-12 kg, litt avhengig av hvor høy man er og hva man veier i utgangspunktet.
  • Regelmessig, gjerne daglig mosjon er bra. Gå, sykle, småjogge, svømme, danse eller gå på ski er utmerket. Man får ikke spontanabort av mosjon. Har komplikasjon oppstått under svangerskapet, skal man følge legens og jordmors råd vedrørende fysisk aktivitet.

7. Hva er riktig kosthold og livsstil?

Man kan ikke forandre hele sin kosthold og livsstil på en dag eller en uke.

Man må gjøre noen endringer som man kan holde over tid. Skippertaksmentalitet er tull. Under følger noen enkle kostråd som ofte fungerer bra hos kvinner med PCOS:

  • Er man tørst, drikker man vann, ikke brus
  • Ha alltid frukt og grønnsaker i kjøleskapet
  • Spis gjerne 3 eller flere frukt om dagen
  • Bruk frukt og/eller grønnsaker mellom måltider dersom du er sulten
  • Lag salat til hver middag. Salat kan spises i ubegrensede mengder.
  • Spis 3 hovedmåltider/dag og to mellommål
  • Unngå søte pålegg
  • Bak ditt eget grovbrød, begrens is, kaker, desserter til en liten porsjon, og da helst ikke på hverdagene.

Prøv å finn ut hvor mye du beveger deg hver dag i gjennomsnitt. Det er billig å kjøpe seg en skritteller:

  • Minst 10 000 skritt per dag er anbefalt til alle for å forebygge livsstilsrelaterte sykdommer.
  • Gå trapper, og alltid når du skal nedover.
  • Finn noen fysisk aktivitet som er lystfylt gjerne sammen med venner, da holder man ut lenger.
Les hele saken