koronaSMITTE:
– Jeg føler meg redd og utsatt
Gravide Ida Løvdahl Alvsen (39) mener myndighetene har åpnet samfunnet for raskt. – Det er en lang vei fra et stengt samfunn til fullt frislipp, sier hun.
– For meg ser det ut som myndighetene nå lar pandemien herje fritt, noe jeg personlig mener er urovekkende med tanke på at det fortsatt er mange uvaksinerte i samfunnet.
Det sier Ida Løvdahl Alvsen.
Hun er selv gravid og har den siste tiden satt spørsmålstegn ved myndighetenes nåværende håndtering av koronapandemien.
– Det føles som myndighetene etterlater sårbare grupper til seg selv, slik de opererer nå, fortsetter Løvdahl Alvsen, som til daglig jobber som journalist.
Les også: – Gravide vil alltid være redde for barnet i magen, og spesielt nå
Bekymret
Alvsen reagerer blant annet på at det stadig argumenteres for at «de fleste uvaksinerte er unge».
– Dette når det fortsatt er mange som ikke er fullt beskyttet blant både middelaldrende og gravide, men også alvorlig eller kronisk syke barn, som alle mer eller mindre er i risikogruppen for å bli alvorlig syke, sier hun.
Det bekymrer Alvsen at man har latt smitten øke så dramatisk i samfunnet, mens det fortsatt er uvaksinerte grupper som har høyere risiko for alvorlig sykdom, blant annet gravide.
– Vi blir rådet til å begynne å vaksinere oss samtidig med at man lar smitten løpe løpsk i samfunnet. Jeg føler meg redd og utsatt, og det virker ikke som det er noen som vier situasjonen de setter oss i en tanke engang, sier hun.
– Et fullstendig frislipp
Alvsen trekker frem hvordan helsemyndighetene har beskrevet situasjonen som et «kappløp mellom viruset og vaksineringen».
– Dette «kappløpet» fremstår helt unødvendig og er, slik jeg ser det, en følge av en forhastet gjenåpning. Jeg mener man burde ventet med det som i prinsippet er et fullstendig frislipp til vaksinedekningen i befolkningen er større, sier hun og legger til:
– Jeg forstår virkelig ikke hvorfor de ikke har ventet. Det hadde vært fullt mulig å åpne skoler og barnehager med en viss grad av smittevern fortsatt på plass.
– Som om vi ikke eksisterer
Hun er samtidig opptatt av å understreke at hun ikke mener at samfunnet skal stoppe helt opp på grunn av gruppene som fortsatt er utsatt.
– Jeg mener ikke at samfunnet skal stenge ned for min del, men det er en lang vei fra et stengt samfunn til fullt frislipp. Jo større vaksinedekning, jo bedre beskyttet ville også de som ikke kan vaksineres, som syke barn under 12 år, også vært, påpeker hun.
Hun mener det nå kun snakkes om «det store bildet».
– Når den store sårbare gruppen, eldre, nå er vaksinert, er det liksom ikke mer å tenke på. Da kan vi bare la smitten herje fritt. Det vies ikke en tanke til at det i det lille bildet er mange sårbare mennesker som nå er redde. Slik det er nå er det akkurat som om vi ikke eksisterer, sier Alvsen og fortsetter:
– Gravide har fått mangelfull informasjon hele veien, og nå står vi i dette «kappløpet mot viruset» for å få vaksinen vi nettopp ble anbefalt å ta, sier hun.
Dårlig kommunikasjon
Alvsen mener også at kommunikasjonen ut til befolkningen om hva som nå gjelder av smitteverntiltak, samt bakgrunnen for avgjørelsene som er tatt, har vært altfor dårlig i det siste.
– Jeg bor i Oslo, og her virker det som folk flest har glemt eller ikke bryr seg om at det fortsatt er enkelte smittevernregler, sier hun.
Hun forteller at de færreste bryr seg om meteren og at det er veldig få som fortsatt bruker munnbind på kollektivtransport.
– Jeg bruker munnbind stort sett overalt der jeg kommer tett på folk, og spriter og vasker hendene i hytt og vær. Men jeg er jo urolig for at det ikke er nok når ingen andre rundt meg gjør det, sier journalisten.
I tillegg synes hun regjeringen burde ventet med å proklamere enden på pandemien.
– Det tror jeg har bidratt til at folk tar gleden på forskudd og tar alt for lett på de smittevernreglene som faktisk fortsatt gjelder, sier hun.
Føler på en uro
Det Alvsen imidlertid er mest bekymret for er at sønnen, som går i barnehage, skal plukke opp smitte og ta med hjem.
– I barnehagen hans er det grønt nivå, så faren ligger der. Og om han skulle bli smittet, er det helt uaktuelt å skulle isolere meg fra han. Da må jeg bare ta den smitten jeg får, sier hun.
Hun beskriver en følelse av uro helt siden hun ble gravid, fordi rådene for gravide har vært så uklare.
– Det har, i motsetning til for resten av befolkningen, i stor grad vært opp til gravide selv å sette seg inn i risikoen ved eventuell sykdom og vaksinering. Man har omtrent selv måttet veie fordelene og ulempene med vaksinen og risikoen for eventuell sykdom, sier Alvsen.
Dette skaper flere bekymringer og mer usikkerhet i en allerede sårbar tid, mener hun.
– Jeg forstår at det er vanskelig å gi råd når kunnskapsgrunnlaget et lite, men jeg synes ikke det virker som at gravides situasjon har blitt viet mye tankekraft. Vi har vært prisgitt meningene til fastlegene våre, som heller ikke har fått noen føringer for hva de skulle råde oss til, forklarer Alvsen.
Les også (+): Vi ventet et alvorlig sykt barn. Da kom sjokkbeskjeden fra mannen min
Ønsket vaksinen
Hun ble selv frarådet å ta vaksinen før den offisielle anbefalingen kom fra helsemyndighetene for et par uker siden.
– Jeg ønsket vaksinen, men ble frarådet å ta den av min fastlege. Jeg har ingen helsefaglig bakgrunn og har dermed ingen forutsetninger for å kunne motsi legen min, så jeg gjorde det jeg ble rådet til, sier hun.
Alvsen lurer nå på om de som fortsatt er i en utsatt situasjon er en så liten gruppe at myndighetene mener de ikke er så «viktige» i det store bildet.
– I så fall er ikke det noen god tanke. Jeg har veldig lite lyst til at jeg og babyen min skal bli en del av en dyster statistikk, og jeg tipper alle i min situasjon føler det samme, sier hun.
Alvsen har nå tatt første dose av vaksinen, men mener myndighetene burde ventet med å slippe helt opp til de som kan og vil vaksineres har blitt vaksinert med to doser.
– Jeg bestilte vaksinetime samme dag som anbefalingene kom, men måtte vente nesten to uker på time. Jeg har virkelig følt på at det er et kappløp mellom vaksinen og sykdommen nå som smittetrykket er verre enn noen gang, forteller hun.
– Mener vi har gitt god informasjon
– Vi har stor forståelse for at dette har vært en vanskelig og usikker situasjon. Det har vært en utfordring at gravide ikke var inkludert i studiene før vaksinene ble tatt i bruk, og derfor avventet vi resultater fra land som tidlig valgte å vaksinere gravide, før vi anbefalte vaksinen til alle gravide i Norge.
Det sier fagdirektør for smittevern ved FHI, Frode Forland.
Han mener at FHI har gitt god informasjon til gravide.
– Vi har fortløpende oppdatert nettsidene våre med informasjon til gravide, også vedrørende risiko ved eventuell sykdom og ved vaksinering. Vi mener at vi har gitt god informasjon og anbefalt vaksinering så snart dette var tilrådelig ut fra kunnskapsgrunnlaget, sier Forland.
Når det kommer til gjenåpningen av samfunnet og smitteverntiltak, understreker Forland at det hittil har vært lite alvorlig sykdom blant gravide i Norge.
– Gravide har noe høyere risiko for alvorlig sykdom enn kvinner i samme alder som ikke er gravide, men risikoen for den enkelte er lav, og mye lavere enn for andre risikogrupper, sier han og legger til:
– Avveiing av når tiltakene for de mange skal oppheves for å beskytte de med økt risiko, er til slutt en politisk vurdering.
Les også: Bør du ta koronavaksinen hvis du er gravid? Dette svarer de norske ekspertene
– Har skapt usikkerhet
– Pandemien har vært en vanskelig tid, ikke minst for gravide, som har blitt påvirket av smitteverntiltak både i svangerskapsoppfølgingen, under og etter fødsel.
Det sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.
– Spørsmålet rundt anbefaling av vaksine har også skapt usikkerhet, siden det lenge ikke forelå forskningsresultater som kunne underbygge anbefalinger om dette, fortsetter han.
– Men hvordan kan dere forsvare avgjørelsen om å fortsette gjenåpningen av samfunnet og la smitten øke når en utsatt gruppe ikke fikk anbefaling før nylig, og derfor er langt fra ferdig vaksinert?
– Nå som mange er vaksinert har vi fått klare smittevernfaglige anbefalinger om endringer i tiltak, som regjeringen også har fulgt, men denne gangen har det dessverre vist seg vanskeligere for kommunene å beholde kontrollen, sier Rostrup Nakstad.
Et politisk ansvar
Han forteller at Helsedirektoratet har jobbet for å beholde kontrollen på pandemien helt siden mars 2020.
– Likevel har vi hatt fire smittebølger, dels på grunn av nye virusvarianter, dels fordi flere mennesker har hatt kontakt med hverandre, sier han.
Han tror at fagmiljøet nå har undervurdert deltavirusets smittsomhet, også blant vaksinerte, og hvor mye kontakt folk faktisk har hatt med hverandre gjennom sommeren.
– Det er alltid en vanskelig balansegang mellom smitteverntiltak og andre hensyn i et samfunn, som alltid er et lokalpolitisk og nasjonalt politisk ansvar å ta stilling til, sier Rostrup Nakstad.
Denne saken ble første gang publisert 09/09 2021, og sist oppdatert 09/09 2021.
