Barn og kosthold

Bekymrer seg for småspiste og kresne barn

En av tre småbarnsforeldre bekymrer seg for barnas kosthold.

NEKTER Å SPISE: Perioder med spisenekt hos små barn er et velkjent problem i de fleste småbarnsfamilier.

NEKTER Å SPISE: Perioder med spisenekt hos små barn er et velkjent problem i de fleste småbarnsfamilier. Foto: Foto: Crestock

Publisert Oppdatert

Foreldre & Barns nettundersøkelse viser at mange foreldre er opptatt av og bekymret for barnas kosthold. Kresne og småspiste barn er det som skaper størst uro.

Men ekspertene beroliger foreldre. De mener det er naturlig at nesten alle barn i perioder nekter å spise den maten de får servert. Mas, lokking og ikke minst tvang, kan virke mot sin hensikt og gi barnet et vanskelig forhold til mat.

- Ingen grunn til bekymring. Her i landet finnes det langt flere bekymrede foreldre enn under- og feilernærte barn, sier ernæringsfysiolog ved Rikshospitalet, Kjersti Birketvedt. Hun jobber med kosthold og ernæring for barn under skolealder som har spisevansker eller spisevegring.

Her kan du lese vår test av Babycook, som moser mater for småbarna.

Dette gir barna matlyst

  • Matlysten øker når vi får servert noe vi liker godt - på et tidspunkt vi er sultne. Det gjelder også for små barn.
  • For barn er mestringsopplevelser viktige; velge selv, gjøre selv og spise selv. *Små porsjoner er mer appetittvekkende, og gjør det mulig for barnet å få oppleve å spise opp alt.
  • Barn velger ut fra matens konsistens, utseende, smak, lukt - og påvirkes av hva de ser at andre spiser. Matens farge og fasong kan avgjøre om barnet vil smake.
  • Fin pådekking og trivelig stemning rundt bordet påvirker også små barn. La barna være med på å forberede måltidene i matlaging og pådekking.
  • De voksne har ansvar for når, hva, hvor og hvordan maten serveres. Barna vil alltid ha hovedansvaret for å bestemme hva og hvor mye de skal spise.
  • Trivsel smitter. Men det blir ikke trivelig hvis all fokus er på barnet, og hva det spiser eller hvordan det spiser.

Spisenekt er normalt

Godt over halvparten av de drøyt 1500 foreldrene som svarte på undersøkelsen, sier at de sliter med å få barna til å spise grønnsaker og middagsmat. 20 prosent sier at barna kun spiser grønnsaker ukentlig eller sjeldnere. Mange opplever konflikter fordi barna ikke vil spise den maten de serverer.

Perioder med spisenekt hos små barn er et velkjent problem i de fleste småbarnsfamilier. Mange barn er småspiste, og rett og slett veldig kresne i perioder. Noen vil nesten ikke smake på ny mat.

Små barn finner seg ofte et favorittpålegg og forelsker seg i det - for en periode. Hvilken type mat barnet liker akkurat denne uka, kan svinge like fort som værmeldingen. Alt dette er helt normalt, og går som regel over av seg selv.

Les også: Gjør den sunne maten lett tilgjengelig.

Hvorfor så bekymret?

Gi barna mulighet til å utforske maten.

- Hvorfor bekymrer foreldre seg så mye over barns kosthold?

- Alle foreldre vil jo gjerne gjøre det som er best for barna, og de er redde for at barna ikke får i seg nok mat og riktige vitaminer. Det er et stort fokus på sunn mat både i media og i barnehagene, men det er ikke alltid like lett å finne ut hva som er relevant informasjon for småbarnsforeldre, sier matkonsulent Anita Bakker hos Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt.

- Jeg mener at foreldre som sverger til normal, sunn og variert kost , ikke trenger å ha dårlig samvittighet.

Kjersti Birketvedt sier at det er foreldrenes oppgave å gi barna gode og sunne kostholdsvaner.

- Som voksne skal man legge til rette for en sunn utvikling. Foreldre som har avkom som er kresne i matveien, kan synes dette er vanskelig. Noen føler nok at de har feilet i oppdragelsen. Men som regel er dette utenfor foreldrenes kontroll, sier hun.

Birketvedt tror en del foreldre er for opptatt av at barnet ikke liker en spesiell type mat, og kringkaster dette til "alle", slik at det blir en selvoppfyllende profeti.

MATGLEDE: Hvis barn får utforske maten har de større mulighet til å finne nye favoritter.

MATGLEDE: Hvis barn får utforske maten har de større mulighet til å finne nye favoritter. Foto: FOTO: ISTOCKPHOTO

- Barn er i forandring. Når foreldre sier at "gutten vår spiser ikke grønnsaker" eller "jenta vår liker ikke middag", kan det påvirke barna så de selv tror det er slik. Gi barna mulighet for å utforske maten og finne frem til sine favoritter, råder Birketvedt.

Tåler matpauser

Spiser barnet nok?

Velvære og trivsel er viktige tegn på at barnet får nok mat og drikke. Overskudd til lek og aktivitet, samt god søvn og regelmessig avføring, tyder på at barnet får nødvendig næring og nok væske. Barnets vekt- og vekstutvikling er andre viktige mål på om barnet får i seg tilstrekkelig næring. Det er langt færre underernærte barn enn bekymrede foreldre. Barnets høyde og vektutvikling kan du diskutere med lege eller på helsestasjonen.

Kilde: Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt

Barn er selv flinke til å regulere matinntaket.

Foreldre & Barns undersøkelse viser at norske småbarnsforeldre blir stresset og bekymret når barna er småspiste eller kresne. Ekspertene sier at så lenge barnet ikke stopper å vokse, legge på seg eller får nedsatt allmenntilstand, er det sjelden grunn til panikk.

- Barn har en god selvregulering. Friske barn kompenserer for sykdomsperioder ved å spise mer når formen er bedre, sier Birketvedt.

Hun tilføyer at perioder med spisenekt som regel ikke varer lenge nok til å forskyve næringsstoffbalansen hos barnet. Barn som er eldre enn 1 år, og har god allmenntilstand, tåler også som regler flere dager i strekk med lite mat hvis de får i seg nok væske. Næringsrike fruktdrikker kan være et godt alternativ.

Ofte spiser barna mer variert enn det foreldrene tror. Det går an å få barnehagepersonalet til å notere ned hva barnet spiser der i en periode.

Barna spiser helt andre ting når de er i barnehagen enn hjemme, og totalt sett ofte mer variert enn foreldrene frykter.

Bra med kaviar i håret

- Hva skal foreldre gjøre når et barn spiser lite, eller er kresent?

BEKYMRET UTEN GRUNN: Ofte spiser barna mer variert enn det foreldrene tror.

BEKYMRET UTEN GRUNN: Ofte spiser barna mer variert enn det foreldrene tror. Foto: FOTO: ISTOCKPHOTO

- Det er viktig at familien finner en god måltidsrytme. Små barn trenger ofte fem- seks måltider hver dag. Selv om noen av måltidene gjerne blir små, er de en viktig del av barnas kosthold. Tenk gjennom hva som tilbys slik at kostholdet totalt kan bli variert og næringsrikt, sier ernæringsfysiologen.

- Forsøk å gi valgmuligheter til alle måltider. Foreldre har ansvar for å tilby ulike alternativer som er "akseptable". Når barnet får valgmuligheter, stimuleres gjerne interessen og matlysten. Det kan være smart å lage middagen slik at det alltid er noe av retten som kan spises av den som er kresen. Legg opp til at alle skal ha noe av hver matvare på tallerkenen, men unngå å blande matvarene sammen. Barn liker ofte å spise hver matvare for seg. I tillegg må barn selv få bestemme hvor mye som spises av det som er på tallerkenen, sier Birketvedt.

Å spise selv, gir også økt matlyst. Brødsmuler og kjøttdeig på gulvet hører med til småbarnsperioden.

Småbarnsfamilier må ha høy toleranse for klissete hender og kaviar i håret når barnet skal lære seg å spise selv.

- Den lille må oppmuntres til å spise selv så tidlig som mulig, og da går det noen skjeer med grøt i gulvet før den treffer munnen, sier Anita Bakker.

Skap en hyggelig stemning

Størsteparten av foreldrene i undersøkelsen har opplevd at barnet ikke vil spise det samme som resten av familien. Mange forsøker flere ulike metoder for å få barnet til spise litt. Et flertall av leserne svarer at hvis barnet ikke vil spise det samme som resten av familien, forsøker de først å overtale og lokke barnet til å smake og spise litt.

- Et godt tips for å øke matlysten er å skape ro rundt måltidene, og ha minst ett felles måltid hver dag, tror Bakker.

- Måltidet er ikke bare mat, men også sosial trening for de små. Denne samlingsstunden behøver ikke være rundt middagsbordet, hvis det er travelt på ettermiddagen. Familien kan like godt samles til kveldsmat. Et annet tips er å sørge for at alle ingrediensene er på bordet når familien setter seg. På den måten slipper de voksne å gå til og fra bordet under hele måltidet for stadig å hente nye ting de trenger.

Pannekaker til frokost

Birketvedt sier at foreldre til kresne og småspiste barn ofte må lære seg til å bli mer fleksible i forhold til hva et måltid kan inneholde. Kosten trenger ikke være like balansert hver dag, bare den er det over tid, mener hun.

- Foreldre trenger ikke være bekymret over at barnet ikke liker brødskiver, hvis han eller hun spiser andre kornprodukter eller grøt. De fleste næringsstoffer kan fås fra en rekke ulike matvarer. Det er de ulike matvaregruppene (kornvarer, kjøtt, fisk, egg, melkeprodukter, frukt, grønnsaker og matfett) som er viktig for et næringsrikt kosthold, ikke at barnet spiser en bestemt matvare.

Anita Bakker sier det fint går an å sjonglere litt med sammensetningen av måltidene.

- Hvis barnet spiser brødmat til middag, kan det få varm suppe, havregrøt eller en omelett til kveldsmat. Det er ingenting i veien for å ha pannekaker til frokost en gang imellom.

Les også: Middagstips for barn

Små porsjoner

Mindre mat på tallerken gjør at mange barn føler at det er mer "overkommelig" å spise et helt måltid. Hvis det er sultent, kan det be om mer.

Barn har et visst kontrollbehov over maten. De liker å se hva som er hva på tallerkenen, og de vil skille smak og utseende på ingrediensene.

- Et triks kan være å servere maten i forskjellige skåler, sier Anita Bakker. Da kan barnet selv spise det de har lyst på, uten at de trenger å spise alle ingrediensene. For noen barn tar det tid å bli vant til nye smaker. La barna smake en liten bit. Hvis de ikke liker det, er det ok. Men la dem smake uansett. Fra tid til annen hender det at de kommer over en ny smak som de ikke visste at de likte.

Bakker advarer mot å bruke mat som bestikkelse eller belønning. Dessert bør, ideelt sett, ikke være en belønning for at man har spist opp maten sin.

- På denne måten gir du barnet signaler om at desserten er bedre enn middagen, og at middag bare er noe de må spise for å få noe annet som smaker bedre, sier hun.

La barna hjelpe til

Etter hvert som barna blir større, kan de få lov til å hjelpe til med å lage middag. Større barn kan være med på å kutte opp grønnsaker, mindre barn kan være med på å røre i grytene eller smake til maten.

- Det kan ta litt lengre tid å lage mat når de små skal hjelpe til, men kanskje får man det til i helgen eller i ferien. Hvis barna får lov til å være med på å bestemme menyen, spiser de også ofte litt mer. Selvfølgelig må de voksne sette grenser for hva som kan aksepteres som hverdagsmat. En idé kan være å la barna bestemme menyen en dag i uka. Da får man heller leve med at det blir taco eller pannekaker litt oftere enn det de voksne ønsker, sier Anita Bakker.

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag