Mange kommuner har bare ett barnehageopptak i året - på høsten.

Da har man egentlig ikke krav på plass dersom barnet ikke har fylt ett år innen utgangen av august, men dessverre er det de færreste foreldre med barn født i september, oktober, november eller desember som har muligheten til å ta fri helt frem til neste barnehageinntak.

Hvis de likevel får plass til barnet sitt, tvinges foreldrene dermed til å sende sine små i barnehagen en god stund før de fyller ett år.

Takker de nei til plassen de blir tilbudt, risikerer de jo å stå uten plass når permisjonstiden er omme og kan ikke søke om plass igjen før barnet nærmer seg to år

Søkte for å søke

Slik var det for Hanne, som fikk en datter i november 2012.

Datteren var bare ni måneder da hun fikk plass i barnehagen, og som alenemamma hadde ikke Hanne annet valg enn å takke ja til plassen.

- Jeg hadde valget mellom å la datteren min starte tidlig i barnehagen eller gå hjemme til august 2014, men jeg er alene med barnet og hadde neppe hatt råd til å gå hjemme så lenge, sier hun.

Hun forteller at hun likevel søkte mest for å søke.

Egentlig hadde hun ingen planer om å ha datteren i barnehagen så tidlig.

- Da jeg fikk tilbud om plass dro jeg derfor til barnehagen for å ta en titt, og jeg ble veldig positivt overrasket over det jeg så, sier hun.

Tips til andre som må sende barna i barnehagen tidlig:

  • Søk etter en liten barnehage, gjerne en familiebarnehage
  • Dra gjerne på besøk til de forskjellige barnehagene der du har tenkt til å søke om plass
  • Velg en barnehage der barnet får få personer å forholde seg til
  • Finn en barnehage der det er flere små på samme alder
  • Velg en barnehage der du føler deg sikker på at barnet ditt ikke blir gjemt eller glemt

Slik lyder barnehageloven

  • Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehagen fra august
  • Kommunene skal ha minimum ett opptak i året og søknadsfrist fastsettes av kommunen

KIlde: Lovdata

Koselig familiebarnehage

Barnehagen datteren fikk plass i er liten med to voksne og kun seks barn.

- Familiebarnehagen drives av to godt voksne, veldig hyggelige damer. Siden det skulle begynne flere barn, som til og med var yngre enn datteren min, tenkte jeg at dette måtte være den perfekte barnehagen for oss, sier hun.

Hun forteller at hun selv har jobbet i barnehage tidligere, og erfaringene fra småbarnsavdeligene har vært blandet.

Føltes trygt

- Det har alltid kun vært en bitte liten på avdelingen. Da blir denne ene gjerne barnehagens baby som blir båret rundt og dullet med både av de voksne og de større barna. Selv om det nok er mer vanlig å begynne tidlig nå, var ikke dette noe jeg ønsket for mitt barn, sier hun.

Etter det første besøket, føltes det trygt å levere datteren i barnehagen.

- Jeg valgte likevel å vente litt med å bruke plassen. Vi hadde plassen fra august 2013, men jeg hadde datteren hjemme frem til permisjonen min var ferdig 12. september, sier hun.

Krever ro og trygghet

Datteren til Hanne er altså ikke alene om å begynne i barnehagen tidlig, og småtassene i barnehagen krever litt annen oppfølging fra barnehagenes side.

- Babyene har jo mindre glede av lek med de andre barna, og de har flere omsorgsbehov. Heldigvis ser vi at de aller fleste babyer gjerne sover mye i løpet av dagen og dermed får kortere dager på grunn av det. Ro, trygghet og stabil voksengruppe er nok de viktigste punktene for denne gruppen barn, sier styrer i Kløverenga barnehage på Romerike Camilla Hagstrøm.

Ikke nødvendigvis verre for de minste

Professor emeritus ved Psykologisk institutt, UiO, og seniorforsker ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse Sør og Øst, Lars Smith, er enig.

- Barnehage trenger ikke nødvendigvis å være verken bedre eller verre for barn på åtte-ni måneder enn for ettåringer. Det er imidlertid to hensyn som må tas i betraktning, sier Smith.

Han sier at barn på åtte-ni måneder for det første vil stille større krav med hensyn til fysisk stell, mating og søvn enn de som er litt eldre.

- For det andre er det lettere for barn under ett år å etablere tilknytning til en ny person enn for barn som er i ettårsalderen, sier han.

Mange voksne per barn

Grunnen til dette er at den første tilknytningen blir dannet nettopp i det andre levehalvåret, mens forholdene i større grad styrkes utover i det andre leveåret.

- Begge disse hensynene stiller store krav både til stell, omsorgsrutiner og prosesskvaliteten i barnehagen, og kravene må være vel så strenge som de man må stille til barnehager som tar imot ettåringer, sier han.

For at de minste skal trives og få den omsorgen de trenger, er det også viktig at det er mange voksne per barn på avdelingen.

- Det vil også være ekstra viktig med fagutdannet personale, mener Smith.

Mer interesse av andre barn

Det kan altså være stor forskjell på en baby på ni måneder og en ettåring - selv om det ikke er mange månedene som skiller dem.

- Ettåringene begynner gjerne å få mer egeninteresse av å oppsøke de andre barna og har dermed et annet utbytte av å være i barnehagen. I tillegg har de gjerne kommet lenger i sin fysiske utvikling, sier Hagstrøm.

De kan for eksempel gjerne allerede gå, eller er like ved å lære det, og de får dermed også andre og spennende utfordringer.

Barn er forskjellige

Det behøver imidlertid ikke å bety at de minste ikke har det bra i barnehagen.

- Mange av de åtte-ni måneder gamle babyer ser ut til å ha helt fine dager i barnehagen, mens andre kan virke utilpass og litt triste. Men dette gjelder jo for alle barn - uansett alder, understreker Hagstrøm.

Hun legger til at for noen er barnehagen den mest naturlige sak i verden, men at det for andre kan ta tid til å bli vant med nye rutiner og fravær av foreldre.

- Nå skal det jo også sies at det er svært sjelden vi får barn på åtte måneder i barnehagen. Som oftest er de mellom ti og elleve måneder og da er det jo ikke lenge til de fyller ett år, sier hun.

Anbefaler kortere dager

Hvis det er mulig i forhold til arbeidssituasjonen, anbefaler Hagstrøm at de minste får kortere dager i barnehagen den første tiden.

Hun er imidlertid klar over at mange ikke har denne muligheten etter tilvenningstiden.

- Heldigvis ser vi som sagt at de minste sover mye - ofte mer enn tre timer om dagen fordelt på to dupper - og da blir jo ikke dagen så lang likevel, sier hun.

Også Smith anbefaler korte dager.

- Mitt råd til foreldre som vurderer å plassere barn i andre levehalvår i barnehagen, er at de gjør alt de kan for å korte ned på dagene. De bør også forsikre seg om at omsorgsforholdene er gode nok i barnehagen de velger, sier Smith.

Få mammaer leker hele dagen

Det er nettopp følelsen av at omsorgsforholdene er så gode, som gjør at Hanne har en god følelse når hun leverer datteren i barnehagen.

- Da hun var mindre grudde jeg meg hver eneste dag til barnehagestart, og jeg tenkte at det ville være altfor tidlig å begynne der når hun bare var 10 måneder. I dag har jeg imidlertid dårlig samvittighet hvis jeg lar henne være hjemme to dager på rad for hun virkelig storkoser seg i barnehagen, sier hun.

Hun ser tydelig at datteren har utviklet seg mye de månedene hun har gått i barnehagen.

Sammen med de andre småtassene krabber hun rundt, utforsker, synger, lærer og får utløp for sin energi.

- Å sitte på gulvet og leke med barnet sitt sju timer hver dag tror jeg til og med drømmemammaen bare drømmer om, så det er naturlig at barn får lekt mer i barnehagen enn hjemme med mor, sier hun.

Myk start

Hun er likevel veldig glad fordi hun har hatt muligheten til å gi datteren en myk start.

- Jeg er heldig som har hatt muligheten til å ha henne hjemme på deltid. Hun er i barnehagen tre dager i uken og da leverer jeg gjerne klokken ni og henter halv fire, sier hun.

Hun legger til at hun nok ville følt det annerledes dersom hun måtte sendt datteren i stor barnehage med 100 prosent plass fra første arbeidsdag etter permisjonen.

- Det hender jo at folk stusser over at jeg har valgt å sende henne i barnehagen så tidlig, særlig fordi jeg er arbeidssøker og er hjemme selv. Når jeg ser hvor godt hun trives, er jeg imidlertid ikke i tvil om at dette er det beste for datteren min. Med mindre man har barselgruppe og venner med barn som man møter og er sosiale med, tror jeg nok de fleste barn har det mer gøy i barnehagen enn hjemme alene med mamma hver dag, sier hun.

Hvilke muligheter finnes for sosialisering finnes for dem som går hjemme med små barn? Delta i diskusjonen i vårt forum.

Ideelt med flere barnehageopptak

Både Smith og Hagstrøm mener at det er gunstig med barnehageinntak flere ganger i året.

Aller helst hadde barnehagestyreren sett at det var løpende inntak.

- Det hadde vi i vår kommune tidligere, og da tok vi inn barn gjennom hele året. I dag er det her tre telletidspunkt, noe som gjør at vi fortsatt kan tilby plasser mer eller mindre fortløpende når det blir ledig, sier hun.

Andre kommuner har altså bare et inntak i året, så dette varierer noe fra sted til sted.

- Når jeg hører argumentene mot løpende opptak, blir jeg litt matt. Da nevnes gjerne at det blir for mye administrasjonsarbeid, men burde ikke dagens samfunn ha kommet lenger og heller sett på foreldrenes og barnas behov? Vi ønsker jo at foreldrene skal ha fleksibilitet og mulighet til å velge selv om de vil tilbake til fullt arbeid eller ha lengre permisjon, og da kan man ikke tvinges til å gå hjemme på grunn av systemet, sier hun.

Les også:

Au pair reddet forholdet

Dette har du krav på ved syke barn

Pappaperm er mandag hele uken

Denne regelen irriterer flest småbarnsforeldre

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!