Stolte skolestartere
– Barna trenger både å få glede og grue seg til skolen
Kaspian (6) føler seg veldig stor for tiden, har allerede mistet to tenner og har vært veldig spent på skolestart. Se hvordan han og foreldrene har forberedt seg til den store dagen.
– Barn i fem- seksårsalderen er jo som oftest opptatt av å klare ting selv, og vi har prøvd å støtte opp om dette naturlige selvstendighetsprosjektet uten å stresse Kaspian med alt han burde kunne til skolestart, forteller mamma May-Helen Høyer Jordheim.
Kaspian begynte i 1. klasse på Arnestad skole denne uken og har vært veldig spent.
Foreldrene synes at hans egne forventninger til hva han bør mestre, kan bli for store, og har derfor vært opptatt av å forstå skuffelsen når han ikke får til alt, og samtidig hjelpe ham videre til ikke å gi opp, men prøve igjen flere ganger.
– Vi prøver ellers å støtte opp om det Kaspian har øvd spesifikt på i barnehagen, som å kle på seg uten å tulle i gangen, og å legge klærne på riktig plass når han kommer inn. Dette vil gjøre det enklere for ham på skolen, hvor det er færre voksne per barn enn i barnehagen.
Les også: Vi har testet årets skolesekker
Har gledet seg
Mammaen har vært opptatt av å hjelpe sønnen til å glede seg – uten å skape for stor forventning til hva som skjer på skolen. Som så mange andre barn liker ikke Kaspian store forandringer, bruker litt tid på å bli varm i trøya, og vil gjerne være med folk han kjenner godt og er trygg på.
– Derfor er vi bevisste på at han skal øve seg litt på å være uten dem han kjenner best, og har latt ham starte på fritidsaktiviteter selv om vi i utgangspunktet holdt litt igjen. Vi er gjerne med, men holder oss litt i bakgrunnen eller andre steder i bygningen slik at han gradvis øver seg på å gjøre ting uten oss foreldre.
– Vi er heldige med at barnehagen stadig har vært på besøk på skolen, og vi har også lekt på skolens område i helgene, slik at Kaspian har blitt godt kjent der, sier May-Helen.
Les også: Dette kjennetegner overbeskyttende foreldre
Styrker sosial kompetanse
Tips til foreldrene
• Ikke mas så mye om skolestart.
• Barnet kan ha hørt andre fortelle om sine erfaringer, men de har i utgangspunktet ikke mulighet til å svare på spørsmål som: «Gleder du deg til å starte på skolen?», «Hvordan tror du det blir å lære å regne og lese?» og «Hvordan tror du læreren din er?»
• 1.-klassinger har alle sine egne unike erfaringer, styrker, utfordringer og ferdigheter. Det eneste disse barna har til felles, er at de er født samme år.
• Du har dine egne skoleerfaringer. Uansett hvilke erfaringer du har fra din egen skolegang, snakk positivt om skolen.
• Våre egne erfaringer har ofte en tendens til å farge både meningene, holdningene og utsagnene våre. Vær bevisst på hvordan du svarer på spørsmål om skolen og hvordan du møter følelsene rundt skolestart.
• Vær forsiktig med å bruke fraser som: «Dette må du lære deg/kunne før du begynner på skolen» eller «Hvis du skal begynne på skolen, må du lære deg/få til …»
• Hjelp barnet ditt til å øve på å utsette behov. Å ha evnen til å utsette behovene sine, vil gjøre overgangen til skolen lettere for barnet ditt.
Kilde: Tone Rybråten, kontaktlærer
ved Marikollen skole, Kongsvinger
– Det er vanskelig å lære hvis man ikke trives, og derfor er det mye viktigere for meg at Kaspian har best mulig sosial kompetanse før han begynner på skolen, slik at han lettere vil klare å få nye venner og tilpasse seg et nytt miljø, fastslår mammaen.
Hun mener det i tillegg er fint at sønnen mestrer å kle på seg, slik at han ikke får halvert friminuttene fordi han surrer med å få på uteklær. Slike praktiske ferdigheter kan redusere mye frustrasjon og gjøre at han opplever skolen som et godt sted å være.
– Nå er vi kanskje heldige som har et barn som synes det er gøy å lære, og lærer fort, så han kan skrive og lese litt, og regner enkle mattestykker i hodet. Derfor stresser vi overhodet ikke med slike ting, men jeg tror uansett at det ikke er det viktigste å kunne før skolestart, forteller May-Helen.
Mammaen håper også skolen er opptatt av trivsel før læring, og at de etter beste evne klarer å se den enkelte i en stor gruppe og hva hvert barn trenger for å oppleve skolen som et godt sted å være.
– Det er sikkert ikke så lett å skulle møte behovene til både eleven som bare gleder seg til å lære bokstaver og tall, og den eleven som ikke har sett fram til så mye annet enn nye lekekamerater.
Les også: – I et par tiår har vi feilaktig kalt barn og unge for digitalt innfødte
Forbilder for andre barn
I Bjerkås barnehage i Asker, der Kaspian har gått, har alle skolestarterne en egen skolebegynnergruppe minst én dag i uken. Da arrangeres det aktiviteter tilpasset aldersgruppen med tanke på skolestart og at det er siste året i barnehagen.
– Å være skolestarter er noe barna skal være stolte av. Det skal være gøy, og det skal være en viktig læringsarena med vekt på mestring. Både i samlingsstunder og i lek og aktiviteter, snakker vi om at skolebegynnerne er forbilder for de andre barna, forteller daglig leder Anne Irene Bøe Hilden.
– Vi snakker om hva det innebærer å være et forbilde, og hvordan man bør være overfor andre. Barna er selv med på å beskrive hva som gjør en til et godt forbilde. Og etterpå er de blitt enige om at det skal de klare å samarbeide om og hjelpe hverandre med, slik at de kan klare den oppgaven, utdyper hun.
Medbestemmelse
Fokus er på at skolestarterne skal ha følelsen av medvirkning og medbestemmelse. De skal føle at de er med i en demokratisk prosess, og få en forståelse av hva det vil si å være et individ i et fellesskap. Lære respekt for hverandre og hverandres ulikheter.
– Skolebegynnerne er med på å sette regler for gruppen. De får spørsmål om hvordan de ønsker å ha det, og hva de må gjøre for å følge reglene. De skal få kjenne at de kan være med på å påvirke, få en god selvfølelse og vite at de er betydningsfulle, sier Hilden.
Les også: Gråter barnet ditt når du går? Gjør dette!
Konfliktløsning og selvstendighet
De snakker mye om hva det vil si å være en god venn, og at også gode venner kan være uenige innimellom. De voksne hjelper og veileder barna gjennom konfliktløsninger, slik at de kan øve på dette i et trygt miljø og under trygge rammer.
– Vi snakker om at det både er greit å si nei, og at det er greit å få et nei. Hvis barn erter hverandre, snakker vi om dette både til den som erter og den som blir ertet. Vi lærer dem strategier for å takle motgang, og mener sosial kompetanse er noe av det viktigste vi kan gi barna, sier Hilden, og utdyper:
– Gjennom spill, lek og aktiviteter veileder vi barna til å kjenne igjen og sette ord på egne og andres følelser slik at de kan bli mer kompetente til å møte og forstå disse.
Å øve på selvstendighet vil ifølge barnehagelæreren gjøre overgangen fra barnehage til skole enklere. Det innebærer blant annet å kunne kle på og av seg selv, og å klare seg selv på do.
– Vi øver på at barna skal legge fra seg tingene sine på hylla slik at de finner dem igjen. Vi øver på å ta imot kollektive beskjeder, vente på tur og ha en god balanse mellom selvhevdelse og selvkontroll.
– Ikke minst jobber vi for å opprettholde barnas nysgjerrighet og kreativitet, slik at de får lyst til å lære mer. Målet er at de skal kjenne på denne nysgjerrigheten og lærelysten også når de kommer på skolen, sier Hilden.
Blir kjent før skolestart
Hun ser at noen av skolestarterne synes det er litt skummelt med skoleområdet, de lurer på hvordan lærerne er, hvor doen er og hvem de skal leke med. For å trygge barna på best mulig måte drar barnehagen ofte på besøk til skolen.
– Vi viser dem hvor doen og garderoben er, og leker på skolens uteområde. Denne våren planlegger vi flere turer til skolen for å møte lærerne og bli kjent med klasserommene.
Hilden erfarer at foreldre flest er opptatt av at barnet kan skrive navnet sitt, og opplever at de er trygge på at barna får kompetanse og veiledning i barnehagen.
– De vet at vi både legger vekt på det sosiale og det faglige siste året i barnehagen, og jeg får tilbakemelding på at de synes dette er en god kombinasjon. De fleste foreldre har aller mest fokus på at barnet skal ha gode venner og at det er rustet til å møte skolen.
Lov å gruglede seg
Til foreldre med skolestartere
• Still krav til barnet ditt og forvent noe av det! Barn som hjelper til hjemme, vil også oppleve mestring, øke sitt eget selvbilde og bli mer selvstendig.
• Skal de mestre livet på egen hånd, er det viktig at de hele veien får ansvar tilpasset alder og mestringsnivå.
• Utsett barnet ditt for situasjoner hvor det ikke vil mestre alt med en gang. Vær støttende og hjelp det i mål.
• Vær åpen og ærlig med skolen når det gjelder ditt barn og eventuelle utfordringer. Åpenheten ovenfor resten av foreldregruppa vil også være positivt for ditt barn.
• Ikke sammenlign barnet ditt med andre, men sammenlign det med seg selv. Det er mest rettferdig overfor barnet!
• Noen har vært interessert i tall og bokstaver lenge, noen har lært seg å regne og lese, mens andre ikke har vist interesse for dette i det hele tatt. Husk at alt dette er like vanlig, og at skolen er klar til å ta imot hver og en av disse guttene og jentene.
Kilde: Tone Rybråten, kontaktlærer
ved Marikollen skole, Kongsvinger
Mamma May-Helen legger ikke skjul på at det føles vemodig at Kaspian plutselig er blitt så stor, og at hun kjenner på at det blir litt rart ikke å ha samme oversikt som i barnehagen.
– Der kunne vi prate med de ansatte ved levering og henting, og vi fikk rapport med bilder nesten hver dag med hva de har gjort. Jeg føler de virkelig kjenner barnet mitt godt og ser hva han trenger, og den kontakten og dialogen kommer jeg helt sikkert til å savne.
Stor spenning til tross – mammaen føler seg trygg på at Kaspian kommer til å få det kjempefint med nye venner og alt han gleder seg til å lære.
– Jeg tror det er viktig at vi som foreldre ikke overfører eventuell bekymring til barna, men formidler at skolen er et godt og trygt sted å være. De trenger å få både glede og grue seg til skolen, og at vi som voksne er sammen med dem i alle disse følelsene så upåvirket som vi kan være av våre egne følelser knyttet til skolestart.
Første skoledag er nå overstått og Kaspian var veldig fornøyd med å være i gang.
– Kaspian hadde en helt super første skoledag, og vi har vel knapt sett han så ekstatisk noen gang. Mye spenning og følelser, så det var lenge å vente til skolestart. Elevene ble godt tatt i mot på skolen. Vi hadde skolestartfest med nærmeste familie på ettermmiddagen, og han har vel fortsatt ikke landet helt, sier May-Helen.
Denne saken ble første gang publisert 19/08 2020, og sist oppdatert 19/08 2020.
