Cøliaki barn

Slik oppdages cøliaki hos barn

Dette er forskjellen på cøliaki og hveteallergi hos barn.

CØLIAKI HOS BARN: Dette er de typiske symptomene, og forskjellen på cøliaki og hveteallergi hos barn. FOTO: Getty Images.

CØLIAKI HOS BARN: Dette er de typiske symptomene, og forskjellen på cøliaki og hveteallergi hos barn. FOTO: Getty Images.

Publisert Oppdatert

Har barnet ditt mye vondt i magen, diaré eller er det slapp og utmattet? Årsakene kan være cøliaki eller glutenintoleranse. Spesielt dersom plagene oppstår etter måltid.

- I gamledager var tegn på cøliaki at barnet hadde magesmerter, ble mager og fikk stor kulemage. I dag vet vi at det finnes 400 ulike symptomer, opplyser barnegastroenterolog Svend Andersen.

Magesmerter er imidlertid fortsatt det vanligste symptomet på cøliaki.

Slik oppdages cøliaki hos barn

Klinisk ernæringsfysiolog ved Akershus Universitetssykehus, Guri Vebenstad-Blikshavn, forklarer at cøliaki hos barn oppdages på ulike måter, men den enkleste måten å oppdage det på er at barnet har magesmerter, diaré og mister vekt.

- Fastlegen tar en blodprøve som kan gi en pekepinn på om det er cøliaki. Det kan også oppdages på rutinekontroll hos barn som har en sykdom eller tilstand som gir økt risiko for cøliaki, eksempelvis diabetes type 1, forklarer hun.

Dette er cøliaki (glutenallergi):

  • Cøliaki er en sykdom som gjør at en ikke tåler gluten.
  • Gluten finnes i hvete, bygg, rug og spelt.
  • De aller fleste med cøliaki tåler spesialprodusert havre (merket glutenfri).
  • Livslang, glutenfri diett er behandling for sykdommen.
  • Gluten skader tarmtottene. Det er derfor viktig å holde en streng diett.
  • Én smule er en for mye.
  • Etter flere års forskning vet vi mye om denne skadelige prosessen. Årsaken til at enkelte begynner å reagere slik overfor gluten, er ukjent.
  • Noen begynner å reagere som barn, andre først som voksne.

Kilde: Norsk Cøliakiforening

De som er i faresonen har imidlertid ikke hatt noen symptomer på cøliaki i forkant.

- Noen barn kan også ha hatt vage, diffuse symptomer over lengre tid, hvor cøliaki ikke har vært mistenkt. Disse barna har ofte hatt en lang vei med mye fortvilelse og frustrasjon, før de kommer til en lege som stiller riktig diagnose.

Svendsen tilføyer at blodprøven måler antistoffer mot gluten, og i 95-98 % av tilfellene stemmer den.

- De fleste barn får stilt diagnosen gjennom blodprøven. I noen tilfeller må barnet utredes videre med gastroskopi, fordi blodprøven kan gi avvik.

Kan være hveteallergi

Vebenstad-Blikshavn forklarer at ved ikke-cøliakisk glutensensitivitet, har barnet mange av de samme symptomene som ved cøliaki. Forskjellen er imidlertid at det ikke dannes antistoffer mot enzymet anti-transglutaminase i tynntarmen, tynntarmens slimhimme er ikke betent og tarmtottene er normale. Ved cøliaki er tarmtottene redusert.

- Tilstanden kalles derfor ikke-cøliakisk glutensensitivitet, og er mye vanligere enn cøliaki.

Glutenallergi brukes ofte som betegnelsen på cøliaki, men cøliaki er ikke en allergi. Cøliaki er en autoimmun sykdom.

- Hveteallergi er en matvareallergi, hvor barnet reagerer på proteinene i hveten. Det kan også være kontaktallergi, sier den kliniske ernæringsfysiologen.

Hun forklarer videre at det er individuelt hvilke proteiner barnet reagerer på, men som oftest er det glutenproteiner. Symptomer på det er oppkast, diaré, magesmerter, elveblest eller pustebesvær på grunn av allergisk sjokk.

- De fleste med hveteallergi reagerer også på rug og bygg, så hvetefritt og glutenfritt kosthold vil i praksis være tilnærmet likt.

Den største forskjellen på hveteallergi og cøliaki, er at barnet kan vokse av seg hveteallergi, noe over halvparten av barn gjør innen 8-årsalderen.

Svendsen legger til at definisjonen allergi brukes om noe du ikke tåler, og medisinsk sett er det feil fordi det blir en for vid definisjon.

Konsekvensen av å ikke oppdage cøliaki

Ifølge Svendsen er det verre å ikke oppdage cøliaki hos barn enn det er hos voksne.

- Hos barn kan det å ikke oppdage cøliaki påvirke for eksempel høydeveksten. Benskjørhet kan også utvikles allerede som barn, og bentettheten kan bli svekket, sier han.

Hvem får cøliaki?

ARVELIG: Sykdommen opptrer ofte i familier og er delvis arvelig. Ca 10 prosent av en cøliakers nære slektninger har sykdommen.

TVILLINGSØSKEN: Hos eneggede tvillinger vil cøliaki i 70-80 prosent av tilfellene opptre hos begge.

UTBREDELSE: Sykdommen varierer i hyppighet i verden. Den er spesielt vanlig i den hvite (kaukasoide) rase, blant arabere, indere og pakistanere, men svært sjelden hos negroide.

"ONE PERCENTERS": Hvor hyppig sykdommen forekommer i Norge vet man ikke med sikkerhet, men det er grunn til å anta at kanskje så mange som 1 av 100 har cøliaki.

Kilde: NCF

Benskjørhet er imidlertid en tilstand som utvikles over flere år. Tapt vekst vil kunne tas igjen når barnet starter med glutenfri kost og tarmen tar opp næringsstoffer igjen, men det kommer an på hvor gammel barnet er når det får diagnosen.

Vebenstad-Blikshavn informerer om at kroppen ikke tar opp næringsstoffer så godt når tarmen er syk, og barnet vil kunne utvikle mangel på vitaminer, mineraler og sporstoffer. Barnet kan ende opp med jernmangel.

- Noen barn kommer ikke i puberteten på grunn av underernæring og dårlig vitaminstatus. Det kan også oppstå emaljeskader på tennene.

Stønad fra staten

Har barnet ditt fått påvist cøliaki, vil dere få en grunnstønad fra staten for å kompensere for prisen, da glutenfri mat er dyrere enn vanlig mat.

- I utgangspunktet får barnet bare stønad dersom det er påvist cøliaki, men argumenterer du godt nok, er det også mulig å få stønad dersom barnet har hveteintoleranse, sier Svendsen.

Ifølge NAV har satsene på grunnstønad vært følgende siden 2016:

- Personer i alderen 0-3 år får kr 1 023,- per måned.

- Personer fra fylte 4 år får 1 977,- per måned.

Vær obs på dette i kostholdet

Svendsen forklarer at det er like viktig med et normalt, balansert kosthold selv om barnet har cøliaki eller hveteintoleranse. Det kan imidlertid være lurt å få litt hjelp i starten av en ernæringsfysiolog for å klare å finne gode erstatninger for det som er et vanlig norsk kosthold, og til det barnet kanskje var vant til å spise før.

- I Norge er det veldig mye brød, både til frokost, lunsj, mellommåltid og kveldsmat. For en nordmann med glutenfri kost kan dette være en stor overgang, sier barnegastroenterologen.

Han mener det likevel går an å spise fornuftig mat, men du må tenke litt utenfor boksen fremfor å lete etter dårlige erstatninger.

- Det kan også være lurt å ta multivitamintilskudd, cøliakibarn anbefales det som en ekstra sikkerhet. Ikke fordi glutenfri mat er dårlig, men fordi det kan være dårlig merking på ting du trodde var glutenfritt, avslutter Svendsen.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning