Diaré hos barn

Diarrhoea in children

Sist oppdatert 11.03.2016

Diaré er hyppig, løs og vanntynn avføring, og kan forårsakes av en rekke tilstander. Det er vanlig å skille mellom akutt og kronisk diaré.

Med diaré menes hyppig, løs og vanntynn avføring. Det kan være vanskelig å definere hos små barn, da avføringsmønsteret deres er svært varierende. For spedbarn for eksempel kan alt fra avføring et par ganger i uken til tolv ganger daglig være normalt. Derfor er også konsistensen på avføringen viktig. Det er stor forskjell på grøtaktig avføring som kommer to til tre ganger om dagen, og en som er helt vanntynn.

Det er vanlig å skille mellom akutt og kronisk diaré. Akutt diaré skyldes ofte en infeksjon i tarmen, og varer vanligvis i tre til syv dager for så å gå over av seg selv. I de fleste tilfeller er det en helt ufarlig tilstand. De vanligste typene akutt diaré er omgangssyke, turistdiaré (som er en form for omgangssyke) og matforgiftning. Kronisk diaré har ofte en varig underliggende årsak, og varer ofte i flere uker. Dersom barnet vokser dårlig, ikke legger på seg eller går ned i vekt, bør tilstanden utredes.

Symptomer

Ved diaré er det vanlig å ha oppkast, magesmerter og feber i tillegg til hyppig, løs og vanntynn avføring. Det er viktig å se etter tegn til uttørking, da dette kan være alvorlig, spesielt hos små barn.

Definisjonen på diaré er vanntynn avføring som kommer oftere enn normalt, vanligvis mer enn tre ganger per dag. Typiske ledsagende symptomer ved akutt diaré er oppkast, magesmerter, lav feber og dårlig matlyst. De fleste barn trenger ikke behandling for diaré, og blir bra i løpet av få dager. Men det er viktig å følge med på om barnet blir dehydrert. Det kan skje dersom barnet har mye diaré og/eller oppkast - og det er spesielt alvorlig hos små barn. Tegnene man skal se etter er sterk tørste, sløvhet eller irritabilitet, matte øyne og innsunken fontanelle (det myke området på babyens hode). Dersom barnet tisser lite og i tillegg har noen av de nevnte symptomene, er det viktig å oppsøke lege raskt. Ta også kontakt med lege dersom barnet har høyere feber enn 38,5 grader, eller dersom det er blod i avføringen.

Kronisk diaré ledsaget av magesmerter ved inntak av spesielle matvarer (for eksempel melk eller egg) kan skyldes en melkeallergi eller eggallergi, eller allergi mot andre matvarer. I forbindelse med en matvareallergi kan det også være andre symptomer som elveblest, astma eller høysnue. Lignende er det ved matvareintoleranse, i tillegg til hyppig og løs avføring, vanlig med luftplager og magesmerter. Spesielt ved cøliaki (intoleranse mot proteiner i korn) oppleves også slapphet og vektnedgang. Symptomene ved matvareallergi og -intoleranse er imidlertid varierende og kan være lite spesifikke.

Langvarig diaré i kombinasjon med magesmerter, kramper i endetarmen, vekttap og nedsatt allmenntilstand sees oftest ved inflammatorisk tarmsykdom. Avføringen være tilblandet blod, slim og puss. Diaré som er ledsaget av luftplager og magesmerter, og som følges av perioder med forstoppelse, kan skyldes irritabel tarm. Ved denne tilstanden lindres ofte plagene ved luftavgang eller ved å ha avføring.

Behandling og forebygging

Ved akutt diaré går behandlingen ut på å erstatte væsketapet som diareen medfører. Et godt råd er å drikke ofte, men kun små mengder av gangen. For å få i seg nok salter, kan man kjøpe elektrolyttløsninger på apoteket. Unngå søt drikke som brus og saft.

Akutt diaré skyldes ofte omgangssyke. Omgangssyke er som regel en ufarlig tilstand, og går vanligvis over av seg selv i løpet av en halv til en uke. Det er imidlertid viktig å følge med på om barnet blir uttørket, og spesielt små barn kan fort bli dehydrert. Lite og mørk urin er tegn på at barnet ikke får i seg nok væske. Hos de minste barna er også slapphet, sløvhet og irritabilitet viktige signaler. For å unngå uttørking er det viktig å drikke mye, men ved omgangssyke kan det være vanskelig å holde væske nede. Under følger det noen tips for å erstatte væsketapet.

Et godt råd er å drikke hyppig, men kun små mengder væske av gangen (omtrent 5 ml). Det kan også hjelpe mot eventuell kvalme. Spedbarn bør ammes så ofte som mulig. Dersom barnet er så påvirket av sykdommen at det ikke har kraft nok til å få i seg melk, kan melken erstattes ved å gi små porsjoner væske ved hjelp av sprøyte, flaske eller skje. Unngå å servere barnet sukkerholdige drikker som brus og saft, da det kan øke risikoen for uttørking. Det skyldes at sukkeret fører til mer utskillelse av væske i tarmen via en prosess som heter osmose, og dermed mer diaré. Det kan være lurt å blande en liter vann med kullsyre (for eksempel Farris) og en halv liter eplemost, eventuelt kan man halvblande brus med kullsyreholdig vann, og få en bedre balanse mellom salt og sukker. Eller man kan løse en spiseskje sukker og en teskje salt i en liter vann. Ved akutt diaré mister en både væske, salter og sukker - og på denne måten kan barnet få erstattet mye av tapet.

På apoteket kan en få kjøpt elektrolyttløsninger som, i tillegg til å motvirke væsketapet, også erstatter kroppens behov for sukker og salter. Elektrolyttløsningene er den tryggeste formen for behandling, da de inneholder akkurat den sammensetningen av salter som kroppen trenger. Løsningene selges som pulver eller oppløselige tabletter som fortynnes i vann. De har ingen kjente bivirkninger, men ikke alle barn liker smaken. Dersom barnet ikke vil drikke dette, kan små mengder salt kjeks (i tillegg til vann) på tilsvarende måte erstatte salttapet.

Det er ikke farlig om barnet ikke klarer å få i seg noe særlig mat i en kort periode. Det blir imidlertid raskere friskt om det fortsetter å spise til tross for oppkast. Det er viktig å holde energinivået oppe. Prøv å tilby lett fordøyelig mat som yoghurt, suppe, kjeks og lignende.

Som regel er det ikke nødvendig å behandle akutt diaré med antibiotika, og i visse tilfeller kan antibiotikabehandling forlenge forløpet av infeksjonen. Noen typer bakterieinfeksjoner skal imidlertid behandles med antibiotika og krever spesielle smitteverntiltak. Disse infeksjonene gir ofte høy feber og blod i avføringen. Dersom barnet har en eller begge av disse symptomene, er det viktig at det blir undersøkt av lege.

Medikamenter som Immodium skal virke mot diaré, men anbefales ikke ved omgangssyke. Det er fordi diareen er kroppens måte å takle infeksjonen på, og på denne måten "spyles" viruset ut gjennom tarmsystemet. Den typen medisiner bør derfor brukes kun i helt spesielle situasjoner (for eksempel under en flytur) og i et svært begrenset tidsrom. Immodium anbefales uansett ikke til barn under tolv år.

Dersom barnet legges inn på sykehus, kan det få væske- og elektrolyttbehandling direkte inn i blodårene. Det er effektiv og nødvendig behandling for alvorlig dehydrerte barn. Det er graden av uttørking som avgjør om barnet bør behandles i hjemmet eller på sykehus.

Det finnes en vaksine mot rotavirus, som er den vanligste årsaken til omgangssyke hos barn. Den vaksinen er inkludert i det norske vaksinasjonsprogrammet. Vaksinen tas på helsestasjon i to doser. Den første dosen skal tas mellom 6 og 12 ukers alder, den andre mellom 12 og 16 ukers alder.

Behandling av langvarig diaré avhenger av årsaken til plagene. Ved matvareallergi og intoleranse går behandlingen ut på unngåelse av de matvarene en reagerer på. Inflammatorisk tarmsykdom kan kreve medikamenter som påvirker immunsystemet, og på sikt kanskje også kirurgisk behandling. Å ha ansvar for og følge opp slike tilstander er normalt en spesialistoppgave.

Undersøkelse og diagnostikk

Diagnosen omgangssyke stilles vanligvis på bakgrunn av den akutt oppståtte diareen og resten av sykehistorien.

Ved akutt diaré som følge av omgangssyke, stilles diagnosen vanligvis på bakgrunn av sykehistorien. Det er ikke nødvendig med omfattende undersøkelser, men legen vil ofte måle temperatur, puls og blodtrykk, samt kjenne på magen til barnet, for å kunne vurdere alvorlighetsgraden av tilstanden. Dersom det har vært blod i avføringen, eller hvis barnet nylig har vært ute og reist, kan det være aktuelt med blod- og/eller avføringsprøver.

Utredning av kronisk diaré kan være en langvarig prosess, og undersøkelsene inkluderer både blodprøver, avføringsprøver, bildediagnostikk og endoskopier. Sistnevnte er en undersøkelsesmetode der det føres et rør med elektrisk lys og speil (et såkalt endoskop) inn i en av kroppens naturlige åpninger. På denne måten kan kroppens hulorganer studeres fra innsiden. På sikt kan dette være aktuelt dersom legen mistenker at langvarig diaré kan skyldes tilstander som cøliaki eller inflammatorisk tarmsykdom.

Årsak

En rekke forskjellige tilstander kan gi diaré hos barn. Akutt diaré skyldes vanligvis omgangssyke, mens det ved kroniske plager ofte finnes underliggende tilstander som matvareallergi eller -intoleranse.

Den vanligste grunnen til diaré er omgangssyke, eller gastroenteritt som er det medisinske navnet. Omgangssyke skyldes vanligvis et virus (ofte rota- eller norovirus) og i sjeldnere tilfeller bakterier. Ved omgangssyke ledsages gjerne diareen av andre symptomer som kvalme og oppkast. Feber og nedsatt allmenntilstand er heller ikke uvanlig. Siden omgangssyke er svært smittsomt, er ofte andre i barnehagen eller hjemme også syke. Tilstanden går vanligvis over i løpet av en halv til en uke.

Matforgiftning skyldes inntak av mat som er bedervet av giftstoffer produsert av bakterier. I tillegg til diaré sees symptomer som kvalme, brekninger og magesmerter. Det tar fra én til seks timer fra måltidet til en begynner å brekke seg (for oppkastvarianten) og fra seks til 24 timer før det oppstår hyppig og løs avføring (for diarévarianten). Matforgiftning går vanligvis over i løpet av ett til tre døgn.

Diaré kan også skyldes at barnet reagerer på noen type matvarer. Det kan dreie seg om matvareallergi eller en intoleranse mot enkelte bestanddeler i mat. Symptomer på allergi er diaré og eventuelt magesmerter ved inntak av for eksempel melk, egg, skalldyr eller nøtter. Det kan også oppstå symptomer fra andre organsystemer, slik som elveblest, astma eller høysnue. Ved laktoseintoleranse reagerer man på melkesukker. Tegn på dette er diaré, luftplager og periodevise smerter etter inntak av melkeprodukter. Avføringen kan lukte surt. Ved glutenintoleranse (cøliaki) reagerer tarmen på proteiner som finnes i korn som hvete, bygg, rug og spelt. Symptomene er varierende og inkluderer diaré, slapphet, magesmerter, redusert vekst og vekttap.

I noen tilfeller kan en få forbigående diaré av enkelte matvarer uten at det foreligger en allergi eller intoleranse. For eksempel kan små barn reagere på grønnsaker i en kort periode, eller få diaréplager når ammingen trappes ned og det skiftes fra morsmelk til kumelk. Diaré kan også være et symptom på andre infeksjoner, som urinveisinfeksjoner, luftveisinfeksjoner og blodforgiftning. Noen medikamenter, ofte antibiotika, kan også forårsake diaré.

Inflammatorisk tarmsykdom, som ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom, er en sjelden, men alvorlig årsak til diaré. I tillegg til hyppig og løs avføring har barnet ofte symptomer som magesmerter, kramper i endetarmen og sykdomsfølelse. Det er vanlig med redusert vekst. Spesielt ved ulcerøs kolitt kan avføringen være blandet med blod og slim. Tilstanden debuterer vanligvis like før eller under puberteten.

I motsetning til hva en skulle tro, kan forstoppelse forårsake diaré. Det skyldes at harde klumper med avføring blokkerer passasjen i endetarmen, og kun tyntflytende tarminnhold kan renne forbi. Diareen er ofte spesielt illeluktende, og det er ikke uvanlig med ledsagende magesmerter.

Barn mellom ett og fem år som har kronisk diaré man ikke kan finne en spesiell årsak til, får ofte diagnosen uspesifikk småbarnsdiaré (eller toddler's diarrhoea på engelsk). Det er en ufarlig form for diaré som rammer ellers friske barn. Avføringen kan være blandet med slim og ufordøyde matrester. Perioder med diaré følges av perioder med normal avføring.

Irritabel tarm er en tilstand som sees oftest hos barn og unge, og skyldes psykiske forhold og stress. Symptomene består av perioder med diaré etterfulgt av perioder med forstoppelse, i tillegg til magesmerter og luftplager. Det er vanlig at plagene lindres ved luftavgang eller når en har avføring.

Prognose

Prognosen avhenger av hva som er årsak til diareen. Akutt diaré som følge av omgangssyke har god prognose, og de fleste barn blir bra av seg selv i løpet av en halv til en uke.

Prognosen avhenger av årsaken til diareen. Ved diaré som følge av omgangssyke, blir de fleste barn bedre innen en uke. Barnet kan vanligvis behandles hjemme, men ta det med til lege dersom det ikke viser noen tegn til bedring i løpet av et par dager eller dersom det har mye diaré og/eller oppkast. Barn som er alvorlig uttørkede, krever behandling på sykehus for å få i seg nok væske. Med rask behandling kommer de fleste av disse barna seg raskt.

Fakta om Diaré hos barn:

Med diaré menes hyppig, løs og vanntynn avføring. Det kan være vanskelig å definere hos små barn, da avføringsmønsteret deres er svært varierende. For spedbarn for eksempel kan alt fra avføring et par ganger i uken til tolv ganger daglig være normalt. Derfor er også konsistensen på avføringen viktig. Det er stor forskjell på grøtaktig avføring som kommer to til tre ganger om dagen, og en som er helt vanntynn.

Det er vanlig å skille mellom akutt og kronisk diaré. Akutt diaré skyldes ofte en infeksjon i tarmen, og varer vanligvis i tre til syv dager for så å gå over av seg selv. I de fleste tilfeller er dette en helt ufarlig tilstand. De vanligste typene akutt diaré er omgangssyke, turistdiaré (som er en form for omgangssyke) og matforgiftning. Kronisk diaré har ofte en varig underliggende årsak, og varer ofte i flere uker. Dersom barnet vokser dårlig, ikke legger på seg eller går ned i vekt, bør tilstanden utredes. 

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Julie Hellem Aaby

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Mage- og tarmsykdommer:

Sykdomstilstander i mage-tarmkanalen, som også inkluderer lever og galleveier og bukspyttkjertelen, kalles mage- og tarmsykdommer.

Betennelsetilstander kan oppstå i alle deler av fordøyelseskanalen. Det samme kan kreft. I tillegg kan man få sår i slimhinnene og eventuelt blødning i spiserør, magesekk og tolvfingertarm. Man kan også få funksjonsforstyrrelser, ofte som resultat av sykdommer.

Sykdommer i mage og tarm gir ofte symptomer i form av magesmerter, kvalme, oppkast, diaré eller blod i avføringen. Slapphet, vekttap og endret avføringsmønster er symptomer som kan være tegn på alvorlig sykdom fra fordøyelseskanalen.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk