Cøliaki

Cøliaki

Sist oppdatert 08.10.2015

Cøliaki oppstår fordi proteinet gluten, som finnes i flere vanlige kornsorter, aktiverer immunforsvaret. Immunforsvaret angriper tarmen, og dette gir plager fra fordøyelsessystemet.

Proteinet gluten finnes naturlig i hvete, bygg og rug. Hos personer med cøliaki vil dette proteinet aktivere immunforsvaret. Immunforsvaret angriper tarmen og gjør at overflaten i tarmen ikke kan ta opp næringsstoffer fra maten som normalt. Det kan gi plager som magesmerter, diaré, oppblåsthet, luftplager, vekttap, slapphet og tretthet. Hos barn kan sykdommen gi veksthemming.

Fordi tarmen har dårlig evne til å ta opp næring, kan man også få mangeltilstander. Det gjelder særlig jern, folat og fettløselige vitaminer. Ved å gå over til glutenfri kost, vil de fleste oppleve at tarmen tilheles og plagene forsvinner.

Hvis man mistenker at man har cøliaki, bør man ikke gå over til glutenfri kost før man har fått diagnosen. Diagnosen hos voksne stilles nemlig ved å ta en vevsprøve av den syke tarmen. Ved diagnosen cøliaki har man krav på grunnstønad fra nav, som skal dekke de økte utgiftene til glutenfri kost. 

Symptomer

Ubehandlet cøliaki kan gi diaré, magesmerter, luftplager, kvalme, vekttap og slapphet. Barn kan få veksthemning. Manglende opptak av næringsstoffer kan også gi mangel på jern, folat og fettløselige vitaminer.

Noen med cøliaki har store plager med diaré og magesmerter, men like ofte er symptomene milde. Barn kan ha cøliaki uten å merke noe særlig til sykdommen. Mulige sykdomstegn hos barn er magesmerter, veksthemming, diaré, oppblåst mage, jernmangel.

Ved sykdomsdebut i voksen alder ser vi ikke veksthemming, men ellers er symptomene ganske like. Slapphet og tretthet er vanlige symptomer hos voksne. Fordi tarmoverflaten ikke absorberer næringsstoffer som normalt, kan personer med ubehandlet cøliaki få dårlig opptak av jern, folat og fettløselige vitaminer. De kan ha for lave nivåer av disse stoffene i blodet.

Noen personer med cøliaki kan i tillegg ha hudsykdommen dermatitis herpetiformis, som også kommer som en følge av at immunforsvaret aktiveres av gluten.

Behandling og forebygging

Kost som ikke inneholder gluten er for mange den eneste nødvendige behandling.

Behandlingen av cøliaki er livslang unngåelse av kornsortene hvete, rug og bygg. Havreprodukter kan inneholde gluten, men ren havre, som er merket glutenfri, tåles av de fleste med cøliaki. Glutenfrie erstatningsprodukter finnes for de fleste matvarer som tradisjonelt inneholder gluten. 

Noen vil også ha nytte av å spise mat uten laktose de første tre månedene etter kostomlegging. Først da er tarmoverflaten frisk nok til å absorbere laktose normalt. Noen vil trenge tilskudd av jern og folat i starten. Det kan også være aktuelt å gi tilskudd av de fettløselige vitaminene A og D.

Undersøkelse og diagnostikk

Hos barn kan diagnosen cøliaki i mange tilfeller stilles ved hjelp av blodprøver. Hos voksne må det i tillegg alltid gjøres gastroskopi der det tas en prøve av tarmoverflaten.

Ved mistanke om cøliaki, vil man ofte starte med å ta en blodprøve som kan avdekke at kroppen produserer et bestemt antistoff (antistoff mot vevstransglutaminase). Man vil også se om personen har en av to bestemte varianter av et gen i immunforsvaret (HLA-DQ2 eller HLA-DQ8). Disse genene viser at personen er disponert for å få cøliaki. Hos barn er det nok at disse to blodprøvene tydelig viser at det er sannsynlig at de har cøliaki. Hos voksne må det i tillegg tas en tynntarmsbiopsi, altså en vevsprøve av tarmen. Denne biopsien viser om tarmen er forandret som ved cøliaki. Biopsien tas ved gastroskopi. 

Årsak

Immunforsvaret aktiveres av gluten i kosten. Genetiske faktorer spiller en rolle, men man tror også at miljøfaktorer er av betydning.

Plagene oppstår fordi immunforsvaret aktiveres av gluten. Celler i immunforsvaret angriper celler i tarmen. Både genetiske faktorer og miljøfaktorer antas å spille en rolle for utviklingen av cøliaki. 98 prosent av personer med cøliaki har en av to bestemte varianter av et gen som er viktig i immunforsvaret (HLA-DQ2 eller HLA-DQ8). De fleste som har disse genvariantene har likevel ikke cøliaki, og det er altså andre faktorer som er med på å avgjøre om personen får cøliaki.

Flere forhold mens barna er små ser ut til å være av betydning for risikoen. Brystmelk har en beskyttende effekt. For tidlig eller for sen introduksjon av gluten i kosten ser ut til å øke risiko for cøliaki, og det anbefales å introdusere gluten i kosten mens barn er mellom fire og sju måneder gamle.

Prognose

Ved kosthold uten gluten vil tarmoverflaten tilhele. De fleste opplever at symptomene forsvinner ved glutenfri kost.

Personer med cøliaki som begynner å spise glutenfri kost, vil oftest oppleve bedring i løpet av noen uker. Tarmoverflaten vil gradvis normaliseres. Bedringen skjer raskere hos barn enn hos voksne. Ved livslang unngåelse av gluten, har personer med cøliaki ingen økt sykelighet eller dødelighet sammenliknet med friske. Ubehandlet cøliaki gir økt risiko for kreft i mage og tarm.

Fakta om Cøliaki:

En person med cøliaki reagerer på proteinet gluten. Gluten finnes i hvete, bygg og rug.

Cøliaki kan gi plager som magesmerter, diaré, oppblåsthet, luftplager, vekttap, slapphet og tretthet. Hos barn kan sykdommen gi veksthemning.

Den eneste effektive behandlingen er å avstå fra gluten i kostholdet. Ved å innføre glutenfritt kosthold, vil symptomene for de aller fleste bli borte etter en tid.

Hvis man mistenker at man har cøliaki, bør man ikke gå over til glutenfri kost før man har fått diagnosen.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Monica Baumann-Larsen

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Allergi:

Allergi er en tilstand som kroppen får når den kommer i kontakt med harmløse stoffer som feiltolkes og aktiverer kroppens immunsystem.

En allergisk reaksjon kan derfor utløses av mat, medisiner, insekter og forskjellige stoffer mot huden, men ikke minst av alt enkelte stoffer vi puster inn. Allergi er en arvelig sykdom og som de senere år har vært sterkt økende.

Fakta om Mage- og tarmsykdommer:

Sykdomstilstander i mage-tarmkanalen, som også inkluderer lever og galleveier og bukspyttkjertelen, kalles mage- og tarmsykdommer.

Betennelsetilstander kan oppstå i alle deler av fordøyelseskanalen. Det samme kan kreft. I tillegg kan man få sår i slimhinnene og eventuelt blødning i spiserør, magesekk og tolvfingertarm. Man kan også få funksjonsforstyrrelser, ofte som resultat av sykdommer.

Sykdommer i mage og tarm gir ofte symptomer i form av magesmerter, kvalme, oppkast, diaré eller blod i avføringen. Slapphet, vekttap og endret avføringsmønster er symptomer som kan være tegn på alvorlig sykdom fra fordøyelseskanalen.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk