Vi har vel alle opplevd følelsen av bare å ville synke ned i et stort hull i gulvet av ren flauhet? Kanskje det var mor som ville snakke om sex den gangen du fikk deg kjæreste i niende klasse, eller din far som vil klemme og kysse på deg foran ham. Eller mannen eller samboeren din som gjorde noen pinlige tabber på fødestua?

Uansett hva du synes er det pinligste øyeblikket i ditt liv, så er årsaken til at vi husker slike øyeblikk våre sterke følelser, ifølge ekspertene.

Jeg husker spesielt at jeg ønsket å dø, bokstavelig talt, da mamma begynte å synge på bussen, i butikken - ja, de fleste steder. Selv hvor flau jeg ble, sluttet hun ikke med det første og avsluttet det hele med å le og kose seg. I dag synger jeg gjerne med, men som 12-13-åringen var det det verste som kunne skje i offentlighet. Jeg ble så flau!

Men hvorfor husker vi så altfor godt disse flaue opplevelser? I følge forskning er det vanlig å huske hendelser vi vurderer som flaue eller pinlige, og enda mer vanlig å huske positive opplevelser fra barndommen.

- Husker bedre når det vekker følelser

Pål Johan Karlsen er forsker ved Institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø, og forklarer til Foreldre.no at fellesfaktoren her er todelt:

- Det som vekker følelser, huskes bedre. Og det vi tenker på - kverner på - snakker om, huskes bedre. Noe av grunnen til dette er at minnene «kodes» bedre inn, sier Karlsen og fastslår at jo mer vi «reaktiverer», altså prater om minnet, jo mer slitesterkt blir det.

Hukommelse hos barn

  • Barn under 3 år husker semantisk = fakta («det man vet»)
  • Barn over 3 år husker episodisk = fakta ledsaget av følelse av deltakelse og involvering.

Minnene lagres når det er noe flaut

Edvard Moser, professor ved Kavli Institute for Systems Neuroscience ved NTNU, forklarer mer spesifikt hva som skjer i hjernen vår når flaue hendelser lagres:

- Når vi opplever hendelser som vekker sterke følelser, enten de er positive eller negative, skrus hjernens aktiveringssystem på. Dette er et system av kjemiske stoffer som blir frigjort fra nerveceller i hjernestammen med utløpere til nesten hele hjernen.

- Når disse kjemiske stoffene blir frigjort, gjør det at minner blir bedre lagret i kontaktpunktene mellom nervecellene enn ellers. Flaue og pinlige hendelser er jo et eksempel på hendelser hvor det var sterke følelser. Slike episoder huskes bra enten de skjedde i barndommen eller i voksen alder, forklarer professoren til Foreldre.no.

Pinlig, pinligere og pinligst

Vi spurte foreldre på Foreldre & Barns Facebook-side, om hva det pinligste minnet fra barndommen deres var, og vi fikk mange morsomme eksempler. Her er noen du kanskje kjenner deg igjen i:

Søling: - Når jeg var på Sfo og skulle spise frokostblanding. Og akkurat når jeg tok skjea i munnen så nøys jeg.. melk overalt...

Blotting: - Når vi rømte hjemmefra og satte oss på autovernet til riksveien for å tisse med rumpa mot veien.

Å si unnskyld: - Jeg hadde stjålet en blyantspisser fra en butikk, og min dårlige samvittighet fikk meg til å si det til min mor. Neste dag måtte jeg tilbake til butikken å unnskylde meg og levere tilbake tjuvgodset. Helt grusomt flaut ...

Flau av pappa - Jeg var et av de barna som hadde mer selvtilit en godt er, men hadde noen sjeldne flaue øyeblikk da min pappa (som hadde ein veldig synlig bil med STORE Haugesunds Avis- klistermerker) tok en "håndbrekksladd" på isen utenfor ungdomsskolen i det han skulle hente meg.. Dette skjedde selvsagt med de aller kuleste og kjekkeste guttene i 10. klasse som vitner.. Da var det ikke kjekt å klatre ut av bilen og tasse inn på skolen.

Pinlig overnattingsbesøk: - Jeg overnattet hos en venninne. På natten hadde jeg tydeligvis mareritt. Jeg våknet av at jeg skrek alt jeg kunne. Alle i huset våknet. De kom stormende inn på rommet. De trodde det var noe alvorlig galt som hadde skjedd! Pinlig!

Datt ned i do: - Da jeg datt ned i do hjemme, og kom meg ikke opp. Ropte på mamma og stefar, som bare sto og lo av meg når de endelig kom. Var redd for do-draugen i tillegg.

Klesimprovisering: - At jeg måtte gå på skolen i "bolebukse" fordi jeg hadde skitna til alle klærne mine på fotballbanen dagen før. Dette var vel i 3-4. klasse. Nei det var ikke noe gøy.

Viser trusa i klatrestativ: - Vi har vel alle jenter hengt opp ned på et klatrestativ og glemt at vi har skjørt på? Så står alle og peker og ler fordi de ser trusen. Det var flaut!

Tampongen som ble vist fram: Min seks år gamle søster kom inn i stua der min mor hadde kaffeselskap, og jeg hjalp til med å servere gjestene. "Her kan du se, mamma, et skikkelig bevis på at ho Trine røyker sigar", sier min åtte år yngre søster, og slenger beviset på bordet: En Tampax hun har funnet på rommet mitt. Hadde bare gulvet kunne åpnet seg og slukt meg... (for 36-37 år siden var dette et kjempeflaut tema å snakke om)

Faller foran klassen: Husker spesielt en gang på ungdomsskolen. Vi hadde nettopp hatt om temaet flauser. Det var vinter og glatt og jeg gikk først ut av klasserommet. Halvveis over skolegården foran hele klassen tryna jeg så det joma igjennom hele skolegården. Var ikke mindre kult da hele klassen lo høyt og resten av skolegården stemte i.

Viser babybilder: Når far viste bilde av meg i konfirmasjonen, babybilde av et sammensnurpet nyfødt fjes; ååååh så flaut!

Er ikke ferdig utviklet før 3-årsalderen

- Den episodiske hukommelsen, evnen til å gjenkalle enkeltepisoder, unike hendelser i eget liv, som for eksempel den første gangen du smakte sjokolade, er ikke ferdig utviklet ved fødsel, forteller Pål Johan Karlsen.

- Det ser ut til å ta i snitt tre år før den er utviklet i så stor grad at episodiske minner setter seg for livet. Disse minnene beror på hippocampus, et sjøhestformet hjerneområde og nærliggende områder i tinninglappene, rett innenfor ørene våre. Denne delen av hjernen ser ut til å kople sammen enkeltsansninger som hvordan ting så ut, hvordan det smakte, hvordan det føltes, til helhetlige minner, beskriver han.

Dette skjer fysisk i hjernen vår:

Når vi opplever hendelser som vekker sterke følelser, enten de er positive eller negative, skrus hjernens aktiveringssystem på. Dette er et system av kjemiske stoffer som blir frigjort fra nerveceller i hjernestammen med utløpere til nesten hele hjernen.

- Når disse kjemiske stoffene blir frigjort, gjør det at minner blir bedre lagret i kontaktpunktene mellom nervecellene enn ellers.

Kilde: Edvard Moser, professor ved Kavli Institute for Systems Neuroscience ved NTNU.

Påvirkes av følelsene

Det har vist seg at disse områdene er spesielt godt forgreinet til resten av hjernen, og at de påvirkes sterkt av hjerneområdene som regulerer emosjoner.

- Sterke følelser kan være "dråpen" som får minner til å sette seg, enten disse følelsene er positive eller negative, sier Karlsen og deler egne minner for å gjøre sammenhengen lettere forstått.

- Et av mine første minner er å ha gått på en mann med dress mens jeg spiste is. Resultatet var at mannen fikk is på buksebeinet og ble kjempesur. Et annet minne er at vi skulle på stranda. Men så finner mamma ut at pappa har glemt et eller annet og blir oppgitt over det. Resultatet er at vi må kjøre hjem igjen og hente det som var glemt. For meg var det katastrofe! Nå var hele opplevelsen ødelagt! Vi måtte kjøre hele veien hjem igjen Jeg syntes synd på pappa og var lei meg.

- Nå i ettertid vet jeg at avstanden fra husdøra til hjemmet var én mil, så turen fram og tilbake kan vel ikke ha tatt mer enn en halvtime. Denne delen og resten av opplevelsen husker jeg ikke. Jeg husker bare at vi var nesten ved målet, og så kom katastrofen: Vi måtte snu. Og slike hendelser er vel noe som rammer småbarnsfamilier i ett sett, påpeker Karlsen.

pinlige tabber, opplevelser

TABBE: Vi har vel alle jenter hengt opp ned på et klatrestativ og glemt at vi har skjørt på? Så står alle og peker og ler fordi de ser trusen. Det var flaut! © FOTO:Thinkstockphoto

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!