"Læreren til datteren min er helt håpløs!". "De ansatte i barnehagen gidder ikke gå ut med ungene!". "Ola i parallellklassen har nok atferdsproblemer, han virker helt umulig om dagen". Høres dette kjent ut?

Mange foreldre prater negativt om andre - både barn og voksne - foran ungene sine. Dette er svært uheldig. Men dessverre ganske vanlig.

- Det er fort gjort å beklage seg til en venninne over svigerfamilien sin, selv om toåringen er rundt beina dine. Du tenker ikke på at det rammer barnet der og da, men det er veldig uheldig, spesielt hvis det er nærmeste familie, og særlig hvis det er den andre forelderen du snakker om.

Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen opplever at det er vanlig at foreldre snakker negativt om andre foran barna, likevel maner hun til forsiktighet. Allerede fra ettårsalder, før de selv får et aktivt språk, kan barn få med seg den negative praten, så du bør tidlig unngå å prate negativt om mennesker barnet har en relasjon til.

Kan være læring i det

Mange foreldre prøver å skjerme barnet ved å snakke i gåter, men man klarer som regel ikke å skjule så mye som man tror. Om de ikke forstår alle ordene forstår selv et lite barn med seg at mamma er sur på farmor eller pappa. Ikke all negativ snakk er skadelig. Det kan også være læring i dette, ifølge Elisabeth Gerhardsen. Ved å høre hva du reagerer på av andre barns oppførsel kan barnet ditt lære hva det selv bør unngå å gjøre.

- Pass likevel nøye på ordene du velger. Hold deg til å snakke om hva andre gjør, ikke hvordan de er. Si for eksempel "det hun gjorde der var ikke bra", fremfor "hun der er ikke grei", foreslår Elisabeth Gerhardsen til Foreldre & Barn.

barn baksnakking

LYTTENDE: Barn er ikke kognitivt utviklet til å være kritisk til synspunktene voksne kommer med. Snakk derfor aldri negativt om barnehageansatte, lærere eller andre i barns nærvær. © Foto: Istock

Lojalitetskonflikt

Barnepsykologen mener det du skal være aller mest forsiktig med, er å kritisere nær familie, lærere og barnehagepersonell. Dette er mennesker barnet har et nært forhold til, og det er lett at barnet kommer i en lojalitetskonflikt.

- Opplever barnet at foreldrene ikke liker læreren, kan det ende med at barnet mister respekten for læreren og avviser personen. Barnet begynner kanskje å oppføre seg dårlig, og da vil dette slå tilbake på barnet.

Hun legger til at det i ekstreme tilfeller, hvis læreren har gjort noe galt, kan være ok å støtte barnets kritikk av læreren, men da bør man snakke om hva den voksne har gjort, og ikke komme med negative personbeskrivelser.

Holdninger og verdier

Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen oppfordrer også foreldre til å tenke etter hva de sier om for eksempel folk de ser på tv.

- Hvis pappa sier "se på den feite slugga der", kan barnet oppfatte det som at "pappa misliker tjukke damer. Jeg må passe meg for ikke å bli tykk". Dette vil gi barnet et unødvendig fokus på kropp. Foreldre bør tenke over hva de formidler av holdninger og verdier når de kritiserer andre, også fremmede.

Er vi gode rollemodeller? Følg debatten i vårt forum Barnimagen.

Willy-Tore Mørch, professor i barn og unges psykiske helse ved Universitetet i Tromsø, er enig i at dette skjer ofte og at det bør unngås helt. De voksne er ureflekterte over sin egen rolle og betydning for barnet. Foreldre er barnas rollemodeller og barn vil, uten å tenke seg om, gjenta det foreldrene sier også overfor den det gjelder, sier professor Willy-Tore Mørch til Foreldre & Barn.

Han mener problemet er at foreldre "planter" sine synspunkter hos barnet og barnet er ikke kognitivt utviklet til å være kritisk til synspunktene eller å ha sosial kompetanse nok til å ta hensyn til den det gjelder.

- Man kan selvfølgelig tenke seg at noen foreldre snakker negativt om andre fordi de vil at barnet skal viderebringe synspunktene. Dette er selvfølgelig en kynisk bruk av barn og skaper større problemer for barnet enn for dem selv, sier Willy-Tore Mørch.

Også små barn snapper opp

Han mener barn helt ned i 2-3 årsalderen får med seg det som blir sagt. De forstår ikke alltid meningen med det eller implikasjonene av budskapet, men de snapper opp brokker av samtaler. Hos barnet reiser det som regel flere spørsmål enn svar.

- Foreldre bør derfor være oppmerksomme på hva barn har fått med seg av nyheter, eller opplysninger. Inviter barnet til å spørre slik at du som foreldre kan trøste, eller gi trygghet dersom det er utrygg informasjon som barnet har fått med seg, jamfør Lommemannen- eller Breiviksaken, råder professoren.

Snakk positivt om andre

Han oppfordrer isteden foreldre til å snakke positivt om andre mennesker i barnas nærvær.

- Foreldre kan bruke barnas evne til å få med seg budskap på en positiv måte, for eksempel ved å snakke positivt om andre mennesker i barnas nærvær.

Psykolog Peder Kjøs mener små barn bør slippe å forholde seg til "nyanserte" oppfatninger av folk de trenger å stole på, det gjør dem utrygge. Det er bedre at de har et entydig bilde, selv om dette kanskje er litt overdrevent positivt.

Unngå latterliggjøring

- Fra tiårsalderen kan barn godt forholde seg til at folk har flere sider, men det er viktig at man snakker respektfullt også når man tar opp ting man er betenkt over. Unngå for eksempel latterliggjøring, det undergraver autoriteten som det er best for barna at de voksne har, sier Peder Kjøs.

Han mener voksne må legge bånd på seg og heller ta praten når det bare er voksne til stede.

- Mange voksne er dårlige til å skille mellom hva de selv har behov for og hva som er ok for barn, og så lager de seg unnskyldninger som at barna "ikke skjønner" eller at det er "bra for dem å få et nyansert bilde". Men dette er altså voksenbehov, sier psykologen.

barn baksnakking

IKKE FORAN BARNA: Det er ikke bra å snakke negativt om andre i barnas nærvær. © Foto: Istock

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!