De fleste synes det er vanskelig å se for seg sitt eget barn som en som mobber andre. Særlig hvis barnet er veloppdragent, høflig, flink på skolen og har mange venner.

Men mobbere er ikke nødvendigvis barn som kommer fra dårlige hjem eller trøblete bakgrunn.

De kan vel så gjerne være populære ledertyper med høy status og gode sosiale ferdigheter.

- Det å forstå hvordan andre har det, og å se sin egen posisjon i forhold til andre, er en egenskap som også kan brukes til å manipulere andre for å få mer status selv, påpeker Tove Flack ved Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger.

Hun har forsket spesielt på skjult mobbing, og mener foreldre lett kan bli blinde for hvordan egne englebarn oppfører seg mot andre.

- Det kan ofte handle om små, intrikate ting som i sum kan bli store - som å snu seg vekk når noen prater, dra pulten sin litt vekk fra sidemannen, dele godteri med alle unntatt én, gi en i klassen en litt styggere bursdagsinvitasjon enn de andre, eller låne bort en liten, ødelagt blyant til én, mens en annen får låne en helt ny, fin blyant. Barn vet godt hvordan de kan krenke andre, selv med de mest hverdagslige ting, sier hun.

Varselsignalene du skal se etter:

Barnet er selvhevdende og dominerende, og manipulerer andre barn i lek.

Barnet tenker veldig svart-hvitt: Enkelte personer er fantastiske, mens andre er umulige - og de fortjener å gjennomgå.

Barnet er utvelgende og ekskluderende angående hvem det vil være sammen med.

Barnet er rask til å starte eller henge seg på negative stemningsbølger mot noe eller noen.

Barnet snakker ofte negativt om og til andre barn - også på tull.

Barnet har ustabile venneforhold. Særlig jenter opptrer i par, ofte i skiftende kombinasjoner, og får problemer når de er tre.

Det virker som om barnet liker å håne, krenke, herse med, latterliggjøre eller skade andre barn.

Barnet er aggressivt, frekt, trassig og i generell opposisjon.

Barnet er tiltrukket av aggressive handlinger i lek eller på film, eller liker å pine dyr.

Negativ lederstil

Akkurat slik det finnes en rekke varselsignaler som kan avsløre om barnet ditt blir mobbet, finnes det også varselsignaler som kan avsløre om barnet ditt er en som mobber andre.

- Foreldre bør være bevisste på språkbruk og ikke-verbal kommunikasjon barna i mellom. Legg merke til hvordan barnet ditt snakker til venner og om andre barn. Er sjargongen i vennegjengen preget av sarkasme, ironi og negativ ordbruk? Snakker barnet ditt negativt om andre barn? Bruker barnet blikk og kroppsspråk for å vise at det synes andre er teite?

Hun mener man gjør barna sine en bjørnetjeneste hvis man ikke undersøker og tar tak i negative tendenser så snart man oppdager dem. Uansett om barnet har mange venner eller ikke.

- Foreldre må spørre seg: Er mitt barn en leder? Hva slags lederstil benytter mitt barn seg av? Man må huske på at barnet vil ta med seg denne formen for kommunikasjon videre inn i voksenlivet, det kan bli et mønster for sosialt liv. Barnet vil ofte ha mange venner og høy status, men vennskapet er ikke nødvendigvis basert på tillit og nærhet. Ofte kan selv de nærmeste vennene føle seg litt utrygge og redde for ikke å bli akseptert, sier Flack.

- Snakk med barna

Forfatter, foredragsholder og mobbeekspert Kristin Oudmayer jobber med en bok om mobbere, der hun samler historier fra dem som har mobbet andre. Boka er en oppfølger til boka "Fordi jeg fortjener det?" fra 2010, der Oudmayer samlet historier fra mennesker som er blitt mobbet.

- Foreldre er ofte de siste som får vite at barnet mobber andre. Det betyr ikke at det ikke finnes tegn vi bør være oppmerksomme på, sier Oudmayer.

- Hvis barnet er veldig utvelgende og ekskluderende i valg av hvem det vil være sammen med, er det vår plikt som foreldre å finne ut hva som ligger bak. Barn har gjerne gode forklaringer på hvorfor de velger vekk noen - forklaringer vi foreldre ofte kjøper. Men det kan bety at barnet ditt har en sterk posisjon i klassen og er med på å bestemme hvem som får være med og hvem som blir holdt utenfor, sier hun.

gutter, mobbing

BARN SOM MOBBER. Det er ikke nødvendigvis bare bøller som mobber. Ofte er det barn som er redde for å bli holdt utenfor selv. © FOTO: Colourbox

Hun mener den opplagte løsningen, som mange foreldre likevel ikke tenker så mye over, er å snakke med barna og la dem forstå at vi forventer at alle skal få være med.

- Foreldre må være ekstremt tydelige på dette. Vi må hjelpe barna til å sette seg inn i hvordan det oppleves for den som er utenfor, og få dem til å tenke over hva som kan være lurt å gjøre. Vi må påvirke barna til å gjøre gode valg, sier Oudmayer.

Bursdager - nok en gang

Alle er mot mobbing, og alle sier de vil gjøre noe med det. Men når det gjelder å gå i seg selv, mener Oudmayer vi foreldre har et stykke igjen. Blant annet når det gjelder bursdagsinvitasjoner - et tilsynelatende evigvarende tema i mobbedebatten.

- Du vil ikke tro hvor mye tid jeg bruker på å snakke om bursdagsinvitasjoner. Det er faktisk ikke en selvfølge at alle skal få være med, heller ikke blant de voksne. Ved å tillate at barnet ikke inviterer alle, er man med på å skape aksept for utvelgelse og det at noen holdes utenfor. Her må foreldre ta regi, og ikke akseptere barnets ønske om å holde noen utenfor, sier Oudmayer.

Skjult mobbing er vanskelig å oppdage, og vanskelig for barn å rapportere.

Mobberne er ikke bøller eller urokråker, men høflige, veloppdragne, utadvendte, ressurssterke og populære "englebarn", som voksne ofte liker.

Mobbingen skjer gjerne uten at et eneste vondt ord blir sagt.

- Det kan være at en gruppe jenter konsekvent flytter sekkene sine vekk fra en annen jentes sekk, for å markere at hun er en de ikke vil ha kontakt med. Slike ting er det lett for voksne å overse eller bagatellisere, og fryktelig vanskelig for et barn å forklare, sier Oudmayer.

I tillegg til den åpenlyse, fysiske mobbingen, er skjult mobbing et stort problem for mange barn og unge. Spesielt jentemobbing er i stor grad preget av mer indirekte og subtile krenkelser. Hvorfor har noen barn behov for å mobbe andre?

- For enkelte kan det handle om å få tilfredsstilt noen sosiale behov, som makt, status, sosial kontroll og tilhørighet, forklarer Tove Flack.

- Forskning viser en sammenheng mellom det å ønske seg høyere status og skjult mobbing. Ved at en annen er utenfor, kan man få en sterkere følelse av egen tilhørighet. Gjennom å baksnakke og spre rykter kan man få andre med seg i å tenke negativt om en potensiell konkurrent til lederposisjonen. Undersøkelser blant barn viser at det ikke nødvendigvis er de mest populære barna som flest kunne tenke seg å ha som bestevenn. De populære barna er ofte noen man vil holde seg inne med, fordi det kan være lurt sosialt sett, forklarer Flack.

Voksne er rollemodeller

Både Flack og Oudmayer mener voksnes tydelige holdninger - og ikke minst væremåte - er avgjørende for hvordan barn forholder seg til hverandre.

- Foreldre må snakke med barna sine om hva slags oppførsel, språkbruk og kroppsspråk som gjør at man har det hyggelig og føler seg trygg. Barna må vite at vi voksne forventer at alle skal få være med. Mye av humoren i media i dag går ut på å harselere med og krenke andre, og latterliggjøre andres feil og mangler. Enkelte ungdomsserier gir barna rene oppskrifter på hvordan de kan manipulere, ekskludere eller skape intriger. Det er ikke rart barn blir forvirret, sier Flack.

Oudmayer tror voksne glemmer hvor stor påvirkningskraft de har på barna. Baksnakking om naboen ved middagsbordet skaper aksept for baksnakking om andre barn på skolen.

- Vi voksne kan jo begynne med å se på oss selv. Hvis vi er rause og flinke til å snakke positivt om andre, vil barna også bli det. Vi må vise gjennom handling og levemåte at vi har respekt for hvor andre menneskers grenser går, og at ytringsfrihet ikke er det samme som retten til å krenke andre, sier hun.

Og minner om at barn som mobber andre, ofte blir hengt ut og møtt med motmobbing når de blir avslørt. Også av voksne.

- Ingen barn er født slemme. Mobbing er en strategi vi lærer gjennom miljø og påvirkning. Barn som mobber må stoppes, og så få hjelp til å finne andre og bedre strategier for samspill med andre barn. Tidligere mobbere må også inkluderes i fellesskapet.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!