Familien Nyfløt Lie tok med barna til Regjeringskvartalet og Utvika noen dager etter terrorangrepet.

- Vi hørte om bomben på radio, og etter det ble det tv-titting og oppdatering på nyheter flere dager i strekk. Vi var i sjokk, sier Liv Irene Nyfløt Lie.

Den 22. juli var hun hjemme på Grua i Oppland med sin da 8 måneder gamle baby, Magnus (nå 1,5). Mannen hennes, Dag Christer Lie og eldstesønn Sindre (nå 3,5) var i parkeringshuset på kjøpesenteret CC Vest i Oslo. De hørte ikke smellet, men utenfor hadde folk hørt det.

Sjekket at det var trygt

Dagen etter, den 23. juli, bestemte familien Nyfløt Lie seg for å reise inn til Oslo.

- Vi avventet litt utover formiddagen for å se om det var trygt. Gjerningsmannen var jo pågrepet, og vi ønsket å ta byen tilbake. Vise at vi ikke var redde. Vi ville se ødeleggelsene med egne øyne.

Liv Irene merket at Sindre oppførte seg litt annerledes disse dagene. Han var roligere og mer kosete. Mer ettertenksom.

- Barna merker det jo når voksne er preget av sjokk og sorg. Det er masse følelser som barna fanger opp.

Ikke direkte berørt

Familien er ikke direkte berørt av terrorangrepene, men følte sterkt på samholdet i etterkant. De gikk fra Slottsparken til regjeringskvartalet. Det var militære, journalister og fotografer overalt, men også folk som hadde tatt turen til sentrum for å se skadene og legge ned blomster. Famlien Nyfløt Lie la ned blomster foran Slottet, ved politisperringen utenfor regjeringskvartalet og foran Domkirken.

- Det var spesielt. I Oslo var det en helt annen sinnsstemning enn ellers. Det duggregnet, og flere steder hadde folk skrevet "Oslo" og "samhold" med hjerte rundt i dugget. Eldstemann var rolig og ettertenksom og hadde behov for å være nær oss, sier Liv Irene Nyfløt Lie.

Den 26. Juli tok familien turen til Utvika. De ønsket å se stedet, og opplevde det nesten enda sterkere enn i Oslo, siden de kom så nært innpå.

Folk har reagert positivt

- Det var en håndfull mennesker der. Vi la ned blomster og så utover vannet. Fremdeles var det båter som søkte på vannet. Det var spesielt.

Tobarnsmoren er glad for at de tok disse turene i juli.

- Det ga så mye å ta del i følelsene og samholdet. Jeg kjenner ingen andre som har gjort det samme med barn, men folk har reagert bare positivt.

Foreldrene har ikke snakket noe med eldstemann om rettsaken.

- Det er ikke det samme sjokket for oss voksne nå, så jeg tror ikke han fanger opp det som skjer i forhold til rettsaken, sier Liv Irene Nyfløt Lie.

22. juli barn

SLOTTET: Om formiddagen 23. juli reiste familien Nyfløt Lie til Oslo. Sammen gikk de turen fra Slottet til regjeringskvartalet og Domkirken. © Foto: Liv Irene Nyfløt Lie

Dette vil jeg si til mitt fire-årige barn om nyhetene nå

Nyhetsbildet fremover vil preges av de grusomme hendelsene 22. juli, 2011. Les hvordan barnepsykolog Magne Raundalen mener vi bør forholde oss til dette.

Jeg må fortelle deg om noe trist som har hendt i Oslo og på et sted som heter Utøya. Det er noe som en veldig slem mann har gjort. Det var veldig slemt, og alle snakker om det. Jeg må snakke med deg om det fordi det kommer til å være i nyhetene på TV, radio og aviser hver dag i mange dager. Jeg er sikker på at du får høre om det, derfor vil jeg fortelle det først. Er det greit, selv om det er veldig trist?

Den slemme mannen jeg skal snakke om er ikke farlig lengre, for han sitter i fengsel, og han slipper aldri ut av fengselet. De passer på ham natt og dag. Alle dørene er låste med mange hemmelige låser, og politi passer på så han kan ikke rømme fra fengselet. Aldri.

Nå skal jeg fortelle om det han gjorde. Han laget en bombe som veide tusen kilo, og han fikk den inn i en varebil han hadde kjøpt. Han måtte bære litt og litt oppi bomben, for det er ingen som kan løfte tusen kilo. Så kjørte han med bombebilen til Regjeringen i Oslo, der statsministeren og andre som bestemmer over Norge er på jobb. Det var heldigvis mange som hadde gått fra jobb og hjem til familiene sine, men likevel var det 7 mennesker som døde da han sprengte bomben. Han tente på bomben, og så løp han vekk fra bilen da bomben sprengte, så han selv ble ikke skadet. Men hele det store Regjeringsbygget på 12-etasjer, var ødelagt, men det raste ikke sammen. Heldigvis. Da hadde mange flere mennesker dødd.

Han ville sprenge Regjeringsbygningen fordi han var sint på de som jobbet der. Han var sint på dem fordi de hadde sagt at mange folk han ikke likte fra andre land, kunne komme til vårt land. Det var jo helt sykt det han tenkte.

Du vet jo at bestefaren din, faren til pappan din, som er flyver har fløyet til mange land, og at han og bestemor på Kløfta har vært i mange land, og at de ofte bor i Syden og i Amerika. Det er ingen som blir sinte for det. Du vet at jeg som er pappa til mamman din sammen med din andre bestemor har vært i mange land, og hatt det veldig fint der.

Den slemme mannen som heter Anders B mente at for mange fra andre land hadde fått lov av Regjeringen å bo i vårt land. Vårt land heter Norge, det vet du. Nå ville han skremme Regjeringen.

Han visste også at det på en øy som het Utøya var det mange ungdommer på kurs. De ville lære mer om Norge og Regjeringen. De var på kurs, og hadde litt ferie også, fordi det var sommer. Da dro den slemme mannen dit med en annen bil, og han hadde gevær og pistol, og han begynte å skyte ungdommer.

Det var helt forferdelig, og jeg tenker at du blir litt redd når jeg forteller dette. Du kan sitte i armkroken min nå. Og så kan jeg si til trøst at det nesten aldri er noen som gjør sånne ting. Det har aldri hendt så lenge jeg har levd, og jeg er 70 år. Så vi voksne er ikke redde nå når han er tatt og stengt inne i fengsel for resten av livet sitt.

Nå har politiet skrevet ned alt det slemme han har gjort, og nå må de bestemme hvor de skal holde ham inne, så han aldri kommer ut. De som skal bestemme det heter Retten, og politiet må fortelle Retten alt den slemme mannen har gjort. Alt han ødela i Regjeringsbygget, alle de 7 som ble drept av bomben, og alle de unge han skjøt og drepte på Utøya.

Det er noen som har sagt til politiet at Anders B er syk i tankene og at han må bo på et sykehus resten av livet. Han blir stengt inne der og, akkurat som i et fengsel. Vi kan nesten si at det er et sykehusfengsel.

Til de voksne

Jeg er ikke helt sikker på om jeg vil si dette uansett, kanskje sjekker jeg ut om trykket når ham eller ikke. Mest sannsynlig gjør jeg det nå fordi han har brødre på 6 år og 8 år, og de har snakket om det til meg flere ganger allerede. De beste til å snakke med de små barna om dette er selvsagt foreldrene som kjenner dem. Det er viktig at de tenker at de må ha tid, og at det planlegges rom for spørsmål, passende pauser og mulighet for å gjenta det. Det er også viktig at barnehagen har beredskap for hvordan de skal håndtere temaet i barnegruppene.

Kilde: Psykolog Magne Raundalen ved Senter for krisepsykologi AS i Bergen/Barnehageforum.no

22. juli barn

POLITISPERRING: Familien Nyfløt Lie la ned blomster ved politisperringen utenfor regjeringskvartalet. © Foto: Liv Irene Nyfløt Lie

Til stor hjelp for personalet

Jåtta Barnehage i Stavanger har lagt ut informasjonsskrivet fra psykolog Magne Raundalen på sin hjemmeside, og informert foreldrene at de kan finne rådene der. De har også snakket litt med barna om terrorangrepet.

- Det var et par tilfeller i høst, men nå virker det ikke som om barna er så opptatte av dette, sier styrer i barnehagen, Tove Erna Belland til Foreldre & Barn.

De oppfordrer foreldre til å snakke om terrorangrepet hvis barna spør, og de henviser da til informasjonsskrivet.

- Det er til stor hjelp for personalet. Det fungerer som en veileder, og et hjelpemiddel dersom det blir aktuelt. Spesielt flott er det for nyutdannende førskolelærere, sier Tove Erna Belland.

Skrivet er delt ut til alle avdelingene i barnehagen, og på pedagogmøter har personalet blitt enige om fremgangsmåten.

- Vi gir informasjon til foreldre, og tar det opp dersom barna spør, sier styreren.

Følg oss på Facebook - trykk på liker!

På jakt etter brukt barneutstyr? Sjekk Foreldre & Barn-Torget.

Les mer:

De vanligste spørsmålene om døden

Magnus kan leve til han er tenåring - i beste fall

Når doffen dauer - slik snakker du med barnet når kjæledyret dør

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!