Så mye ammer vi i Norge

  • Begynner å amme: 98-99 prosent
  • Etter tre måneder: 88 prosent
  • Etter seks måneder: 80 prosent
  • Etter ni måneder: 58 prosent
  • Etter 12 måneder: 36 prosent
  • Etter 18 måneder: 11 prosent
  • Etter 24 måneder: 4 prosent

(Ifølge sped- og småbarnskostundersøkelsen fra 1998-1999. Nye, oppdaterte tall vil bli publisert i løpet av 2008)

Nesten alle gravide kvinner i Norge planlegger å amme barna sine. Det er hevet over enhver tvil at morsmelk er den beste ernæringen en nyfødt kan få.

Amming er dessuten praktisk, det knytter bånd mellom mor og barn og det forebygger sykdommer både hos mor og barn. Det er bevist at amming beskytter barnet mot luftveisinfeksjoner, mage- og tarminfeksjoner, noen kreftformer, og i tillegg reduseres mors risiko for å få brystkreft.

Det å gi barnet bryst, er noe vi mennesker har til felles med alle andre pattedyr. Det er kanskje derfor vi gjerne tror at amming er noe alle kvinner kan, selv om de aldri har ammet før?

For svært mange førstegangsfødende kommer det som et sjokk hvor vanskelig det faktisk kan være å komme skikkelig i gang med ammingen den første tiden etter fødselen.

Mange sliter

- Det sies at amming ikke skal være vondt. Men det betyr ikke at det er følelsesløst, sier Tine Greve ved Nasjonalt kompetansesenter for amming.

Hun er mor, jordmor, mangeårig ammehjelper og internasjonalt godkjent ammeveileder.

I en stor norsk undersøkelse fra 1997-1999 oppgir 88 prosent av de spurte at de har opplevd ammeproblemer den første tiden etter fødselen. 49 prosent oppga at de hadde ømhet/sårhet i brystvortene i forbindelse med ammestart. Dette er altså ikke uvanlig, men skal gå over etter en ukes tid.

Men, det som er mer alvorlig for dem det gjelder, er at svært mange opplever til dels store ammeproblemer, som ikke gir seg av seg selv.

- Dette finnes det ikke noen tall på, siden det er veldig individuelt hva som oppfattes som store ammeproblemer. Ut fra mine erfaringer vil jeg anslå at kanskje så mange som 30 prosent av kvinnene har større problemer enn det alle ammende må regne med i starten, sier Greve.

Sprekkdannelser

Såre brystvorter med sprekkdannelser og til og med blødende sår, er det vanligste problemet. I langt de fleste av tilfellene skyldes dette at babyen har feil sugetak.

- Hvis du får såre brystvorter, oppsøk hjelp med en gang. Ikke la det gå noen dager i håp om at det blir bedre, råder Greve.

Det skal ofte ikke så mye til for å korrigere ammestillingen. Men for en som aldri har ammet før, kan det være vanskelig å vite hva man skal gjøre.

- Det er viktig å ikke bare behandle symptomer, men å gjøre noe med årsaken til problemene.

Noen sykehus har egne barselpoliklinikker som kan hjelpe mødre med ammeproblemer. Du kan også oppsøke helsestasjonen. Helsesøster skal ha kompetanse på ammeveiledning. Om ikke dette hjelper, kan du ringe Ammehjelpen , som er en frivillig organisasjon der mødre gir råd til andre mødre om amming. Det viktigste er at du oppsøker hjelp i tide, slik at du ikke blir tvunget til å avslutte ammingen.

- Individuell veiledning av den som skal amme, er av avgjørende betydning. Ingen skal si til en kvinne som fra sitt ståsted opplever at ammingen er problematisk, at hun ikke har noen grunn til å klage. Hvis det oppleves som et problem for kvinnen, skal hun få hjelp, poengterer Greve.

Gravide skal også få hjelp

Ifølge nasjonale retningslinjer skal alle gravide få informasjon om amming i forbindelse med svangerskapskontroll. Men det er svært variabelt hvordan denne informasjonen gis. Noen får utdelt en brosjyre og en kjapp beskjed om å "lese hvis du har lyst". Andre får gode, faglig kvalifiserte råd av en jordmor med svært gode kunnskaper om ammeveiledning.

- Mange tror at det ikke har noen hensikt å informere gravide om amming. De mener at disse kvinnene bare er fokusert på selve graviditeten og fødselen. Jeg mener dette er feil, men det er viktig at man gir denne veiledningen på riktig tidspunkt.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!