Alt du må vite om beis, maling eller tjære

Slik velger du riktig overflatebehandling

Norske værforhold krever god beskyttelse av husveggene. Her er oversikten over ulike overflatebehandlinger, med fordeler og ulemper.

OLJET: Er huset først en gang malt med olje, må du fortsette med det.

OLJET: Er huset først en gang malt med olje, må du fortsette med det. Foto: Photodisc

Publisert Oppdatert

Før du velger overflatebehandling

Tenk igjennom dette før du velger type overflatebehandling:

- Ligger boligen i vått eller tørt klima?

- Er det mye slagregn? Sterk sol?

- Er det høvlet eller uhøvlet kledning?

- Hensyn til framtidig vedlikehold

- Husets egenart

- Tradisjon på stedet

- Nabohus og naturomgivelser

- Tidligere overflatebehandling (type og farge)

- Konstruksjonsdetaljer

- Miljøholdninger

- Smak og behag

Før du velger overflatebehandling

Tenk igjennom dette før du velger type overflatebehandling:

- Ligger boligen i vått eller tørt klima?

- Er det mye slagregn? Sterk sol?

- Er det høvlet eller uhøvlet kledning?

- Hensyn til framtidig vedlikehold

- Husets egenart

- Tradisjon på stedet

- Nabohus og naturomgivelser

- Tidligere overflatebehandling (type og farge)

- Konstruksjonsdetaljer

- Miljøholdninger

- Smak og behag

De gamle husbyggerne tok hensyn til vær- og vindforhold.

Derfor bygget dølene rene tømmerhus (som står like godt etter 300 år), mens fiskerhuset i havgapet fikk liggende panel som beskyttelse mot været. Liggende fordi råte gjerne oppstår først nederst på huset, og med liggende panel kunne en skifte ut de bordene som råtnet.

I dag finner en hus beregnet på innlandsklima på den ytterste nøkne ø, og det stiller store krav til overflatebehandlingen.

Råtesopper

Råtesopper har som jobb å bryte trevirke ned til nytt jordsmonn.

Dessverre skiller ikke råtesoppene mellom vindfall i skogen og ytterpanel på hus. Blir fuktigheten liggende i materialene begynner soppen sitt arbeid.

Det er antydet at sopp og råteskader årlig ødelegger hus for tre til fire ganger så mye som branner.

Dette er bare ett av mange forhold du må ta hensyn til ved valg av overflatebehandling på huset ditt.

Du står overfor tre hovedalternativer: Beis, dekkbeis eller maling.

Her er noen hovedregler:

  • Bruk samme malingstype som har vært på huset før.
  • Vanlig beis som hovedregel, og alltid på nye hus de første årene.
  • Dekkbeis bare når du ønsker å skifte fra en mørk til en lysere farge
  • Maling bare på høvlet treverk.
  • Alltid oljebasert utendørs.

Det beste valget til treverk er alltid olje, fordi oljen trekker seg inn i treverket, mens vannbaserte malinger legger seg utenpå som en hinne.

Alt bart tre må grunnes med oljebeis, uansett malingstype.

Er huset først en gang malt med olje, må du fortsette med det.

Akryl- og lateksmaling er innendørsmaling så lenge vi snakker om treverk.

Noen bruker det utendørs fordi malingen er diffusjonsåpen .

Husk da å grunne med oljebeis.

Fukten må tørke opp

Det er viktig at den utvendige kledningen er lektet ut, slik at fuktighet som tross alt kommer inn i og bak kledningen, tørker fort.

Grunnlaget for et godt resultat med oljemaling er at underlaget er tørt, og grunnet - helst mettet - med oljebeis eller fortynnet oljemaling.

Les også:

Når bør huset males?

Vask huset

Ekspertene er blitt stadig mer opptatt av at vi skal vaske husene våre - enten før vi maler, eller faktisk istedenfor å male et nytt strøk.

Får du vekk forurensing, støv, sopp og alger kan det hende veggen ser nymalt ut.

Resultatet blir dårlig om du maler utenpå skitt og forurensning. Da sitter malingen dårlig, og du må regne med en skrapejobb om ikke så lenge.

Det er ikke fullt så viktig å vaske et beiset hus, fordi beisen uansett trenger gjennom støvlaget og inn i treverket.

Beis

En grunn til å holde seg til beis, er at en beiset vegg alltid vil puste uansett hvor mange ganger du beiser.

En isolert yttervegg i et hus må nemlig alltid være tettere på innsiden enn på utsiden, ellers kan fuktighet trekke seg inn fra rommene og bli i veggen, som råtner.

Det advares derfor mot å male for ofte. Det enkleste er å bruke beis i stedet for maling.

Beis er en overflatebehandling som trenger inn i veden og lar treets struktur og overflate være synlig. Det gir liv og variasjon i overflaten og framhever trematerialets egenart.

Nye hus bygges i dag med uhøvlet panel utvendig, og beis er et naturlig valg de første årene, blant annet fordi den trenger så godt inn i treverket.

Du må beise oftere enn du maler, men arbeidet er raskt og lettvint.

Det er vanskelig å si om det i lengden blir dyrere, men mer arbeid enn å male blir det ikke, totalt sett.

Beisen slites ujevnt.

De delene av huset som er mest utsatt for vær og vind kan gjerne beises oftere - og vindskiene og vannbordene på taket svært ofte.

Oljebeis kan ha alkydolje eller linolje som "blandevann". Beisfargen vil virke kraftigere for hver gang du påfører et nytt strøk.

Velger du beis, kan du senere dekkbeise eller male over med en annen farge.

Det omvendte er ikke mulig.

Tjærebeis

Tjærebeis er lett å stryke på, men tørker sakte.

Den egner seg dårlig for overmaling fordi den kan misfarge malingen. Tjærebeis må ha et nytt strøk hvert 3.-5. år.

Tretjære

Ren tjære trekker seg inn i veden og beskytter mot soppdannelse, samtidig som den legger seg som en hinne utenpå og beskytter mot ultrafiolette stråler.

Tjære er treets eget beskyttelsesmateriale, det samme stoffet som tømmeret selv skiller ut. Det inneholder giftstoffer som dreper soppen, uten at fabrikken behøver å tilsette noe ekstra.

Ren tjære gir et helt annet inntrykk enn brun beis og tjærebeis.

Med årene får den tjærebredde veggen en helt spesiell patina, værbitt og om ikke furet, så iallfall litt ujevn i fargen.

Kjemisk fjerning av maling

Kjemisk fjerning av maling gjør du om du ønsker å starte overflatebehandlingen helt på nytt.

Ulike malingstyper krever noen ulike metoder og kjemikalier, og i verste fall - hvis ulike strøk har ulik malingstype - kan flere runder være nødvendig.

Det kan være smart å engasjere et spesialfirma til dette, men en kan også gjøre jobben selv. Profesjonelle bruker sprøyte, for amatører anbefales kost.

Dagen etter spyler man malingen av, og går eventuelt løs på en ny runde hvis det står igjen flekker.

I noen tilfeller må treverket etterbehandles for at den nye malingen skal sitte. Hvis du etterbehandler treverket med eddiksyre, kan du også beise huset.

Det er redningen for den som angrer på dekkbeisen.

Sett deg nøye inn i dette hvis du vil prøve det.

Tjære koster ikke mer enn vanlig beis, men brukes den ublandet går det mer fordi den er tykkere.

Tjæren kan varmes i vannbad til 70 grader for å gjøre den lettere å påføre. En kan også blande i terpentin eller linolje.

En ulempe med tjære er at den ikke kan overmales; tjærefargen slår før eller senere gjennom.

Dekkbeis

Dekkbeis gir et tynnere sjikt på flater enn maling, men tykkere sjikt enn beis.

Den kombinerer beisens egenskaper og utseende med malingens holdbarhet.

Strukturen i treverket synes fortsatt godt ved bruk av dekkbeis. Dekkbeis og maling beskytter begge bedre mot lysnedbrytning enn beis.

Den har kraftigere pigmentering enn beis, så det er mulig å skifte farge.

Dekkbeis har lengre nedbrytningstid og holdbarhet enn beis. Det kan derfor gå lengre tid mellom hver påføring.

DEKKEBEIS: Dekkbeis kombinerer beisens egenskaper og utseende med malingens holdbarhet.

DEKKEBEIS: Dekkbeis kombinerer beisens egenskaper og utseende med malingens holdbarhet. Foto: Foto: ifi.no

Er det forsvarlig å bruke dekkbeis?

For noen år siden leste vi en del skrekkhistorier om alvorlige råteskader etter bruk av dekkbeis, særlig vanntynnet dekkbeis. Råteangrepene kom særlig på tidligere beisete hus der overflatesjiktet var brutt ned. Den nedbrutte kledningen suget vannet til seg, og hvis man heller ikke grunnet med oljebeis, lå man bokstavelig talt tynt an. Råteangrepene kom i værhardt kystklima med mye slagregn.

Ønsker man å bruke dekkbeis - uansett type, og maling for den saks skyld - på et tidligere beiset hus, bør man fjerne den nedbrutte overflaten ved børsting eller skraping, og deretter grunne med en vanlig oljebeis eller en spesiell oljegrunning.

Dekkbeisen har også malingens ulemper; den kan flasse av, og den krever like mye forarbeid neste gang det skal males.

De fleste dekkbeisene er i dag på oljebasis.

Vannbasert dekkbeis, som for noen år siden var omdiskutert pga. råteangrep i fuktig klima, er forandret til en emulsjonsbeis på akryl- eller alkydbasis.

Ifølge Bjørn Jacobsen i Byggforsk bør akrylbaserte produkter ikke benyttes som grunning, på grunn av den dårlige inntrengningen i treverket.

Dekkbeis slites raskere ned enn maling. Regn med nytt strøk hvert 5.-7. år.

Maling

Maling danner en tykkere film utenpå treverket enn dekkbeis.

Den beskytter bedre og holder lengre.

Til eldre hus med høvlede materialer utvendig er maling riktig, og likedan til vinduer, vindus- og dørkarmer.

Høvlet utvendig panel kan i dag være aktuelt ved tilbygg på eldre hus eller restaurering, hvor en vil beholde det gamle utseendet.

Maling må ha nytt strøk etter 7-15 år.

Malte hus må skrapes eller pusses når de skal males om.

ENDEVEDEN: Husk å mette endeveden med maling så den ikke suger fukt.

ENDEVEDEN: Husk å mette endeveden med maling så den ikke suger fukt. Foto: Foto:ifi.no

Om man da mener det blir billigere med maling fordi den holder lenger, avhenger av om man skraper selv - og hvordan man vurderer egen arbeidsinnsats rent økonomisk.

Olje eller vann?

Både maling og dekkbeis deles i løsemiddeltynnete produkter (olje eller alkyd) og vanntynnete produkter (akryl eller lateks).

De løsemiddeltynnede produktene trenger bedre inn i treet og er sikrere å bruke på værslitt underlag og der det regner mye.

Vanntynnede malinger og dekkbeiser er først og fremst til innebruk.

De er også mer slitesterke og motstandsdyktige enn løsemiddeltynnede produkter.

Utendørs kreves det at veggen er konstruert så ikke fukt får samlet seg (pass på endeveden), og at treverket er godt rengjort uten løse fibre.

Lateks- og akrylmaling er mer diffusjonsåpen enn oljemalingene, så fukten slipper lettere ut igjen.

Den kan ikke brukes på tidligere oljemalte hus, men må likevel ha oljebeis som grunning.

Emulsjonsmaling

Emulsjonsmaling finnes blant annet som spesialmaling for vinduer, og kan anbefales fordi den hindrer slagregn i å trenge inn, men slipper væten ut igjen.

Linoljemaling

Linoljemaling har fått en renessanse.

Linoljemalingen er et rent naturprodukt som lar veggen "puste" slik at fuktighet slipper ut.

Den tørker svært langsomt. Til gjengjeld trekker den ekstra godt inn i veden.

En ekspert på restaurering av vinduer fortalte meg at linoljemalte vinduer (som var jevnlig vedlikeholdt) kunne være like gode etter 200 år, mens et moderne vindu kunne ha råtnet etter 20.

VELG RIKTIG OVERFLATEBEHANDLING: Maling dekker og holder lenge. Men det er ikke sikkert det er best for huset ditt.

VELG RIKTIG OVERFLATEBEHANDLING: Maling dekker og holder lenge. Men det er ikke sikkert det er best for huset ditt. Foto: Foto: ifi.no

Linoljemaling kom en tid i miskreditt på grunn av blæring, men problemet er stort sett løst med de linoljemalingene som nå selges.

Det har vært sagt at et linoljemalt hus fortsatt må linoljemales hvis man ikke vil fjerne all gammel maling grundig.

Nå sier derimot både Jotun og Riksantikvaren at linolje kan brukes utenpå moderne malinger, dekkbeis, alkyd og lateks inkludert. Og at alkydmaling går utenpå linolje, uten blæring.

Jernvitriol

Jernvitriol er et overflatebehandlingsmiddel som gir huset et grålig, ubehandlet utseende.

Jernvitriol beskytter mot sopp, men er ikke vannavstøtende.

Til gjengjeld gir det heller ikke noe sjikt som holder vannet inne. Fuktigheten går inn og ut med regn og sol, og blir ikke stående i veggen og skape råte.

Jernvitriol har slått veldig an de siste årene. Men det egner seg ikke i værharde eller regnvåte strøk.

Det er gjerne egnet til å bruke på kjerneved av furu eller lerk.

Arkitektene Magnus Poulsson og Arnstein Arneberg var først ute med jernvitriol i Norge. Flere av trevillaene de tegnet på begynnelsen av 1900-tallet har stått ubehandlet siden.

- Jeg ville ikke hatt noen betenkeligheter med å bruke jernvitriol i en tørr dal på Østlandet. Men her i Bergen ville det ikke holdt, sier overingeniør Tore Lund i Jotun til vg.no .

Kilder:

Baklid, Ingvild: Boligen vår. Norges Byggforskningsinstitutt og Forbrukerrådet 1990

Thorstensen, Dag: Utvendig vedlikehold. Teknologisk forlag 1994

Byggforsk blad A 542.640 Overflatebehandling av utvendig treverk

Byggforsk blad A 742.642 Utvendig behandling av eldre trehus og andre byggforskblad.

Jotun AS : Mal Norge vakkert, og Ta forarbeidet på alvor.

Artikler fra Institutt for farge og interiør

Kilde for avsnittet om tjære: Bonytt 3/1995.

Les også:

Mal huset som en proff

Drenering: Slik holder du grunnmuren fri for vann

Stor test av tursekker

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag