Slik kan temperaturen i huset påvirke deg

18-21 grader - behagelig temperatur

9-12 eller over 24 grader - kan gi risiko for slag eller hjerteattak

21-24 eller 16-18 grader - kan gi lettere ubehag

12-16 grader - kan forårsake luftveissykdom

8 grader eller mindre - fare for hypotermi

Kilde:Forskning utført av professor Richard E. Moore (University of Hawaii)

På tvers av både kjønn, alder og geografisk tilhørighet svarer et solid flertall av befolkningen at innetemperaturen bør ligge mellom 20 og 22 grader.

Dette kommer fram i en undersøkelse analysebyrået InFact har gjort på oppdrag for strømleverandøren Fjordkraft. Ved å stille et representativt utvalg av befolkningen spørsmålet om hva de mener er den ideelle innetemperaturen har de kartlagt hvor varmt vi nordmenn liker å ha det i boligen.

- Dette var en overveldende enighet, sier kommunikasjonsdirektør Jeanne Tjomsland i Fjordkraft i en kommentar til tallene.

Hun registrerer at nesten 60 prosent av befolkningen sverger til temperaturer mellom 20 og 22 grader, mens temperaturene mellom 18 og 20 grader får en like klar annenplass med drøyt 25 prosents oppslutning.

Ifølge undersøkelsen er det kun et fåtall som ønsker høyere temperaturer enn 22 grader.

Anbefalt temperatur i boligen

Knut Ivar Edvardsen er sertifiseringsleder i Sintef Byggforsk. Han forklarer til Klikk.no at hvilken temperatur som er å foretrekke inne, er avhengig av individuelle forhold, som aktivitetsnivå og bekledning.

- Ved vanlig inneliv anbefales 20-22 °C. Økes temperaturen noe særligover dette nivået, kan det føre til nedsatt funksjonsevne.

- Undersøkelser viser nemlig at en økning av innetemperaturen med 4-5 °C fra ca. 22 °C reduserer arbeidsevnen, konsentrasjonen og hukommelsen med 15-20 prosent.

Gode råd for innetemperatur

  • Forsøk best mulig å holde innetemperaturen mellom 20 og 22° C i den kalde årstid, fortrinnsvis med bruk av termostatregulering som regulerer temperaturen ned til for eksempel 15° C om natten.
  • Sentral regulering av temperaturen i skoler og barnehager gjør det umulig å regulere temperaturen etter behov. Det bør være individuell termostatregulering i hvert rom.
  • Temperaturregulering og ventilasjon bør være separat. Der det likevel tilføres varmluft i ventilasjonsanlegget, må tilluftsventilen plasseres riktig - ikke høyt på veggen slik at det bare er oppunder taket at luften er varm nok.
  • Termostater i de enkelte rom må beskyttes mot fikling. En bestemt person (miljøverner) bør ha ansvar for lokal regulering etter behov.
  • Ikke senk temperaturen om natten så mye at bygget blir betydelig nedkjølt. Det skaper "kuldetrekk" fra vegger og gulv og krever ofte mye energi for å få opp varmen igjen
  • Barn med høyere aktivitetsnivå inne enn voksne har det ofte best med litt lav innetemperatur, men trenger å ha det litt varmere når de er i ro. Dette reguleres best med bekledningen.
  • Unngå trekk. Trekkfulle vinduer og dører bør tettes. Det er god HENØK.
  • Er det gulvkaldt, lønner det seg å finne ut hva som er årsaken og utbedre denne (ikke med teppegulv). Er det fortsatt gulvkaldt, hjelper det med varme sokker/tøfler og å kle litt ekstra på småbarn som leker på/nær gulvet.
  • Unngå strålevarme. Få best mulig solavskjerming der det trenges.

Kilde: Norges astma- og allergiforbund

Høy temperatur gir konsekvenser

Energirådgiver i Enova, Trond Paasche, forklarer til Klikk.no at høy innetemperatur medfører at luften kjennes tørr.

- Noen kompenserer dette med luftfuktere. Dette vil igjen medføre økt vekst av husstøvmidd og andre mikroorganismer.

- Høy temperatur gir også økt avgassing av kjemikalier i forskjellige byggematerialer.

Edvardsen fra Sintef supplerer med at høy temperatur og fuktighet innendørs også kan være utløsere for allergi, hyperreaktivitet, astma og inneklimasykdom.

Del boligen i temperatursoner

Energirådgiveren påpeker at å dele inn rommene i en bolig med forskjellige temperatursoner kan redusere energibruken til oppvarming med 10 - 15 prosent.

- Husk å holde dører lukket mellom temperatursonene.

- Benyttes dag- og nattsenking i tillegg (ikke bad) kan energiforbruket til oppvarming reduseres ytterligere til totalt 15 - 20 prosent.

Komforttemperatur i de forskjellige sonene kan ifølge Paasche være:

Stue/kjøkken 21 °C, soverom 18 °C, bad 23 °C, vaskerom og lite benyttede rom 16 °C

Redusert temperatur med dag/nattsenking: Stue/kjøkken 16 °C, soverom 16 °C.

Ikke under 16 grader i boligen

- Når det gjelder temperaturen i soverom bør du også være oppmerksom på fuktigheten i rommet, råder Paasche.

Han forklarer at du bør være forsiktig med å ha temperaturer under 16 °C i noen rom.

- Da kan innvendige veggoverflater bli svært kalde, spesielt bak skap eller sofaer som står tett inntil en yttervegg. Hvis romluften er fuktig, kan det oppstå kondens- og muggproblemer på slike steder.

- Det er viktig med god ventilering for å redusere luftfuktigheten i rom.

En kald overflate vil ifølge energirådgiveren senke lufttemperaturen lokalt. Relativ luftfuktighet økes og luften kan da mettes slik at det dannes fukt.

På Arbeidstilsynet sine hjemmesider kan man lese at når det er for kaldt innendørs så nedsettes fingerferdighet, presisjon og tempo. Det kan det oppstå muskelstivhet, og reumatiske plager forsterkes blir enkelte mer mottakelig for infeksjoner.

Kvinner liker høyest temperatur i hjemmet

- De eneste markante avvikene vi legger merke til er at kvinnene virker å ville ha det litt varmere enn mennene, og at befolkningen i Oslo er litt tøffere enn landsgjennomsnittet. I hovedstaden er det hele 36 prosent som foretrekker at gradestokken ligger mellom 18 og 20 grader, og i tillegg faktisk nesten fem prosent som vil ha det enda noen grader kaldere.

- De er rett og slett litt barskere enn resten av befolkningen, kan det se ut som.

Oppvarming utgjør en vesentlig del av strømregningen, og kommunikasjonsdirektøren anbefaler differensierte innetemperaturer for dem som vil spare penger uten å gå på akkord med komforten.

- Både på kjøkkenet, i entreen og ikke minst på soverommet kan temperaturen med fordel ligge lavere enn i oppholdsrommene. Oppvarming utgjør 50 til 60 prosent av strømkostnadene i en bolig med kun elektrisk varme, så det kan være penger å spare på et bevisst forhold til innetemperaturen, opplyser Tjomsland.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!