50 kom på visning, og da budrunden var over, stod Cathrine og Øystein med nøkkelen i hånden

Det bor en liten gutt på Bønå nå. Etter flere år hvor småbruket på Stette i Skodje kommune sto tomt, har Cathrine og Øystein fylt det med nytt liv.

Her er både høner, hund og barnelatter.

Når Oliver kommer hjem fra barnehagen, kler han av seg i den store gangen med varmekabler i gulvet og legger lue, votter og genser i hylla si på vaskerommet.

I døra møtes han av hunden Raia som allerede har fått en smak av mamma Cathrines gulrotsuppe i ei skål under trappa.

Selv skal han spise sammen med mamma på verandaen.

De skal kose seg bare de to, for pappa kommer sent hjem. Mamma har fri fra den nye jobben sin på Skodje, og har bakt eplekake. Det har en nysgjerrig liten nese i gangen allerede skjønt.

Kontrasten er stor til perioden Cathrine og Øystein har vært igjennom etter at de bestemte seg for å kjøpe Bønå en sommerdag i 2013.

De flyttet inn nesten med det samme, og gikk i gang med mange store prosjekter på en gang.

– Mange har spurt oss hvordan vi greide å sette i gang med noe sånt, men vi ble rett og slett bergtatt, og bestemte oss der og da for at dette ville vi gå for, smiler Cathrine.

Les også: Halvor Bakke kjøpte en gammel, sliten hytte – nå er den en hyttedrøm i skogen

Øysteins drøm

De to bodde i en leilighet i en tomannsbolig på Emblem utenfor Ålesund og hadde det egentlig ganske greit i hverdagen, med nærhet til byen og jobbene sine.

Men så var det Øystein som hadde en drøm:

– Vi hadde egentlig aldri snakket noe særlig om det, eller tenkt på at vi ønsket oss et småbruk, men en dag vi kjørte forbi et koselig sted, sa Øystein at det hadde vært drømmen: Å eie et sted med litt skog hvor han kunne holde på med ved, og ha god plass.

Øysteins drøm modnet og slo rot i Cathrine også, men de hadde ikke begynt å lete etter det perfekte stedet før Øysteins kollega en dag sa at de burde dra og se på småbruket på Stette.

– Det var 50–60 personer på visning, så vi tenkte at det blir nok ikke oss! Men etter en spennende budrunde mot to andre par, sto vi med nøkkelen i hånda og flyttet inn i november samme høst.

Les også: Byjenta Julie ble gårdskjerring på heltid – da falt alle brikkene på plass

To ble tre

Øystein, som driver eget firma og har gravemaskin, var ivrig og satte i gang med flere store prosjekter.

Han grov ned ny septiktank, drenerte rundt huset og laget både ny vei og parkeringsplass, mens Cathrine skrapte kjøkkenbenker og malte litt både ute og inne, og forsøkte å gjøre det lille huset så beboelig og koselig som mulig mens oppussinga pågikk.

– Vi forsøkte å ta rom for rom, men det var noen tøffe tak innimellom. Det ble dårlig med matlaging den perioden der – og midt oppi det hele kom lillegutt! Til tross for all jobbingen, så gjorde landlufta godt, ler Cathrine.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det var en stri tørn å være høygravid da huset sto på hodet, men de var heldige og fikk uvurderlig hjelp fra den nærmeste familien.

Cathrine forsøkte å holde motet oppe, der hun klatret opp og ned den bratte hønsestigen av en trapp for å komme seg til og fra soverommet Hun gledet seg til babyen skulle komme og drømte om ferdig hus og høner på tunet.

Da Oliver bestemte seg for å komme til verden i jula 2014, hadde Cathrine rigget seg til på sofaen med smågodt, og skulle kose seg og slappe av hele jula, men slik ble det ikke. Oliver kom seks dager før termin og tok styringen på Bønå.

Heldigvis var kjøkkenet og noen av rommene i tilbygget ferdig, og de tok kontoret til soverom for å slippe å gå den bratte trappa en periode.

Les også: 12 minihytter for deg som ikke trenger et palass

Cathrines drøm

Nå har Oliver vokst til og kan hjelpe mamma både med hønene og med vedbæring når det skal fyres i bålpanna.

Det har vært mye stress og mange avgjørelser, og Cathrine legger ikke skjul på at prosessen har vært krevende også for parforholdet.

– Jeg ville nok ikke gjort det på nytt, men jeg er glad vi gjorde det allikevel. Nå føler jeg bare takknemlighet og vil nyte livet her på Bønå. Jeg vil sitte på kjøkkenet og høre kjøttmeisen banke på vinduet. Se på dyra i skogkanten, og bare være sammen som familie. Det er det som betyr noe, de materielle tingene betyr egentlig så lite, sier hun.