SAMTALE I NATTEN
– Mamma og pappa favoriserte alltid min søster. Så skjedde det igjen – mot mine barn
Som barn opplevde Mari at lillesøsteren fikk mer oppmerksomhet fra foreldrene. Da jentene selv ble mødre, var det søsterens barn foreldrene var mest sammen med. Til slutt konfronterte Mari dem, og reaksjonen deres overrasket henne.
– Jeg har tre barn mellom 15 og 20 år og elsker dem alle like høyt, åpner Mari med kraft i stemmen.
– De får like mye oppmerksomhet og oppfølging fra min side. Jeg gjør ingen forskjell!
Akkurat dette er nemlig særdeles viktig for Mari. For selv mener hun at hennes egne foreldre favoriserte lillesøsteren fremfor henne.
– Kari er bare ett år yngre enn meg. Vi ser nokså like ut, men er av vesen forskjellige. Helt fra barnsben av har jeg påtatt meg ansvar, mens Kari alltid har bedt om hjelp til det minste – og har fått det.
Hun beskriver søsteren som mer feminin og yndig enn henne selv.
– Hun har «det lille ekstra». Mari var den populære og sosiale på skolen. Jeg den beskjedne og skoleflinke, og den eneste av oss som tok høyere utdannelse, føyer hun til.
De to søstrene var aldri bestevenner.
– Selv som små lekte vi knapt sammen. Hun likte dukker og pene klær, mens jeg klatret i trærne med gutta og lekte med biler.
Som voksne har de også ulik livsstil.
– Kari lever på pengene etter to skilsmisser, forteller Mari.
– Hun lever et turboliv med mange venner og mye champagne. Selv møtte jeg min store kjærlighet Jonas på videregående. Han ble min klippe. Vi giftet oss unge og etablerte en mer hjemmekjær livsstil.
Mari hevder bestemt at hun aldri har vært sjalu på søsteren.
– Det snarere irriterte meg at hun alltid tok så stor plass, sier hun.
– Under oppveksten fant jeg meg i at «slik var det bare», men da både hun og jeg fikk barn, ble det sårt at foreldrene våre var mest sammen med barna hennes.
Mari klaget likevel aldri til hverken foreldrene eller søsteren.
– Jeg hadde tross alt Jonas og hans supre foreldre og søsken. Vi var en sammensveiset gjeng. Barna våre var trygge og glade. Men for fire år siden skjedde det noe...
Hun puster tungt og tar nærmest sats før hun forteller videre.
– Brått og uventet døde Jonas. Han falt om på jobben. Hjerteinfarkt. Gråtende ringte jeg hjem til foreldrene mine og fortalte hva som hadde skjedd. Mor tok telefonen. Hun lyttet, og sa med sin sedvanlige kjølige stemme: «Det var leit å høre, kjære, men vi kan dessverre ikke komme i dag. Vi har lovet å være barnevakt hos Kari. Du vet, hun er jo også alene, med hele fire barn, og trenger oss.»
Morens ord ble den berømte dråpen som fikk begeret til å flyte over for Mari.
Blodets bånd
– Jeg ble stående og gape. «Er det mulig?» sa jeg høyt til meg selv.
Etter begravelsen tok hun kontakt med faren.
– «Jeg trenger å prate med deg og mor», sa jeg kort, og avtalte å komme hjem til dem neste kveld.
– Kunne du ikke bare ha stukket innom?
– I mitt barndomshjem er omgangstonen mer formell, forklarer hun.
– Da vi vokste opp var det ingen selvfølge å kunne ta med venner hjem, selv om huset er mer enn stort nok. Jeg respekterte reglene vi ble gitt, mens søsteren min alltid gjorde som hun selv ønsket.
– Liker du henne? spør jeg, usikker på svaret.
Mari vrir seg i stolen.
– La meg si det sånn: Jeg ville aldri ha valgt henne som venn, men vi er oppdratt til at blod er tykkere enn vann.
– Hva vil det si i praksis?
– At jeg er der for henne når hun trenger meg. Om enn ikke motsatt.
Tok affære
Under praten med foreldrene satte Mari for første gang ord på et viktig budskap.
– Jeg føler meg forskjellsbehandlet, og det sa jeg rett ut til dem. Helt siden barndommen. «Dere har bestandig favorisert Kari, og senere også hennes barn foran mine. Jeg er ikke lenger villig til å akseptere det. Også vi trenger dere», sa jeg til dem. Mamma reiste seg og gikk ut av rommet, mens far ble sittende med en rynke mellom de buskete brynene. Så sa han: «Dette var trist å høre, Mari. Hva ønsker du fra oss?» Da begynte jeg å gråte, for det var så godt å bli spurt.
– Har du aldri stilt krav til dem?
Hun rister på hodet.
– Jeg ønsket en unnskyldning fra dem, og den fikk jeg fra faren min. Han lovet også å prate med mor. For meg ble den kvelden en personlig seier.
Dagen etter sendte faren henne en stor blomsterbukett med et kort hvor det sto: «Jeg pratet med din mor. Blomstene er fra oss begge.»
Les også (+) – Før datteren min døde, ringte hun og avslørte en hemmelighet
Gledelig forandring
– Det var nesten ikke til å tro. Jeg smilte fra øre til øre. Å ha sagt fra og blitt hørt var en gigantisk opptur, midt i all sorgen. «Tusen takk, Jonas. Jeg vet du er med oss», hvisket jeg til meg selv. Det føltes som han hadde gitt meg kraften til endelig å ta affære.
Samme kveld kom foreldrene på besøk.
– Far sa: «Vi ville bare se hvordan det sto til med deg og barna.» Riktignok satt min velkledde mor bare mutt i sofaen, men barna og jeg anerkjente at hun kom. De var alle tre store nok til å forstå hva som foregikk.
– Snakket du ut med søsteren din?
– Ansvaret for hvordan barna behandles hjemme, ligger hos foreldrene, svarer hun bestemt. – Kari tok den rollen hun ble gitt.
– Unnskylder du henne?
– Selv om jeg tar sterkt avstand til favorisering, innser jeg i ettertid at den var enda mer uheldig for henne.
Hun forteller at faren tok opp temaet med søsteren hennes.
– Hun ble snurt og ringte sporenstreks til meg. «Jeg visste ikke at du var så sjalu og smålig, Mari!» sa hun. Ordene prellet av på meg. Etter at vi mistet Jonas, har barna og jeg gått igjennom en tøff tid, men den har også gitt oss et nært og fint forhold til mine foreldre. De inviterer stadig ungene hjem til seg og følger oss opp.Jeg har liten tro på at vi kan forandre andre mennesker. Hver og én av oss må ville det selv. Til min store glede viser mine foreldre nå denne viljen, i form av rørende omtanke.Riktignok har mor aldri innrømmet å ha gjort forskjell på søsteren min og meg, men det er ingen tvil om at hun prøver å gjøre det godt igjen. Det setter barna og jeg uendelig stor pris på.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "Samtale i natten" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Denne saken ble første gang publisert 28/10 2020, og sist oppdatert 28/10 2020.
