- Det er delte meninger om mye, men jeg opplever at man i bransjen er relativt enige om stell av plen, sier gartner Anne Killingbergtrø.

Hun har over 20 år i faget og har blant annet arbeidet som fagkonsulent i park- og hagedrift, og står bak nettstedet Grønn Idè.

Ta høyde for gresset

Killingbergtrø mener gresset bør klippes før snøen legger seg og frosten setter i for fullt.

- Ja, plenen bør klippes før vinteren. Men den bør klippes høyt, rundt seks-syv centimeter. Løv og rask som ligger på gresset klippes samtidig til småbiter som vil forsvinne i plenen. Hvis det er veldig store mengder, bør det fjernes.

Den viktigste jobben gjøres vel egentlig tidligere på året, ved å holde plenen frisk og i god vekst:

- Ved behov kalkes plenen, husk å ta jordprøver. Det finnes ph-målere i hagesentre og på apotek. Når veksten kommer i gang om våren tilføres første omgang med gjødsel, mengde etter beskrivelse på forpakning. Ettergjødsle to ganger i løpet av sommeren med kalksalpeter, fullgjødsel eller annet nitrogenrikt gjødsel. Rundt St.hans og midt på sommeren vil passe. også bør du høstgjødsle med nitrogenfattig gjødsel, i løpet av august eller første halvdel av september.

Flere oktober-tips

Gressklipperprodusenten Klippo har laget en oversiktlig og grei gresskalender på sine nettsider. Her er de litt uenige med Killingbergtrø om lengden på gresset.

"Siste klippingen før høsten/vinteren kommer, vanligvis i slutten av oktober. Tenk på at klippehøyden da bør være 4-5 cm.", skriver de, og kommer med følgende råd til vinterlagring av klipperen:

* Gå grundig over gressklipperen før du setter den bort for sesongen

* Gløm ikke å smøre wire og overføringer samt tømme den for bensin

* Oppbevar den på et tørt og gjerne frostfritt sted, f.eks. i garasjen eller boden

* Sett gressklipperen i normal stilling og dekk over den for å unngå støv og rusk i maskinen

DROPP Å RAKE: Klipper du gresset, kan du droppe å rake løvet - med mindre det er store mengder. Oppklippet løv komposteres inn i plenen over vinteren hvis det er små til moderate mengder. © Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Et bio-klipper-problem

Hvis gressklippet som detter ned i plenen under klipping ikke omdannes raskt nok, men blir liggende med stadig påfyll vil det kunne dannes en tett, filtaktig matte over jorden.

Den bør ruskes opp i med ei jernrive el. slik at den ikke hindrer veksten og luft til røttene. Videre bør klippehøyden stilles litt opp slik at man kan klippe litt sjeldnere. Dette er størst utfordring med bioklipper, der gressklippet får bli liggende i plenen.

Kilde: Anne Killingbergtrø

Derfor skal du klippe

Mye gjødsel gir god vekst og mye klipping. Man kan prøve seg frem med gjødselmengde for å få en bedre balanse mellom vekst og arbeid. En plen som gjødsles jevnlig, klippes passe høyt (4-5 cm) og slik holdes i god vekst vil også være sterkere mot mose.

- Mose kommer når gresset ikke har styrke til å konkurrere den ut, og mose kan ikke nyttiggjøre seg gjødselen. Å unngå å klippe for lavt er for å ikke tyne gressplantene for mye. Evne til fotosyntese og opplag av næring er jo avhengig av plantemassen, og jo mindre plante vi lar stå igjen jo mindre har planten å jobbe med, sier gartneren.

Høy klippehøyde og høstgjødsling vil gi gresset, en mulighet til å hente seg inn og møte vinteren med mest mulig ressurser på lager. Friske og sterke planter vil alltid tåle påkjenninger bedre.

Har du ikke høstgjødslet ennå, kan du la det være.

- Hvis det gjødsles for seint på høsten vil det kunne holde veksten i gang og hindre nødvendig avmodning for vinteren.

RENS GODT: Som med alle andre ting, trenger også gressklipperen litt stell før vinterlagring. Fjern gress og annet rusk fra undersiden og dekkene, gå over wire og slikt, og legg et trekk over den. Sett den under tak eller innendørs. © Foto: Gry Cat. Wold

Løser problemet med snømugg

Snømugg er en sopp som kommer særlig i milde vintre med snølag, men med lite tele. Den ses som et gul-rosa belegg på gresset når snøen smelter, senere ses det grøde gresset med gråhvitt belegg .

Skaden avhenger av størrelsen på angrepet. Fjern det døde gresset. Mindre flekker vil gro igjen relativt raskt på egenhånd. Større felter bør toppdresses og sås til på nytt.

Kilde: Anne Killingbergtrø

Strø grus på plenen

Dårlig drenering vil kunne gi mye vann i plenen særlig om høsten, og vil redusere trivselen til gresset betraktelig og også gi større fare for frostskader.

- Ved vekslende temperaturer vil det kunne dannes et islag i fuktige søkk, eller i områder der snøen pakkes. Lyset slipper igjennom isen ned til gressplantene mens luften hindres, og plantene vil starte ånding. Men uten lufttilgang vil de bli kvalt, forklarer Killingbergtrø

Resultatet er områder med dødt gress.

- Bedre drenering, jevne overflater og å unngå pakking av snøen er noen tiltak som bør gjøres.

Et gammelt råd er å strø grov grus på problemområdet slik at den smelter hull i isen. Omtrent slik som kongen har gjort utenfor Slottet.

- Steinene vil ta opp lys og varme raskest og isen inntil smelter. Det bør fjernes igjen før man skal gå barbeint i gresset. sier Killingbergtrø.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!