Endret boareal på verneverdig hus i Holtet Hageby i Oslo

Fikk endret verneverdig hus

Familien moderniserte planløsningen og fordoblet bruksarealet i det verneverdige trehuset fra 1924. Slik gikk de frem.

NY FAVORITT: Stuen og kjøkkenet, det nye allrommet, er familiens favoritt. Rommet oppleves som lyst og luftig. De spanske barstolene i skinn har Elizabeth kjøpt i sin favorittforretning, Artelleriet, i Göteborg. Lampene over kjøkkenøya, Bestlite BL 9 XL, er fra Light house company.
NY FAVORITT: Stuen og kjøkkenet, det nye allrommet, er familiens favoritt. Rommet oppleves som lyst og luftig. De spanske barstolene i skinn har Elizabeth kjøpt i sin favorittforretning, Artelleriet, i Göteborg. Lampene over kjøkkenøya, Bestlite BL 9 XL, er fra Light house company. Foto: Foto: Ragnar Hartvig
Sist oppdatert

Om prosjektet

Hvem bor her?

Elizabeth Matre-Aas, mannen Ole Kristian Aas og barna Ole Jakob og Christiane.

Hva ser vi?

Halv tomannsbolig fra 1924, boareal utvidet fra 86 til 170 kvm i Holtet Hageby i Oslo.

Hvorfor ser vi på det?

Huset står på byantikvarens Gule liste over bevaringsverdige bygg. Familien har modernisert og omfordelt boarealet fra å være alt-på ett-plan til å ta i bruk alle husets fire etasjer. Nå fremstår boligen som et funksjonelt og oppdatert familiehjem med karakter

Drømmer du om å bo i et verneverdig hus med sjel, hvis bare boarealet hadde vært mer praktisk?

Huset i denne reportasjen står på byantikvarens Gule liste over bevaringsverdige bygg, likevel fikk familien gjennom slag for å gjøre store endringer.

I Holtet Hageby på Bekkelaget ligger vel 50 små trehus tett i tett. De ble bygget mellom 1923 og 1930, men den frodige hagebyen, er fremdeles en gledelig overraskelse for mange.

- Selv om vi bodde like ved, i Ekebergskrenten, kjente jeg ikke til hagebyen. Jeg oppdaget den tilfeldigvis da jeg forvillet meg bort her på trilletur med sønnen min, og falt fullstendig for stedet. Da jeg så oppdaget et «til salgs»-skilt, var det ikke snakk om annet enn å gå på visning, sier Elizabeth Matre-Aas.

Hun og mannen, Ole Kristian Aas, så stort potensial i en liten og sliten halvpart av en tomannsbolig fra 1924. Hagebyhuset hadde frem til da kun vært eid av én familie, og var modent for oppgradering.

Ikke bare var vegg til vegg-teppene og den gjengse slitasjen vitnet om det, men bruksarealet var med sine 86 kvadratmeter bitte lite i forhold til prisen på boligen. Her måtte planløsningen endres.

- Planløsningen var ugunstig for moderne familier, sier Elizabeth.

Til tross for at huset står på byantikvarens gule liste, fikk paret innvilget søknad om planendringer hos Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Loftet, som var mørkt og trangt, og kjelleren, som besto av to boder, er nå blitt en del av bruksarealet. Kjøkkenet er flyttet, og dessuten har de åpnet opp taket i første etasje, slik at loftet er blitt en nær og naturlig plass å oppholde seg, også for barna uten følge av voksne. Som resultat har familien i dag 170 kvadratmeter å boltre seg på.

- Ved å ofre litt areal, får vi mer kontakt mellom etasjene, og bedre flyt, sier Elizabeth.

TRIVELIG YTRE: Den blåmalte tomannsboligen i Holtet Hageby var tidligere kjent som «Den røde by». Fagforeningene i Oslo sto bak
utbyggingen, og mange markante personligheter på den politiske
venstresiden hadde sine hjem her. Hagebyen på Bekkelaget ble sett
på som en sosialistisk enklave i et strøk som ellers var preget av
borgerlig, etablert villabebyggelse på møbler, småting, kunst, lys og
lysekroner.
TRIVELIG YTRE: Den blåmalte tomannsboligen i Holtet Hageby var tidligere kjent som «Den røde by». Fagforeningene i Oslo sto bak utbyggingen, og mange markante personligheter på den politiske venstresiden hadde sine hjem her. Hagebyen på Bekkelaget ble sett på som en sosialistisk enklave i et strøk som ellers var preget av borgerlig, etablert villabebyggelse på møbler, småting, kunst, lys og lysekroner. Foto: Foto: Ragnar Hartvig
SLIK BLE DET: Bokhyllen Billy fra Ikea er forsterket med mdf-plater og lister. Hyllene er fylt til randen. Midtpunktet i rommet, den vepsebolaktige lampen i bambus, Uchin, er fra nederlandske Ay illuminate. Bildet på veggen er fra wonderwall.se. Gulvet er i heltre furu, behandlet med hvit, matt lakk.
SLIK BLE DET: Bokhyllen Billy fra Ikea er forsterket med mdf-plater og lister. Hyllene er fylt til randen. Midtpunktet i rommet, den vepsebolaktige lampen i bambus, Uchin, er fra nederlandske Ay illuminate. Bildet på veggen er fra wonderwall.se. Gulvet er i heltre furu, behandlet med hvit, matt lakk. Foto: Foto: Ragnar Hartvig
LYST: Det helblanke, hvite kjøkkenet er Mano fra Kvik. Det frontes av Ole Kristian, Elizabeth og barna Ole Jakob og Christiane.
LYST: Det helblanke, hvite kjøkkenet er Mano fra Kvik. Det frontes av Ole Kristian, Elizabeth og barna Ole Jakob og Christiane. Foto: Foto: Ragnar Hartvig
STUE PÅ STUE: Bak en glassdør, innenfor allrommet, kommer enda en stue til syne. Den store typografiske plakaten er fra Playtype. Sofaen er fra Softline, kjøpt på Urban Living i København og bordet, Ella Table, er fra HAY. Den brune skinnstolen er designet av norske Torbjørn Afdal på 50-tallet, og sto før på lærerrommet på skolen hvor Ole Kristians mor jobber.
STUE PÅ STUE: Bak en glassdør, innenfor allrommet, kommer enda en stue til syne. Den store typografiske plakaten er fra Playtype. Sofaen er fra Softline, kjøpt på Urban Living i København og bordet, Ella Table, er fra HAY. Den brune skinnstolen er designet av norske Torbjørn Afdal på 50-tallet, og sto før på lærerrommet på skolen hvor Ole Kristians mor jobber. Foto: Foto: Ragnar Hartvig

- Vi har forsøkt å skape et godt og brukervennlig sted for oss som familie, og samtidig å ta hensyn til situasjonen fem og ti år frem i tid. Jeg er fascinert av skandinavisk design fra 50- og 60-årene, og må nok innrømme at jeg er over gjennomsnittet interessert i interiør, sier Elizabeth til Bonytt.

Likevel tenker jeg mye mer på atmosfære enn design. Det er følelsen en ting eller et møbel gir meg, som er avgjørende. Jeg vil at hjemmet skal være et godt sted å være for alle familiemedlemmene.

Tips til hvordan du går frem for å få innvilget søknad om endring:

  • Gjør deg godt kjent med reguleringsplanen i området, lovlige tilbygg, utnyttelsesgrad og så videre. Snakk med naboer om deres erfaringer. Få oversikt over nabobebyggelse og hva som tidligere er blitt godkjent i området.
  • Skisser mulige tiltak for endringer og be om et møte med Plan- og bygningsetaten før du sender inn søknad. Da får du raskt kartlagt hva som faktisk er mulig å gjennomføre.
  • Samarbeid med arkitekt, be om hjelp til å skrive en søknad der du argumenterer for hvorfor du søker om utvidelse og hvilke positive konsekvenser dette vil få for huset, både utseendemessig og for bruken.
  • Forsøk å få til en åpen og faglig god dialog med saksbehandleren i Plan- og bygningsetaten.
  • Hvis du mener du har gode argumenter og dersom signalene på det første møtet er positive, må du ikke gi opp selv om du får avslag første gang. - Vi fikk avslag på grunn av avvik fra reguleringsplanen, før vi så fikk innvilget søknaden med tre dispensasjoner, sier Elizabeth og Ole Kristian.

GODE MINNER: Copenhagen-plakaten fra Ferm Living vekker minner fra de årene Elizabeth studerte i byen. Puten er kjøpt i livsstilsbutikken
Artelleriet i Göteborg. Stålampen er en Gubi Gräshoppa, design Greta M. Grossman i 1947, og taklampen er en vintage AJ Pendel fra 1958, design Arne Jacobsen i 1958.
GODE MINNER: Copenhagen-plakaten fra Ferm Living vekker minner fra de årene Elizabeth studerte i byen. Puten er kjøpt i livsstilsbutikken Artelleriet i Göteborg. Stålampen er en Gubi Gräshoppa, design Greta M. Grossman i 1947, og taklampen er en vintage AJ Pendel fra 1958, design Arne Jacobsen i 1958. Foto: Foto: Ragnar Hartvig
IØYNEFALLENDE GULV: Det første du legger merke til når du kommer inn i huset, er de grå og hvite sementflisene fra Far-far. De er med på å bygge opp under den klassiske stemningen i boligen. Stumtjeneren og skapet er arvegods, mens Caravaggio-lampen fra Lightyears er kjøpt hos Illums i Oslo.
IØYNEFALLENDE GULV: Det første du legger merke til når du kommer inn i huset, er de grå og hvite sementflisene fra Far-far. De er med på å bygge opp under den klassiske stemningen i boligen. Stumtjeneren og skapet er arvegods, mens Caravaggio-lampen fra Lightyears er kjøpt hos Illums i Oslo. Foto: Foto: Ragnar Hartvig
ÅPEN LØSNING: Luften og lyset flommer inn nedenfra og opp til loftet gjennom åpningene i taket. Mellom bjelkene kan man kikke ned på kjøkkenøya med benkeplate i Corian. Hullene er sikret med et glassgjerde rundt for at ingen skal falle ned i gryta.
ÅPEN LØSNING: Luften og lyset flommer inn nedenfra og opp til loftet gjennom åpningene i taket. Mellom bjelkene kan man kikke ned på kjøkkenøya med benkeplate i Corian. Hullene er sikret med et glassgjerde rundt for at ingen skal falle ned i gryta. Foto: Foto: Ragnar Hartvig

Les også:

Huset fra 1930-årene ble totalforvandlet

Fra shabby til chic for 20 000 kroner

Gammel går ble fantastisk feriehus

TUMLEPLASS: Så lenge barna er små, sover alle familiemedlemmene i loftsetasjen. Barna har fått hvert sitt rom, mens Elizabeth og Ole Kristian sover med åpen løsning.
TUMLEPLASS: Så lenge barna er små, sover alle familiemedlemmene i loftsetasjen. Barna har fått hvert sitt rom, mens Elizabeth og Ole Kristian sover med åpen løsning. Foto: Foto: Ragnar Hartvig
KONTRAST: Den mørke fargen på veggene i trappegangen bryter med de eggehvite veggene ellers i boligen. Elizabeth og Ole Kristian ville at den gamle, vakre trappen skulle komme ekstra godt frem, og valgte derfor kontrastvegger i fargen Lady 1434 Elegant fra Jotun. Maleriet
i trappen opp til loftet, er en gave Ole Kristian fikk da han var ferdig
utdannet tannlege. Det er malt av kunstner Veslemøy Høgåsen Liljevik.
KONTRAST: Den mørke fargen på veggene i trappegangen bryter med de eggehvite veggene ellers i boligen. Elizabeth og Ole Kristian ville at den gamle, vakre trappen skulle komme ekstra godt frem, og valgte derfor kontrastvegger i fargen Lady 1434 Elegant fra Jotun. Maleriet i trappen opp til loftet, er en gave Ole Kristian fikk da han var ferdig utdannet tannlege. Det er malt av kunstner Veslemøy Høgåsen Liljevik. Foto: Foto: Ragnar Hartvig
VISER FREM BJELKENE: De gamle bjelkene er bevart i sin originale farge. Sengeteppet er gamle sarier fra India, sydd sammen til ett teppe, kjøpt på Hay store i Oslo. Gulvet består av brede furubord behandlet med lut og hvit såpe.
VISER FREM BJELKENE: De gamle bjelkene er bevart i sin originale farge. Sengeteppet er gamle sarier fra India, sydd sammen til ett teppe, kjøpt på Hay store i Oslo. Gulvet består av brede furubord behandlet med lut og hvit såpe. Foto: Foto: Ragnar Hartvig
MONOKROMT: Badet er klassisk og enkelt, i svart og hvitt. Innredning fra Kvik.
MONOKROMT: Badet er klassisk og enkelt, i svart og hvitt. Innredning fra Kvik. Foto: Foto: Ragnar Hartvig

Denne saken ble første gang publisert 08/01 2014, og sist oppdatert 28/04 2017.

Les også