Jakten på et sted å bo oppleves tøff for mange unge, blant annet fordi de har liten eller ingen egenkapital. Og med bankenes økte egenkapitalkrav, har jakten blitt enda vanskeligere. Så uansett hvor mye man leser boligannonsene og går på visning, opplever mange unge det umulig å skaffe seg sitt første bosted.

Men det finnes likevel muligheter, om man blant annet er villig til å justere kravene sine.

- Det handler om å sette begge bena i bakken og realitetsorientere seg. For det er slik at man ikke får stort, nytt og sentralt med en gang, sier forbrukerøkonom hos Sparebank 1, Magne Gundersen, til klikk.no.

Han mener en god start vil være å etablere en langsiktig plan for sitt boligprosjekt.

Fortsette med å bo hjemme

Magne Gundersen har ett forslag til unge på boligjakt som kanskje ikke faller i veldig god jord hos redehoppende barn, og det er å fortsette å bo hjemme.

- Jeg opplever at mange unge stresser med å få seg bolig, for dersom man holder ut kan det være en gullgruve å bo hjemme ett eller to år til, fremhever han.

- For hvis du ikke stresser med å finne et sted å bo, kan du for eksempel legge deg opp en god del gjennom BSU. Og så vil det være en fin ting å venne seg til å spare.

Gundersen utdyper at BSU-ordningens grenser ikke behøver å være et sparetak.

- Det er lov å spare mer, og det er smart.

Forbrukerøkonom Christin Warloe hos Nordea råder ferdigstuderte, som må ut i leiemarkedet, om å fortsette å leve på studentbudsjett.

- Dersom man må leie, ville jeg ha forsøkt å leve så rimelig som mulig, fordi dette gir et større sparepotensial for å skaffe seg nødvendig egenkapital, sier hun til klikk.no.

BSU-ordningen

Boligsparing for ungdom

  • Maksimalt innskudd per år er satt til kr 20 000
  • Man kan få 20 % av årlig innskudd i fradrag i inntektsskatt, altså opptil kr 4000.
  • Maksimalt innskudd er kr 150 000.
  • Man kan spare på BSU til og med det året man fyller 33 år.

Hjelp fra foreldre

Hos Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har man foreløpig ikke sett indikasjoner på at det har blitt vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet.

- Vår empiri viser så langt at det ikke tar lengre tid for unge å skaffe seg sin første bolig, men tallene gir også en indikasjon på at stadig flere unge kommer seg inn i boligmarkedet med hjelp fra sine foreldre, sier forsker Kim Astrup til klikk.no.

- Men spørsmålet er hva som skjer med dem som ikke har foreldre som kan hjelpe til, og det kan bli et fremtidig problem.

- Kan skape sosiale skiller

Astrup og hans kolleger har regnet på hvor lang tid det tar å spare seg opp til bankenes egenkapitalkrav.

- Vi har kommet frem til at det vil kunne ta opp mot ti år.

Det betyr at man som ung boligsøkende vil kunne ha behov for hjelp, og i den sammenheng viser Astrup blant annet til ordningen med startlån som administreres av Husbanken.

- Dette er en ordning som ofte blir glemt i debatten omkring unge og boligmarkedet. I det siste har det imidlertid vært snakk om å begrense dette tilbudet, fordi det oppfattes å favne for vidt. Dersom det skjer, vil flere kunne falle utenfor og sosiale skiller etableres med hensyn på hvem som kommer inn på boligmarkedet og ikke.

Husbankens startlån

Fra det offentliges side er det lite hjelp å få for dem som sliter med å komme inn på boligmarkedet. Om man da ikke hører til den gruppen som omfattes av Husbankens Startlån-ordning.

"Startlån er ei låneordning for dei som slit med å etablere seg på bustadmarknaden eller har vanskar med å bli buande i bustaden sin", skriver Husbanken om ordningen.

Men det er ikke den vanlige førstegangsetablereren ordningen myntet på.

- Unge mennesker som er i etableringsfasen og som bare har problemer med å skaffe 15 prosent egenkapital, vil ikke komme inn under ordningen, forklarer rådgiver i Husbanken, Behrooz Elyasi, til klikk.no.

- Man må ha hatt et langvarig problem med å skaffe finansiering eller problemer med å beholde boligen for å komme i betraktning.

Det finnes dog en ørliten åpning også for vanlig, boligsøkende unge.

- Det er kommunene som administrerer ordningen, og i noen kommuner tar de også i mot søknader fra ordinære førstegangsetablerere, men det er gjerne for å unngå fraflytting, utdyper Elyasi.

Han forteller videre at ordningen mest sannsynlig vil bli strammet inn.

- Kommunal- og regionaldepartementet har hatt forslag til endring av forskriften for startlån på høring, og i forslaget legges en innstramming til grunn.

Unge boligsøkende=

JUSTERE FORVENTNINGENE: Forbrukerøkonom hos Nordea, Christine Warloe, mener at det å komme seg inn på boligmarkedet handler om å måtte ofre noe. © FOTO: Michal Tomaszewicz

Hjelp fra foreldre

Tidligere var det slik at man kunne få lån hele kjøpesummen, men med de nye egenkapitalkravene må man stille med 15 % egenkapital selv. For unge mennesker, som gjerne kommer rett fra studier og ikek har hatt mulighet til å spare opp, så vil dette kravet oppleves som et stort hinder på veien til boligdrømmen.

Det er imidlertid flere måter å redusere dette hinderet på, men det innebærer at man har foreldre som kan bidra.

- Våre rådgivere opplever at hjelp fra foreldre blir stadig vanligere, forteller forbrukerøkonom hos Nordea, Christine Warloe, til klikk.no.

- Og det er i hovedsak tre måter foreldre kan bidra. Ved å stille sikkerhet i egen bolig, være såkalte medlånstagere eller ved ren pengestøtte, for eksempel i form av forskudd på arv.

Sikkerhet i foreldrenes bolig

Sikkerhet i foreldrenes bolig er alternativet når barnets egenkapital ikke strekker til. Har barnet for eksempel bare fem prosent egenkapital, vil sikkerhet i foreldrenes bolig kunne fylle opp de resterende ti prosentene.

På sine nettsider råder Nordea til å begrense kausjonsbeløpet (ekstra sikkerhet), slik at foreldrene ikke selv kommer i et økonomisk uføre dersom beløpet må betales inn.

"Kausjonsbeløpet bør være så lite som mulig, og aldri større enn at du klarer å betale dette ned hvis barnet ikke overholder sine forpliktelser", er rådet fra Nordea.

Foreldrene som medlånstager

Alternativet med foreldrene som medlånstager kan være en hjelp i de tilfellene hvor barnets lønn begrenser størrelsen på lånet.

- Den vanlige regelen er at man får låne tre ganger årslønnen, med fratrekk for eventuelt studielån, forklarer Warloe.

- For har man for eksempel bare 400 000 i lønn, så betyr det at man strengt tatt bare får låne 1,2 millioner, og det rekker ikke langt i dagens boligmarked. Men dersom en av foreldrene er medlånstager, vil også dennes lønn regnes med, og da kan plutselig lånebeløpet økes vesentlig.

Det som er faren ved en slik ordning er at det strekker barnets betalingsevne til bristepunktet, og konsekvensen kan være at foreldrene må inn og bidra.

- Og dersom banken ser at en slik ordning ikke samsvarer med barnets betalingsvene, så har banken plikt til å fraråde.

Pengestøtte

Et tredje alternativ for foreldre til å hjelpe sine boligsøkende barn, er å gi dem direkte pengestøtte. Dette kan blant annet gis som forskudd på arv, hvor fritaksbeløpet for arveavgift for tiden er på 470 000 kroner (fra hver av foreldrene).

Et annet alternativ er å gi årlige pengegaver som bidrag til nedbetaling av lån. I slike tilfeller er det en grense på 1/2 G (ca 42 000 kroner) for arveavgiftsfritak. Det betyr at hver av foreldrene kan bidra med 1/2 G.

Inn på leiemarkedet

Men slik Kim Astrup antyder er det på ingen måte alle unge som har mulighet til å få hjelp fra sine foreldre, og hva skal så de gjøre.

- Leiemarkedet er den eneste muligheten dersom man hverken har tilstrekkelig egenkapital eller kan betjene et tilstrekkelig stort boliglån, beskriver Warloe.

- Og da kan det være fornuftig å prøve å minimere leieutgiftene så mye som mulig, slik at man kan spare til et boligkjøp. For eksempel kan man forsøke å finne noen å leie sammen med, tilføyer Gundersen.

Warloe mener generelt at det å komme seg inn på boligmarkedet handler om å ofre noe.

- Mange kommer inn i banken og har store tanker om hvordan de skal bo, men det er det ikke mange som har mulighet til.

Les også:

Hvem betaler når husdyret ditt gjør skade?

Sørg for å gjøre grundig forarbeide

Prisen er det beste salgsargumentet

På jakt etter gode interiørideer? Du finner dem i Inspirasjonsguiden

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!