Mange nordmenn drømmer om en fritidsbolig i utlandet, og for mange er drømmen om et sjarmerende krypinn under varmere himmelstrøk blitt virkelighet. Få tar fantasien like langt som den norske arkitekten Knut Hovland, partner i Tupelo Arkitekter. Mens han arbeidet med å finne et hus i Marrakech til en velbeslått kunde, fant han et hus til seg selv i samme slengen.

Men hva slags hus er egentlig dette?

Vi er i en riad, et typisk arabisk hus, bygget som en firkant med et åpent rom i midten. Her får sansene hvile fra ståket i Marrakechs gater og smug.

- Å komme inn i riaden blir som å se seg selv. Du har ikke lenger kontakt med omverdenen. Det er en veldig innadvendt arkitektur, sier Knut Hovland.

Alle yttervegger vender mot nabohus eller gateløp. Uansett hvor du befinner deg, har du bare utsikt til ditt eget hus.

- Hvilke kvaliteter ved riaden er det man med fordel kan benytte også i Norge?

- Opplevelsen av å være skjermet. En riad er i praksis et atriumhus som stenger omverdenen ute og heller åpner seg mot et uterom i midten. Ettersom vi i Norge nå bor tettere og tettere, tror jeg vi vil se stadig flere atriumløsninger også hjemme.

Arkitekt Knut Hovlands riad i Marokko

OPPSTRAMMET ORIENTALSK: De svarte vinduskarmene og de enkle svingstolene fra Ikea, bidrar til å gi riaden en moderne, skandinavisk touch. © Foto: Yvonne Wilhelmsen

Arkitekt Knut Hovlands riad i Marokko

ENKELT MØBLERT, MEN RIKT DEKORERT: Både vegger og gulv er utførlig utsmykket. Også dagsengen Hovland selv har designet og fått laget av en lokal håndverker, vitner om omtanke for omgivelsene. © Foto: Yvonne Wilhelmsen

- Hvilke grep har du tatt med deg fra Norge og hit?

- Vi har fjernet nesten alle fargene. Det er nok et typisk skandinavisk trekk, og i hvert fall noe marokkanerne legger merke til. Kombinasjonen av detaljrike ornamenter og dempet fargebruk synes jeg gir prosjektet en moderne karakter.

- Hva bør en være klar over før en begynner på et rehabiliteringsprosjekt i Marrakech?

- Glem millimeterpresisjon. Her er det mer pluss minus ti centimeter som gjelder. Dessuten er prosessen her mer organisk. Det dukker opp ting underveis, ting blir ikke som man først hadde tenkt. Og når du er ferdig, må du sørge for at stedet ikke står tomt, men at du faktisk bruker stedet og gir noe tilbake til lokalsamfunnet, sier den norske arkitekten.

Arkitekt Knut Hovlands riad i Marokko

SAMLING I BÅNN: En åpen peis er husets eneste varmekilde. På kjølige dager er det her man samles, bak lukkede glassdører. © Foto: Yvonne Wilhelmsen

Arkitekt Knut Hovlands riad i Marokko

FARGEFATTIG: Som en kontrast mot livet utenfor, har Hovland vært sparsom med fargebruken i den private sonen. © Foto: Yvonne Wilhelmsen

Utsmykkede hulrom

En utrangert riad er ikke noe standard rehabiliteringsprosjekt. Murene er på opptil én meter tykke, så det er ikke bare å rive ned en vegg og smelle opp en ny. Da er det bedre å grave.

- Det gjelder å bruke tykkelsen for å utnytte volumet. Derfor har vi skapt hulrom i veggene. Du kan godt si vi har jobbet litt som Karius og Baktus.

Da grovarbeidet var gjort, var de bare halvveis. Vi befinner oss i den orientalske kultursfæren, og det ville være synd ikke å la seg inspirere av utsmykningstradisjonene på stedet. Både vegger og gulv er diskret, men rikt dekorert.

Sansene får ikke hvile helt likevel.

Arkitekt Knut Hovlands riad i Marokko

KONSEKVENT MOSAIKK: Rekkverket og flisene på gulvet er laget etter et mønster som Knut Hovland selv designet etter inspirasjon av tradisjonelle ornamenter. © Foto: Yvonne Wilhelmsen

Arkitekt Knut Hovlands riad i Marokko

ALKOVER: Sengeplassene ligger på tradisjonelt vis i annen etasje. Her har man direkte kontakt med et sosialt rom som igjen henvender seg til atriet. © Foto: Yvonne Wilhelmsen

- Det ble mer dekorert enn planlagt, selv marokkanerne synes det er mye dekor her. På den annen side er det nesten ikke farger. Det gjør inntrykket roligere, og mer moderne.

Og populært.

Det begynte som et fritidsprosjekt, men ble snart mer om mer business. Nå er stedet kjent som P'tit Habibi, og drives stedet som et hotell for folk som er ute etter noe spesielt.

- Utgangspunktet var aldri å leie ut, eller å drive et hotell. Men etter at vi ble oppført på nettstedet Mr. and Mr. Smith, tok det litt av. Siden kom vi i Wallpapers byguide. Nå må jeg booke tre måneder i forveien om jeg selv skal bo her, sier Hovland.

Avstanden til Norge er stor, men kanskje ikke så stor som kontrasten skulle tilsi.

- Marrakech er det nærmeste man kommer langt vekk, mener Hovland.

Arkitekt Knut Hovlands riad i Marokko

AVLANGT ROM: Huset er bygget som en hul firkant med et uterom i midten. Derfor blir rommene som kan kalles innendørs lange og smale. En dobbeltseng får så vidt plass inntil kortveggen. © Foto: Yvonne Wilhelmsen

Arkitekt Knut Hovlands riad i Marokko

BEVINGET DEKOR: Fuglemotivet er designet og utført av Hovlands kone, matstylist og fotograf Marianne Gehrken. © Foto: Yvonne Wilhelmsen

Arkitektur for ørkenklima

- Kontrastene er enorme her, mellom mennesker og levesett, men også mellom dag og natt. Dette huset er tilpasset et klima med store temperaturforskjeller, forteller Hovland.

Veggene er av mur, så på de heteste dagene er det naturlig å trekke inn i de innerste rommene der det er svalest. Når temperaturen synker er det mest aktivitet i peisestuen - det eneste rommet med oppvarmingskilde.

Ellers foregår mye av hjemmelivet ute, oppe på taket. Herfra kan man skue forbi sitt eget hus - la blikket gå seg vill i over Medinaens (gamlebyen) labyrintiske struktur, og til slutt la det slappe av på Atlasfjellenes glitrende topper.

Man må riktignok kjøre et stykke før man kan spenne på seg skiene, men Hovland føler at han har et slags hytteliv likevel.

- Livet her er litt som på hytta. Ting går saktere, og man har mer tid til hverandre.

Arkitekt Knut Hovlands riad i Marokko

TRADISJONELT OPPUSSET: Materialet tadelakt består av pusset kalk, og har vært brukt som overflate på bad i Marokko i flere tusen år. Stadig flere har gjenoppdaget denne teknikken også i Norge. © Foto: Yvonne Wilhelmsen

Arkitekt Knut Hovlands riad i Marokko

TRADISJONELT MATERIAL: Den matte, sjatterte overflaten er karakterstisk for tadelakt. © Foto: Yvonne Wilhelmsen

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!